Back to Show Business!

There’s no business like cat show business?

For the first time in over two and a half years (!) we have been able to go to a show. Optimistically 4 cats were entered, both days. Billingebygden Kattklubb has a 6 judges/240 cats show in Swegonhallen in the small village of Kvänum, some miles east of Trollhättan, Sweden.

The WesterosCat breeding project is not aimed at creating cats who become Best in Show, but we want our cats to follow the standard, and getting certificates and titles is a sign we do the right thing, working with rarer lines. Results below!

Etter toogethalvtårs utstillingspause pga covid, så er vi tilbake!

Det viser seg at vi kan være ganske optimistiske, så 4 katter ble påmeldt, begge dager. BIK har en utstilling i Swegonhallen i lille Kvänum, med 6 dommere/240 katter. Da påmeldingen åpnet ble skjema fylt ut umiddelbart, for etter to år med avlyste show ante det oss at dette ble fullt fort – og det gjorde det på 2-3 dager. Heldigvis kom vi med! Siden BIK tillater “Tidlig hemgång” der katter som ikke er Nominert til Best in Show kan forlate utstillingen i pausen, valgte vi bort overnatting med alt av ekstra utstyr som må pakkes og bæres – og kjøreturen var på rundt 2,5 timer avhengig av trafikk. De påmeldte inkluderte både fertil hannkatt og hunnkatter, og det var greit å slippe logistikken med å holde dem adskilt på hotellet. Litt slitsomt, men overkommelig.

Av de 8 bedømmelsene totalt så var det ingen jeg var direkte uenig med: kritikken peker på hva vi skal jobbe med – og generelt var alle bedømmelsene veldig positive :)

Lova og Meraxes

Drogon som er utstillingschampion CH fra før ble meldt på i klasse 7. Han har fått fine bedømmelser der før (og en dårlig en av en sur dommer), men har tapt cert. til andre konkurrenter. I helgen fikk han fine bedømmelser og tok CACIB (certificate) begge dager. Nå er han stengt fra utstillinger i Sverige inntil han tar det siste CACIB i Norge, eller et annet land og oppnår neste tittel.

Gersimi som hadde to CAC fra helt tilbake til 2019 (!) manglet det tredje for å ta sin første tittel. Hun er en F4-katt med novise/ny foundation i 4. generasjon, men har bra type og er en stor, kraftig dame, og dommerne likte henne begge dager, så hun ble Champion lørdag, og tok sitt første CACIB i neste klasse søndagen. Da syntes hun det holdt, og trakk seg tilbake og lå under teltet i buret resten av dagen – og er ikke med på noen bilder. Gjett om hun var glad for å komme hjem etterpå.

For to ungjenter var dette aller første utstillingserfaring. Lille lekne Meraxes stilte i juniorklasse og fikk fine bedømmelser, og ble EX2 etter en svært flott konkurrent som fortjent ble EX1 begge dager.

Lova (Laena) fikk masse skryt, og tok CAC begge dager, på søndag foran en konkurrent.

Jeg er sliten, men generelt er vi veldig fornøyd med helgens resultater! Det blir nok flere utstillinger framover. Yes, we are back in the show business!

Results: Saturday – Sunday

  • Drogon:  CACIB  –  CACIB
  • Gersimi: CAC/Champion  –  CACIB
  • Laena:  CAC  –  CAC
  • Meraxes: EX2  –  EX2

Mer om utstilling og regler

Drogon med helgens rosetter

 

Happy New 2022!

We wish all our friends a very happy 2022!

Vi ønsker alle våre venner et godt nytt 2022 og håper dette nye året gir mange nye muligheter.

Planer er oppdatert – Plans are updated

For 2022 håper vi på kull på flere av jentene våre. Hvilke kombinasjoner vi ender med vil tiden og kattene selv vise.

Vi kommer i alle fall til å gjenta kombinasjonen som ga de skjønne to ungene i N-kullet vårt, mellom Lila og Wyatt:

Vår vakre sølvprinsesse DeeDee blir også paret på nytt:

DeeDee

Så har vi noen vakre ungjenter som skal testes etter helseprogrammene utover året, og håper på kull etter et par av disse om alt går bra.

I løpet av 2022 vil også noen av avlskattene kastreres og søke sitt perfekte, varige omplasseringshjem.

I 2021 måtte vi ta farvel med en av våre eldste familiemedlemmer. Vi hadde også tre kull med tilsammen 8 kattunger som er til glede for sine nye hjem, eller under evaluering for videre avl hos oss.

Håp for nyåret er å få tatt flere, bedre bilder av alle kattene, at vi kan få vist frem noen av våre flotte Maine Coon på utstillinger igjen, og at det kommer noen riktig vakre kull utover.

Godt nytt år!

Screening of breeding cats – test av avlskatter

Screening: Which tests – Hvilke tester?

Nye oppdrettere spør ofte:

Hva bør jeg teste for? Hvorfor skal jeg teste for akkurat dette?

Svarene vil ofte sprike, for oppdrettere mener mye, har forskjellige erfaringer, og forteller deg forskjellig når du spør, så det er ikke alltid lett å vite hva man bør gjøre selv.

For å ha faglige retningslinjer er det derfor utviklet helseprogrammer, gjennom den uavhengige stiftelsen PawPeds. Det fins også en god del forskning som gjelder katter og avl generelt, som man kan bruke som basis for en fornuftig avgjørelse.

Her kommer en oversikt over anbefalt testing, basert på tall, forskning, og faktisk helserisiko.

Screening betyr helseundersøkelse av mange/alle individer i en rase, for å vite status og risiko for et helseproblem.

New breeders often ask:

What should we test for? Why should I test for this?

Answers will typically vary a lot, since breeders have differing opinions, experiences, and will tell you different things when you ask, so it is not easy to know what you should do.

In order to have qualified guidelines, the independent society PawPeds has developed health programmes. There is also some good research on cats and breeding in general, which makes a basis for a good decision.

Here is an overview of recommended testing, based on numbers, research, and actual health risk.

Screening means: Systematic testing of all individuals (in a breed) to check prevalence and minimize health risks.

What should we screen for?  –  Hva bør man teste?

For Maine Coon er det i hovedsak to alvorlige lidelser som fins i rasen, og generell DNA-screening man bør teste.

For Maine Coon it is mainly two serious conditions in the breed and general DNA screening one should test.

  1. HCM
  2. HD
  3. DNA-screening
  4. Total Risk
  5. Total Cost – Kostnad

HCM

HCM er en hjertesykdom som kan ramme alle katter, og der Maine Coon er en av de utsatte rasene. Avlskatter må både ha  gjentatte ultralydundersøkelser hos godkjent kardiolog veterinær, og kjent DNA-status for den mutasjonen vi vet om som øker risiko.

  • Actual risk of HCM – Faktisk risiko for HCM: around 5-15 %
  • Cost of testing – Kostnader for testingen: ca 10 000 NOK – approx 1200 €

HCM is a heart disorder that almost any cat can get, and Maine Coon is a breed at risk. Both repeated ultrasound screenings, and known DNA status for HCM1-A31P is needed.

HCM ultrasound – ultralyd

Dette er den dyreste testingen for oppdretteren, ettersom ultralydundersøkelsene med kardiologspesialist (helst PawPeds-godkjent) er dyrt, og trenger utføres 4 – 5 ganger for hver avlskatt, den siste screeningen skal gjøres etter at katten er fylt 5 år. Undersøkelsene vil beløpe seg til rundt 10 000 NOK totalt gjennom kattens liv, sjekk priser i listen over veterinærer.

This is the most expensive screening you make as a breeder, as ultrasound (echocardiogram) with a cardiologist veterinarian (PawPeds approved recommended) is expensive, and needs to be done 4 – 5 times for each breeding cat, the last screening after the cat is more than 5 years old. This will amount to about 10 000 NOK or perhaps 1200 € total for all the scans. Check prices at the List of veterinaries in PawPeds.

HCM

Note: Some breeders sell their kittens writing “Free of HCM” – this is an impossible promise or claim to make. Status NN for the HCM1-A31P mutation is good, but no guarantee for the other causes. Normal screening only once, or at young age, is no guarantee, more than half of the cases of HCM develop after the cat is 3-5 years old.

DNA status for HCM1-A31P – risk:

HCM risk from research A31P and echo

Read more about HCM

HD

Røntging for hofteleddsdysplasi bør gjøres for alle Maine Coon før de brukes i avl. Røntgingen skjer hos en dyktig veterinær som har erfaring med korrekt posisjonering, og bildene sendes inn til avlesning i helseprogrammet.

X-rays for hip dysplasia should be done for all Maine Coon before they are used in breeding. X-rays can be done by any good veterinary with experience of correct positioning. Images are sent for evaluation within the health programme.

  • Actual risk: 37 % (Low 2019)
  • Cost: 1000-2000 NOK  – approx 75 – 200 €

Paringer gjøres etter avlsanbefalinger: Grad 2 og 3 tas ut av avl, grad 1 pares kun med normale hofter. Risiko vurderes etter hver katts individuelle resultater, men også “HD index”, å se helheten i bred testing av slekten, foreldre og kullsøsken.

Matings should be done according to the recommendations: Grade 2 and 3 should not be used for breeding, and Grade 1 only mated to Normal. To assess risk, the individual result for each cat is considered, but also “HD index”, meaning seeing the public results of as many cats related to yours as possible, especially parents and siblings.

Read more about HD

DNA-screening

Minimum DNA-screening for Maine Coon er å vite status for:

Minimum DNA-screening for a Maine Coon is to know status for:

  • HCM1-A31P – actual risk around 10 % now in 2018
  • SMA – actual risk of carrier status 1-2 %, basically in known lines
  • Blood type: actual risk of B carrier status ca 15 %
  • PK-def: actual risk of carrier status 10-15 %

Additional rare diseases that can be found in the breed, included in some test panels:

  • Cystinuria SCL7A9 – actual risk of carrier status less than 1 %
  • Blood-brain barrier dysfunction MDR1 – actual risk of carrier status less than 1 %
  • Factor XII deficiency – actual risk of carrier status less than 1 %

Sjeldne sykdommer med under 1 % risk er det ingen grunn til å kjøpe separate tester for, men fins de i en pakke er det greit å vite status. I tillegg kan det være interessant å kjenne status på gener for farge, mønster og annet. Testpakken MyCatDNA inneholder alt dette og mer.

Rare disorders with less than 1 % risk are not worth buying separate tests for, but when they are included in a package, knowing status is OK. In addition it can be interesting to know status for genes for colour, pattern and more. A complete test at MyCatDNA covers all this and also much more.

Sometimes the status for a cat is N/N (negative) for the important mutations by parent status, and new testing might be unnecessary. Other times only one single test is needed, and the cost is lower.

  • Cost – Kostnad: ca 800-1000 NOK – 89-99 € (MyCatDNA)
  • Cost – Kostnad single test: ca 250 NOK – 25 €
Read more about MyCatDNA screening

Total Risk – Risiko

En oppsummering og sortering i rekkefølge etter risiko.  Summary of risk sorted by numbers and actual risk:

  • HD: Actual risk: 37 %
  • HCM: Actual risk: around 5-15 %
  • HCM1-A31P – actual risk now in 2018 around 10 %
  • Blood type: actual risk of B carrier status ca 15 %
  • PK-def: actual risk of carrier status ca 15 %
  • SMA – actual risk of carrier status 1-2 %
  • Cystinuria SCL7A9 – actual risk of carrier status less than 1 %
  • Blood-brain barrier dysfunction MDR1 – actual risk of carrier status less than 1 %
  • Factor XII deficiency – actual risk of carrier status less than 1 %
  • PKD DNA (Persian) – not found in MCO: 0 %

Total Cost – Kostnad

Å drive ansvarlig oppdrett og teste etter anbefalinger er dyrt. Hver avlskatt koster rundt 12 000 NOK i testing. Alle priser er grove overslag, og kan variere stort, men poenget kommer vel fram: Det er dyrt å være ansvarlig oppdretter.

Being a responsible breeder and testing according to recommendations is expensive. Each breeding cat will cost around 1500 € in testing. All prices are rough estimates.

  • HCM: ca 10 000 NOK – approx 1200 €
  • HD: ca 1000-2000 NOK  – approx 75 – 200 €
  • DNA-screening: ca 800-1000 NOK – 89-99 € (MyCatDNA)
  • Total:  ca 12 000 NOK  –  appr 1500 €
Helsetesting er en investering i rasens fremtid, og i helsen til kattunger som fødes i ditt oppdrett.
Health testing is an investment in the future of the breed, and in the health of the kittens born in your cattery.

For references, research and numbers, see each main article linked. DNA gene frequency from Genoscoper/MyCatDNA.

(Updated August 2020)

Hva er disse “klonene”?

Klonene

I Maine Coon-oppdrett snakkes det mye om de såkalte “klonene”. Jeg har fått lov til å gjengi en god og informativ beskrivelse av hva klonene egentlig er, fra Ulrika Olsson, PawPeds grunnlegger og mangeårig oppdretter av Maine Coon.

Klonerna

– av Ulrika Olsson, S*Ylletrollets Maine Coon

Klonerna ja … Det är så här att det föddes en drös helsyskon, (minst) 7 kullar i samma kombination, från 1979 till 1982, som blev väldigt populära på utställning. Det är dessa syskon som kallades för “The Clones”. Föräldrarna var Heidi Ho Sonkey Bill och Tanstaafl Polly Adeline of Heidi Ho. Sonkey Bill var inavlad på två “noviser”, Andy Katt of Heidi Ho som var den enda långhåriga ungen i en kull på fyra efter en korthårshona i Maryland, och Bridget Katt of Heidi Ho som kom från Florida. Dessa två noviser och deras avkommor utgör den så kallade Heidi Ho-linjen.

Polly Adeline var lindrigare “linjevlad” på en annan linje, men även hon hade 25% av Heidi Ho-linjen i sin stamtavla. Avkommorna till dessa två katter blev alltså inavlade/linjeavlade också, om än långt ifrån lika hårt inavlade som sin far.

Alle foto fra Maine Coon Heritage Site/PawPeds

 

Klonerna blev väldigt populära, framför allt på TICA-utställningarna. Deras “feral look” var spektakulär, och de var större än vad som var vanligt. (“Feral look” kom förresten in i rasen från Andy Katt of Heidi Ho, innan dess och i andra linjer var det “sweet look” som var helt förhärskande. Kan vara intressant att veta när man hör en del domare säga att en Maine coon ser för snäll eller för söt ut, att Maine coonen ska se elak ut. Det är då alltså den ursprungliga looken på rasen som man säger att är fel, vilken den egentligen inte alls är.)

Klonerna vann alltså på utställning en massa, och det gjorde att många uppfödare ville ha en egen “klon”. Eller två. De som inte kunde få en “klon” skaffade sig istället en avkomma till en “klon”, eller kanske med lite tur någon katt som var inavlad på kloner till och med.

Som vanligt trodde folk att om lite av klonerna var bra så skulle mycket av klonerna vara ännu bättre. Man parade avkommor till kloner tillbaka på sina klon-föräldrar. Man parade klon-avkommor med andra kloner, och avkomman där med avkomman till en klon, etc etc.

Klonenes stamtavle – Pedigree of the “Clones” – Klikk for å komme til tavlen i PawPeds

 

Tre exempel på de stamtavlor som åstadkoms:

(Klikk kattens navn for å komme til PawPeds stamtavler)

Meunerie Thaddeus C of Donnahugh

I P2 har du klonen Heidi Ho Lovey Mero of Meunerie.
I P3 är klonen Heidi Ho Just Plain Bill Katt.
I P4 hittas klonen Heidi Ho Percival of Meunerie fyra gånger och klonen Heidi Ho Molly B. of Tanstaafl en gång.
68,8% av stamtavlan kommer från klonerna.

Willowplace Anna Arabella

I P3 klonerna Heidi Ho Richard III of Charmalot och Heidi Ho Molly B. of Tanstaafl.
I P4 klonerna Heidi Ho Molly B. of Tanstaafl och Heidi Ho Richard III of Charmalot två gånger var.
50% av generna kommer från klonerna.

MtKittery Cooper

Klonen Heidi Ho Aurora of MtKittery ligger 2 gånger i P2, 1 gång i P3 och 1 gång i P4.
68,8% av generna kommer från klonerna.

 

Så här såg det alltså ut. Och katter med denna typ av stamtavlor parade man sedan med varandra. Andra linjer som fanns blev åsidosatta och deras gener förlorades i rätt stor utsträckning. Det blev alltså lite av en genetisk flaskhals här!

Idag kommer väl ca 30-35% av genpoolen på maine coon från klonerna. Till detta får läggas andra avkommor till Sonkey Bill, och Polly Adeline hade en kull med en annan hane av rena Heidi Ho-linjer också. Dessa katter var förstås nära släkt med klonerna och användes också de rätt flitigt.

Självklart ledde denna överanvändning av en viss linje till problem i rasen. Alla katter bär ju på någon svaghet, och det gjorde också Sonkey Bill och Polly Adeline. Sonkey Bill dog knall och fall av kardiomyopati, av allt att döma hypertrofisk, vid 6 års ålder. Polly Adeline mådde finfint, men det såg ut som om de fall av plattbröst/pectus man fick hos många kattungar i mitten av 1980-talet kunde härledas till henne och till hennes far. Henne ägare lät kastrera henne av denna anledning. Och det är klart, om man börjar överavla på det här viset på enstaka katter så sprids ju deras individuella svagheter till massor av individer, och sedan dubbleras det på dessa svagheter. Så får rasen som helhet ett problem, istället för att det hela stannade som en liten svaghet/brist hos en enskild katt och några av dess avkommor, vilket antagligen inte skulle ha lett till några problem alls just eftersom det inte skulle ha dubblerats och uppförstorats.

När det upptäcktes hur stor dominans klonerna hade fått i vår genpool började man titta på hur man kunde begränsa skadan så gott det gick. Helt kan man ju inte eliminera denna genetiska flaskhals utan att ta in massor med noviser. Och noviser kan alltid tas in senare, lite successivt. Men det som var mest akut var att försöka ta vara på det som fanns kvar av andra etablerade gamla linjer. Katter med låga andelar kloner i sina stamtavlor och höga andelar av andra linjer. Det fanns då rätt skapliga variationer i klonandelar hos olika katter och linjer (det finns fortfarande ordentliga skillnader, men dessa skillnader krymper med tiden). Det gällde att tillvarata dem med låga klonandelar och vara mer sparsam med att använda katter med de högsta klonandelarna innan allt med tiden blandas ihop och alla hamnar på samma, rätt höga klonandel. Om vi kunde använda de “lågklonade” lite mer skulle denna slutliga klonandel i rasen som helhet kunna bli lite lägre, den genetiska variationen större. En medveten fokusering på detta var extra nödvändig eftersom katterna med höga andelar kloner i stamtavlorna fortsatte att gå bäst på utställning. Man fick helt enkelt lov att offra en del av den nu önskade typen och storleken (katterna var mindre tidigare, innan klonerna fick så stort inflytande, och de var även något kortare i huvud och kropp) för att främja rasens genetiska variation, och därmed dess framtida förutsättningar att hålla sig frisk och sund.

Parallellt med detta har man velat påbörja arbetet med att ta in lite noviser i aveln för att förbättra den genetiska variationen i rasen på det viset.

Alltihop handlar alltså om ett långsiktigt hälsoarbete. Det är inte så att en katt med lägre andel kloner automatiskt är en friskare katt än en med högre andelar kloner. Däremot kan en katt med låga klonandelar bidra till att öka den genetiska variationen i rasen, tack vare de andra, mer ovanliga, linjerna/generna den katten bär. Och av den anledningen kan katten långsiktigt bidra till en bättre hälsa för rasen i stort.

Stor takk til Ulrika for tillatelse til å legge ut teksten!

S*Ylletrollet på Facebook

Klonene i dag

De fleste katter som vinner på FIFe-utstillinger i dag har mellom 35 % og 40 % kloner.

De som regner seg som outcross-oppdretter  jobber i hovedsak med katter og kombinasjoner der klonene ligger under 20 %. (Fra PawPeds/Maine Coon Heritage Site, Outcross catteries list.)

Les mer om avl, innavl og genbase i rasen:

Hva er dette med lav innavl?

Innavl og genetisk variasjon

Avlstrategier – Breeding Strategies

WesterosCat Breeding Philosophy

Maine Coon articles – PawPeds

 

 

Ideell alder for kattunger – ideal age

Fins en ideell alder for når kattunger er mest klare for å flytte til sitt nye hjem?

When are kittens ready to move to their new homes?

Article in Norwegian – see link to research paper in English below.

Gjennom tidene har det vært stor forskjell i hva man anser som ideell alder for å flytte kattunger bort fra mor og kullsøsken, og til nytt hjem. I “gamle dager” trodde mange at 8 uker gamle kattunger kunne flyttes, i dag er minstealder 12 uker:

Mattilsynet skriver:

Kattunger skal ikke leveres før de er tidligst 12 uker gamle. Frem til denne alderen trenger de å være sammen med mor og søsken for å utvikle seg normalt.

Hvorfor trodde folk 8 uker var bra nok?

Det er vanlig at mor slutter å die kattungene når de er rundt 8 uker, selv om mange kattemødre lar ungene få noe melk lenge etter dette også. Fra 8 ukers alder spiser kattunger mat og kan klare seg på det. Dessverre var det da slik tidligere at man trodde det var greit å ta ungene fra mor i den alderen.

Det vi vet i dag er at mat og melk ikke er det eneste behovet en kattunge har fra mor. Det meste av læringen om katters atferd skjer i perioden kattungen er 8-13 uker gammel.

I perioden fra kattungen er 8 til 12-13 uker vil en god kattemor avvise ungen og øve den til selvstendighet, og ta ungen tilsynelatende hardt om den har oppførsel som ikke skal tolereres. Dette er viktig oppdragelse slik at katten skal bli en god, trygg og sosial katt!

Ny viten om ideell alder

I dag vet vi altså mye mer, og kravene til dyrevelferd er høyere enn før. Forskere i Finland har nylig publisert en forskningsstudie som forteller oss mer: Hvilke problemer oppstår når man tar kattene fra mor for tidlig, og hvilken alder er den aller mest ideelle for kattunger til å flytte til sine nye hjem?

Forskerne har kommet fram til at kattungen bør være 14-16 uker gammel før den flytter!

Her er de viktigste fra resultatene:

  • Generell aggresjon hos kattene øker om de tas bort fra mor før 12-13 ukers alder
  • Risiko for aggresjon overfor mennesker stor for kattunger tatt fra mor før 8-10 ukers alder, men liten for kattunger tatt fra mor etter 14-15 ukers alder, og enda mindre om voksen
  • Risiko for aggresjon overfor andre katter er lavere for kattunger tatt fra mor etter 16 ukers alder
  • Risiko for overdrevent stell og vasking stor for kattunger tatt fra mor før 14-15 ukers alder
  • Risiko for ullsutting[1] stor for kattunger tatt fra mor før 12-13 ukers alder, liten for katter tatt fra mor som voksen
  • Risiko for skyhet overfor fremmede var lik for alle katter uansett alder de ble tatt fra mor
  • Risiko for alle problemene er mye høyere for kattunger tatt fra mor før 8-9 ukers alder

 

WesterosCat E-litter 7 weeks old

Seriøst katteoppdrett bra for katters velferd

Om du kjøper en rasekatt fra en seriøs og registert oppdretter, vil kattungene alltid være minimum 12 uker gamle, og som oftest 13-16 uker når den er flytteklar. Oppdretteren vil ha brukt mye tid og energi på å sosialisere kullet.

Kattunger fra seriøse oppdrett er også vaksinerte – les mer om vaksiner og hvorfor de er viktige for alle katter.

For folk som har uønskede og tilfeldige huskattkull er det dessverre ofte ikke alltid slik. Da er det typisk at man heller vil ha kattungene ut av huset så tidlig som mulig, og ikke ønsker spandere bra fôr, kattesand, vaksiner og stell helt til kattene er 12-16 uker. Kattunger på 9-10 uker spiser like mye som en voksen katt!

For kort tid med mor og søsken kan forklare hvorfor mange som skaffer seg katt etter hvert opplever katten som problematisk, og til slutt kvitter seg med den fordi den er redd og aggressiv. Mange av kattene havner til slutt på gata og må klare seg selv. Det er en av årsakene til at det dessverre fins titusener av hjemløse katter i Norge.

Om du kjøper katt av en seriøs oppdretter kan du dermed bidra til bedre kattevelferd for katter i Norge. En godt sosialisert katt med vennlig og tillitsfult gemytt vil være et godt familiemedlem hele sitt 12-18 år lange liv.

Les: “Før du kjøper Maine Coon

Sources – Kilder

Ahola. 2017. “Early weaning increases aggression and stereotypic behavious in cats” In: Scientific Reports,(Article number: 10412, 2017) doi:10.1038/s41598-017-11173-5

Mattilsynets veileder om hold av katt.

1. “Ullsutting”, at katten har et sterkt behov for å sutte på ull, handler om at den ble tatt fra mor så tidlig at den fremdeles har suttebehov.

Longhair genes – langhårsgener

The natural coat for the domestic cat is shorthair. However many cat breeds have developed longhair coats.

There are 4 different types of mutations in the FGF5 gene, that give longhair cats:

Type Mutation Found in Breeds
M4 A475C All longhair and semilonghair
M3 474delT Maine Coon, Ragdoll
M2 C406T Norwegian Forest cat
M1 ins356T Ragdoll

Maine Coons are known to have two of these longhair genes in their population: M3 and M4. It is unknown if the other types also exist in Maine Coon. There is also a 5th longhair mutation in Maine Coon, still not discovered.

The Maine Coon standard (the original) says:

The fur on the front shoulders is short and should become gradually longer along the back towards the tail, ending in a shaggy, heavy coat on the “britches”. The sides of the cat’s coat should gradually get longer until the stomach is reached, where it should be long and full. A full ruff is not expected, however, there should be a slight frontal ruff beginning at the base of the ears. The fur on the tail should be long and full. Feet should be tufted. Coat should be fine, heavy, lustrous, and should fall smoothly. A slight undercoat may be carried. This is the optimum coat and will vary with climate.

As many have observed, Maine Coons have quite a bit of variation in coat length and texture.

Since a cat inherits one copy of the gene from each parent, the possible longhair combinations for MCO are:

  • M3/M3
  • M3/M4
  • M4/M4

It is uncertain how much these differences actually influence each individual cat’s coat type. We do know that within the Maine Coon breed, the variation in coat length and structure is quite large.  Actual coat types are obviously also decided by many other genes. Some also believe colours have an influence.

Laboratories that do testing of longhair types:

  • MyCatDNA/Genoscoper
  • VGL/UC Davies
  • Labogen/Laboklin

 

Our cats:

We do extensive DNA-testing of most of our cats, and this is what we know of their coat type. What I describe as “all-weather coat” is a bit more coarse and greasy with more protection, and also a little less silky than the softer coats – unless just bathed. Cats also typically develop more wooly coats after neutering.

Name Type EMS Description
Hieronymus M4/M4 MCO e 09 Very long coat, lots of underwool
Viggo M3/M3 MCO n 22 Medium long all-weather coat
Suki M3/M3 MCO n 09 24 Medium long extremely silky
Olenna M3/M3 MCO a 22 Medium long, soft silky plush quality, developed late
Arya M3/M4 MCO n 09 22 Still a bit short all-weather coat
Aegon M3/M4 MCO n 09 22 Medium long all-weather coat
Betzy M3/M3 MCO f 09 22 Medium long all-weather coat
Brie Mx/M3 MCO f 03 22 Medium long, very silky
Fleming M4/M4 MCO n 22 Quite long, all-weather coat
William M3/M3 MCO e 03 23 Medium long fluffy, all-weather coat
Daenerys M3/M3 MCO a 03 22 Fairly short, soft silky plush like grandmother Olenna
Drogon M3/M4 MCO n 09 24 Medium length, very silky like mother Suki

Other factors that can influence coat type: Colours and patterns. Some people say dilute, especially blue, have coats the get matted more easily, others believe to see this in silver and smoke. Traditionally brown tabbies are said to have the easiest coats to care for.

To show or not to show

Katteutstilling – er det noen vits i?

Mange dyrevenner har fått med seg Jemima Harrisons BBC-dokumentarer “Pedigree Dogs Exposed” om rasehunder og utstillinger, med avsløringer av grovt uforstandige oppdrettere, og poengtering av hvilke helseskader overdreven fokus på utseende og utstilling kan få for våre kjæledyr.

Utstillinger er i grunnen “missekonkurranser” – alt som teller der er hvordan man ser ut. For de elskede kattene våre, som er kjære familiemedlemmer, så har utseende lite å si, det er gemytt og personlighet, og at kattene er friske, som er det vesentlige.

Hvorfor stille ut kattene?

Noen fordeler:

  • møteplass for oppdrettere og katteinteresserte
  • mulighet til å treffe kattene og eierne man vurderer samarbeid med i avlen
  • mulighet til å se katter fra sjeldnere raser
  • få tilbakemelding på avlskatters type sammenlignet med standarden, som ledd i vurderingen av videre avl og kombinasjoner
  • viktig “observasjonsfase” når man skal starte med oppdrett, for å se hva andre som har rasen er opptatt av
  • hyggelige folk og interessante samtaler – moro å treffe andre med samme rase

 

Noen ulemper:

  • sterkt fokus på vinnerkatter som ofte har mer “ekstrem” type enn vanlig i rasen
  • type-fokus vrir avlen i ekstrem retning, iblant også til helsemessig ulempe for kattene
  • kattenes helse har ingenting å si, utover at de ikke skal vise tegn på smittsom sykdom for å komme inn på utstilling
  • konkurranseelementet kan føre til dårlig stemning og feil fokus for enkelte (selv om det heldigvis er sjeldent)
  • katter som ikke oppnår god bedømmelse blir regnet som “stygge” eller kjedelige
  • ulne standarder, trynefaktor, kameraderi og dommeres personlige preferanser gjør at resultatene kan bli noe tilfeldige
  • lange utstillingsdager på gjerne 12-14 timer
  • utgifter til reise og overnatting i tillegg til selve påmeldingen
  • arbeidskrevende å showbade kattene som forberedelse til show

“Rasetypisk” – hva er det?

Begrepet rasetypisk brukes av mange oppdrettere som et kvalitetsstempel. Men hva betyr det egentlig? Det vil bare si at katten har et utseende som stemmer godt overens med det som beskrives i standarden,  – eller – at en dommer på utstilling vil gi en god bedømmelse av denne kattens utseende.

Maine-katt eller “Euro-Coon”?

Kattene i Maine som er grunnlaget for rasen har og hadde et mye mer “vanlig” utseende enn de Maine Coon man ser på utstillinger i Europa i dag. De opprinnelige kattene var store og bamsete, men hadde hverken så digre og høye ører, eller så markert hake og snuteparti (“boks”) som mange ønsker på Maine Coon i FIFe i dag.

Flere amerikanske oppdrettere som ønsker bevare den opprinnelige Maine Coon-rasen misliker utviklingen i Europa, og kaller de ekstreme europeiske showkattene for “Euro Coons”. De har lite til felles med den opprinnelige rasen som oppsto naturlig i Maine og omkringliggende stater i nordøstre USA og tilgrensende deler av Canada.

Maine US

Staten Maine i USA

Les mer om rasens opprinnelse og historie her

Avlsmål og utstilling

Mål og hovedfokus for oppdrettet vårt er helse. Westeros Maine Coon ønsker jobbe for at genbasen i rasen holdes mye større enn den er for de fleste europeiske Maine Coon i dag. Vi ønsker også jobbe for å bevare den opprinnelige kattens utseende og type, og ikke bidra til “mer-og-mer”-avlen som forandrer rasen til en ekstrem katt helt ulik de gamle Maine Coon.

Våre avlsmål går dermed på tvers av målet om “rasetypisk” utseende, som i praksis kan bety ganske ekstremavlede katter.

Utstillinger:

  • bare utseende teller, ikke innavlsgrad, helsetester og generelt friske linjer
  • dommere velger ofte ut helt ekstreme katter som er langt fra de opprinnelige kattene i Maine

Våre avlsmål:

  • lavinnavl ifølge moderne populasjonsgenetikk, bredde i genbasen og helsetester etter PawPeds helseprogram
  • utseende mer som de opprinnelige amerikanske kattene, og ikke ekstremtypede katter

Er det da noen vits i å dra på utstilling, der våre “moderattype” katter skal konkurrere og bli sammenlignet med katter som er avlet fram først og fremst for å være “rasetypiske”? Våre katter har stort sett ingen sjanse til å komme videre fra grunnbedømmelsen og iblant vil de nok også bli vurdert til ikke å holde 88 poeng (av de maksimalt 100) og ikke engang bli vurdert til Excellent.

Tross dette drar vi avgårde iblant til utstillinger, for å få en dommers vurdering av hvordan han/hun evaluerer kattens utseende mot standarden. Dette kan være nyttig for å bli oppmerksom på kattens eventuelle utseendemessige svakheter, men vi tar mindre hensyn til dette i selve avlen og kombinasjonene; helse og innavlsgrad, og gemytt, blir prioritert først.

Rundt 90 % av all aktivitet i regi av katteklubbene og NRR handler om utstillingene. For å holde kontakt med miljøene må man altså delta på utstillinger. Enn så lenge stilles våre katter ut sporadisk.

 

Hips – HD og myter

Maine Coons are at risk for Hip Dysplasia. In this page some myths about HD are debunked.

(article updated November 2021)

Maine Coon er en rase som har risiko for hoftedysplasi – HD. Dessverre sirkulerer en hel del myter om HD, som ikke bare er feil, men som gjør at folk lar være å røntge på grunn av misforståelser og feilinformasjon. Her tar vi for oss mytene:

Myter om HD  –  Myths about HD

– HD er ikke arvelig.

Galt. HD er kjent både hos menneske, hund og andre arter, og det er arvelig. Noe forskning på hund viser at miljøfaktorer kan forverre og påvirke graden av HD (Krontveit 2012), men utgangspunktet er genetisk. Hos hundevalper fins muligens en sårbar periode rundt 3-4 uker, som kan påvirke om en hund som er disponert senere utvikler hofteproblemer (Beuchat, ICB). Hos katt er avviket i hoftene tilstede allerede ved fødselen (Perry 2016).

Statistikk fra PawPeds viser at HD hos katt har mye høyere grad av arvbarhet (heritability) enn HD hos mange hunderaser. En ny studie på over 5000 røntgede MCO viser at det er sterk arvbarhet for HD i rasen, og at seleksjon på gode hofter over flere generasjoner gir gode resultater (Low 2019).

– HD is not genetic/hereditary.

Wrong. HD is known in both humans, dogs and other species, and it is hereditary. One study for dogs shows that environmental factors can worsen and increase the degree of HD (Krontveit 2012), while the basis is genetic. For dog puppies there is possibly a vulnerable period around 3-4 weeks age, that will influence if a dog predisposed for hip problems will later develop hip problems (Beuchat, ICB). For cats the anomaly in the hip is present already at birth. (Perry 2016).

Statistics from PawPeds show that feline HD has a higher degree of heritability than HD in many dogs. A new study of over 5000 radiographs for MCO shows that heritability is strong for HD in the breed, and that selecting for good hips over generations give good results (Low 2019).

 

– Det er ingen vits å røntge en katt som kan hoppe opp på bord og løper og herjer.

Galt. De aller fleste yngre katter med selv alvorlig HD vil fint løpe og hoppe. De gjør alt de kan for å skjule svakheter, og det er faktisk svært sjelden at man kan oppdage HD hos en ung katt basert på fysiske, kliniske symptomer. Det vanligste er å oppdage endring i atferden først, at katten blir mer innadvendt, forsiktig overfor andre katter eller aggressiv overfor andre katter. Noen vil vise at de ikke liker at man tar på bakparten til katten.

– There is no point in doing x-rays for a cat who can jump tables and can run crazy.

Wrong. Most young cats with even serious HD can run and jump without any problems. They will do all they can to hide any weakness, and it is actually very rare to be able to discover HD in a young cat based on physical, clinical symptoms. The most common is to discover a change in behaviour first, that the cat becomes more introvert, careful toward other cats, or aggressive towards other cats. Some cats will show dislike of touch on their hind parts, back and hindlegs.

 

– Det er ingen vits i å røntge en katt under 3 år.

Galt. Anbefalt alder er minst 10 mnd (PawPeds) eller 12 mnd (OFA) og alltid før katten brukes i avl – dvs innen 18 mnd alder for de fleste. Les egen artikkel om anbefalt alder og hvorfor det er slik.

– There is no point x-raying a cat under 3 years of age.

Wrong. The recommended minimum age is 10 months old (PawPeds) or 12 months old (OFA) and always before the cat is used in breeding. – i.e. within 18 months for most cats. Read separate article about recommended ages and why these are set.

 

– Alle veterinærer kan lese av hofterøntgenbilder.

Tja. Enhver veterinær og enhver erfaren oppdretter vil lett se forskjell på perfekte hofter og hofter med alvorlig HD. Men lang erfaring fra hofterøntgen på hund både i kennelklubbene og i OFA viser at man bør ha spesialister som avleser på samme måte for å få mest mulig korrekte og sammenlignbare resultater.

Det vanskelige er å avgjøre de som ligger i grenseland mellom forsvarlig å bruke i avl og ikke forsvarlig.

HD hos katt har et annet uttrykk enn hos hund, med grunne hofteskåler som viktigste faktor, ikke luksasjon av hoftekulen. Evaluering må gjøres ut fra andre kriterier enn HD hos hund (Keller 1999, Perry 2016), så spesialist med erfaring på katt er viktig.

– All veterinaries can evaluate hip x-rays.

Well.  Any veterinary and any experienced breeder will easily see the difference between perfect hips, and hips with serious HD. However long experience with hip x-rays for dogs in the Kennel clubs and in OFA show that we need orthopedic specialists who evaluate consistently over time to get the most correct and comparable results.

The challenge is to decide for those results that are in between  acceptable for breeding and not acceptable.

HD in cats are expressed differently than for dogs, with shallow acetabulum as the most important factor, not luxation of the femor head. Evaluation must therefore be done after different criteria than HD in dogs (Keller 1999, Perry 2016), so having a specialist with experience with cats is essential.

 

HD normal

Cat with normal hips

– Bare katter med perfekte/normale hofter bør brukes i avl.

Galt. For Maine Coon viser tallene (over 8000 katter røntget i PP og OFA gjennom 20-30 år) at mellom 25 og 37,4 % av alle MCO  har HD i en eller annen grad. Dette er altfor mange til at alle som har lett HD kan tas ut av avl; det vil skade genbasen. Rådet er derfor at kun de med moderat og alvorlig grad (grad 2 og 3) tas ut av avl, de med mild grad (grad 1) pares med katt som har normale hofter. Om man er usikker på skillet mellom mild og moderat og innafor til avl, så er det viktig å se på resultater for alle nære slektninger for et helhetsbilde av risiko.

– Only cats with perfect/normal hips should be used in breeding.

Wrong. For Maine Coon the numbers show (over 8000 MCO x-rayed and evaluated in PP and OFA through 20-30 years) that between 25 and 37,4 % of all Maine Coons  have HD to some degree. This is a far too high number for all cases even with slight problems to be taken out of breeding; it would hurt the gene pool too much. Therefore the advice is that only those with moderate and severe degrees (Grade 2 and 3) are removed from breeing, those with a milder form (Grade 1) can be mated to cats with normal hips. If we are undertain of the distinction between mild and moderate and acceptable for breeding, then looking at results for all close relatives is important to get a larger picture of overall risk.

 

– Når foreldrene begge har normale hofter vil alt avkom også ha det.

Galt. Årsaken er at man regner HD for å arves polygent recessivt. Det betyr at katter som selv har bra hofter kan være bærere av gener som gir dårlige hofter, og i kombinasjon med en annen katt som bærer samme feil kan kattungene utvikle HD. Dette er årsaken til at:

  1. flest mulig katter bør røntges for å vite status for så mange som mulig i slekten til avlskattene (HD-indeks, Indrebø 2013),
  2. innavl generelt er ekstra skadelig siden det får fram de recessive genene som fins i en rase, og
  3. et offentlig helseprogram der alle HD-resultater er åpne for alle er essensielt slik at alle kan finne bred informasjon – også den dårlige
– When both parents have normal hips all offspring will also get normal hips.

Wrong. The reason is that HD is considered polygenetic recessive. This means that cats who themselves have good hips can be carriers of genes/mutations that give bad hips, and in combination with another cats carrying the same mutations could give offspring which will develop HD. This is the reason that:

  1. as many cats as possible should be hip x-rayed to know status for as many as possible in the family of each breeding cat (Breeding Value, HD-index, Indrebø 2013),
  2. inbreeding in general is particularly dangerous since it will double the recessive genes that a breed has in the gene pool, and
  3. a public health programme where all HD-resultats are open for all breeders to find is essential so that every breeder can get broad information – also the bad one.

 

– Patellaluksasjon er bare et problem hos små hunderaser og har ingenting med hofteproblemer å gjøre

Galt. Dessverre ser man at PL fins hos Maine Coon, og det er en viss korrelasjon (sammenfall) med HD – hofteproblemer (Smith 1999). PL-status kan en trent veterinær (NKK-godkjent veterinær) avgjøre gjennom klinisk undersøkelser. PL vil komplisere sykdomsbildet for en katt med HD og begrense muligheter for behandling. 

– Patellar luxation is only a problem for small dog breeds and has nothing to do with hip problems

Wrong. Unfortunately PL is found in Maine Coon, and there is a certain correlation (found together) with HD – hip problems (Smith 1999). PL-status can be evaluated by a trained veterinarian (Kennel clubs will often have a list of certified experts) through a clinical examination of the cat. PL will complicate the overall symptoms and problems for a cat with HD and set limits for possible treatment.

 

– Avlesing hos OFA og PawPeds er like bra

Nja. Begge systemer vil oppdage de verste tilfellene som aldri bør brukes i avl. Det er likevel en del viktige forskjeller på disse to systemene for avlesing:

OFA:

  • katten må være over 2 år  for å få avlesning av 3 ortopeder og endelig resultat
  • avlesning før 2 år av én ortopedspesialist, Dr. G. Keller, preliminary resultat: Fair, Borderline og Mild skal ikke brukes i avl, men røntges på nytt etter 2 års alder
  • ca 30 offentlige HD-avlesninger i året for MCO, i tillegg ca det dobbelt skjulte – 3215 HD-avlesninger for MCO totalt pr 2018
  • resultater er private og offentligjøres bare hvis de er bra, og/eller eiere ber om det; hovedprinsipp er at dårlige resultater skjules
  • avlsanbefalinger er vage og sier egentlig bare at man skal avle på gode hofter
  • avlesningen koster $ 35/40 (ca 350-400 NOK) og kan nå betales online

PawPeds:

  • laget for og tilpasset katt og forskjellene i anatomi
  • endelig resultat fra katten er 10 mnd, unntatt der det observeres slappe ledd
  • fast avleser for konsistente resultater (Elisabeth Ball fra våren 2020)
  • ca 300 HD-avlesninger i året for MCO – over 5000 HD-avlesninger totalt pr 2019
  • åpent helseprogram der alle resultater er offentlige, til nytte for oppdrettere over hele verden
  • gir klare og entydige avlsanbefalinger
  • avlesningen koster 150 SEK (ca 140 NOK)
– Evaluation with OFA or PawPeds are equally good

Well. Both systems will discover the very bad hips and cats that should never be used for breeding. There are however some important differences between these two evaluation systems:

OFA:

  • the cat must be over 2 years old  to get an evaluation by a board of 3 orthopedists and a final result
  • evaluation before 2 years age is done by one orthopedic veterinary Dr G. Keller, a preliminary result: Fair, Borderline and Mild should not be used in breeding, but have new x-rays after 2 years age
  • ca 30 public HD evaluations for Maine Coons every year, and alround the double hidden evaluations – 3215 HD evaluations for MCO total by 2018
  • resultats are private, and are only set public in the database if they are either good, or the owners specifically ask for them to be public; the main principle is that bad results are hidden
  • breeding recommendations vague and basically say breed good hips
  • evaluation cost $ 35/40 and can now be paid online

PawPeds:

  • created for cats and adjusted to differences for feline anatomy
  • final result from the cat is 10 months old, except where laxity is observed
  • one expert to evaluate all images, for consistency of results (Elisabeth Ball from spring 2020)
  • ca 300 HD evaluations for Maine Coon every year – over 5000 HD evaluations for MCO total by 2019
  • open health programme where all results are public, and useful for breeders worldwide
  • has clear and consistent breeding recommendations
  • evaluation cost 150 SEK (ca 15 €) that is paid through international bank transfer IBAN/SWIFT

 

 

Kilder og referanser i hovedartikkelen om HD

Oppdatert mai 2022

Hva er dette med lav innavl?

What is this about low inbreeding?

Read more about why a broader gene pool is important for Maine Coons.

Etter flere negative erfaringer med helseproblemer for kattene våre, er vi bestemte på at det må jobbes med genetisk variasjon for rasen. Mange oppdrettere mener at “å avle på friske dyr” alene er nok, men vitenskapen er klar på at det alene ikke holder i det lange løp. Maine Coon har dessverre noen helseproblemer, og for å arbeide mot en friskere rase uten for høy andel av disse sykdomsgenene, så må vi ha bred genbase, og lavere totalinnavlstall.

Genetikere sier at:

Beregnet innavlsprosent over tid i en rase som helhet, skal ikke overskride 6,25 %

Gjennomsnittlig har Maine Coon innavlsprosent på 15 %. Dette betyr at de fleste vanlige Maine Coon er nærmere genetisk slekt med hverandre enn om alle var halvsøsken. Genbasen er på sikt for liten, og rasen vil bli mer utsatt for sykdommer.

  • Innavlsprosent for en paring mellom søskenbarn: 12,5 %
  • Innavlsprosent for en paring mellom bestefar/barnebarn: 12,5 %
  • innavlsprosent for en paring mellom halvsøsken: 12,5 %
  • Innavlsprosent for en paring mellom helsøsken: 25 %

Om man vil forbedre helse og egenskaper til en rase, må man ha genetisk variasjon, ellers er det ikke forskjeller å velge fra.

Det er viktig å følge helseprogrammene og kun bruke testede katter i avlen, slik at vi får bukt med HD og HCM, men en stor nok genbase er vel så vesentlig.

Hvorfor er det slik?

Forklaringen ligger i de første tiår fra rasen begynte bli registrert i stambøker. Noen få av kattene ble veldig populære, og overbrukt i avl. Det ble foretatt en rekke med veldig tette paringer, og resultatet er de kattene man kaller “klonene” født mellom 1978 og 1982. Disse preger genpoolen til rasen i altfor høy grad.

Hva er egentlig “klonene”?

Les vår artikkel om innavl og genetisk variasjon

Det fins enda mer om historien til rasen på sidene til Maine Coon-ringen, med fotografier av de første Foundation-kattene og de såkalte “klonene”.

Klonenes stamtavle - Pedigree of the "Clones"

Klonenes stamtavle – Pedigree of the “Clones”

 

2021: New Year, New Hopes!

Happy New 2021! The year 2020 will never be forgotten by anyone living through it. For us at WesterosCat it has been the first year without kittens since we started breeding. Plans for 2021 are however optimistic, and we have the possibility for up to four different litters/combinations, depending on heats and how the males are ready. 2020 er et år få av oss vil glemme, og i Westeros-oppdrettet er dette vårt første år uten kull! Den eneste paringen vi håpte på resulterte dessverre ikke i kull. Planene for 2021 er derimot optimistiske, med opptil fire forskjellige mulige kombinasjoner, avhengig av hvilke hunnkatter som løper og tar seg, og hvilke hanner som er klare for paring. Our plans are updated DeeDee and Gersimi out in the snow: Vi håper 2021 bringer vakre DeeDees første kull. Store Gersimi har pause fra avl inntil Suprelorin-implantatet går ut. Nydelige Lila (Helaena) blir forsøkt paret igjen, hun er over to år nå og det er på tide hun får sitt første kull, så håper vi det lykkes denne gang. I tillegg kan det hende våre to eldste jenter Daenerys (Neris) og Olenna får sine siste kull i år.  Vi får se! Olenna som blir syv år i februar har allerede blitt tipptippoldemor med kull født hos Van de Kerselaar-oppdrettet i Belgia. Så håper vi at minst ett av årets kull vil være etter vår nye rødgutt Strictly Coons Wyatt! Husk å følge vår Facebook-side: WesterosCat Maine Coon. Godt nytt år 2021!

Read more

To forsiktige jenter søker nye hjem

Iona og Kiera trenger nye rolige hjem hos kattevante folk De omplasseres hver for seg, og bør i starten få være enekatter. Oppdatert: Kiera og Iona har nå begge flyttet. Begge trenger: tålmodige voksne eiere som har erfaring med katt ingen småbarn eller andre dyr i hjemmet landlig hjem med gode, trygge utemuligheter fire-fem ukers prøvetid før vi gjør flyttingen endelig Iona og Kiera er begge: kastrert fullvaksinert ID-merket forsikret, polise overtas av nye eiere flytteklar når rett hjem dukker opp Iona er en søt og rar liten pusejente på halvannet år, som har behov for tålmodige eiere og trygt uteliv. Hun omplasseres som enekatt til eiere som har erfaring med katt. Hun trenger et rolig og landlig hjem med gode utemuligheter uten trafikk, ingen småbarn eller andre dyr i hjemmet. Hun er bruntabby med hvitt og har ofte et overrasket uttrykk, og verdens mykeste silkepels. Hun er født 21. desember 2018.   Kiera er blåskilpaddetabby med hvite poter, vakkert utseende, og hun fyller et år i oktober. Hun ble beholdt med tanke på å evalueres for videre avl, men er dessverre engstelig av seg, så hun blir nå kastrert og må få flytte til et roligere hjem uten fertile katter. Hun har dessverre også uvanen med å gnage på tilgjengelige ledninger, så i starten må hun passes godt på og miljøet hennes sikres så godt det er mulig. Hun er født 6. oktober 2019. Oppdatert: Kiera har flyttet. Om dere tror dere kan være rett hjem for noen av disse jentene:  Ta kontakt med oss på epost med informasjon om hvem dere er, hvor dere bor, boforhold, familiemedlemmer og erfaring med dyr, så finner vi ut om dere kan passe. Når vi finner det rette hjemmet, så tar vi en prøveperiode på minst 4 uker, for å se om…

Read more

K-kull og omplasseringer

Vårt vakre K-kull er blitt 12 uker gamle. De er fjerde generasjon Westeros-katter, og etter litt endringer i planer så har vi nå noen ledige kattunger. De er reiseklare 31. januar. Vi har også voksne katter til omplassering. Kaja (den vakre), Kit Harington (den livlige) og Kermit (den kosete) er ledige for de rette hjem. Les mer på kullsiden og se flere bilder på hver katts side. Kristofer Hivju og Karlon Stark er under evaluering for avl, og en av dem blir ledig. K-kullets foreldre Gersimi og Pajazz: Voksne omplasseringer Gilly er tante til K-kullet og veldig opptatt med å stelle ungene, og drømmer nok mest om å få flytte sammen med en av dem, “på kjøpet”. Hun er kosete og leken og en vakker Maine Coon, og er kastrert fordi hun har en ørliten krok ytterst på haletuppen, noe som ikke er ønskelig i avl. Gilly er sosial og kan ikke være enekatt. Trygge utemuligheter er en fordel, men ikke et krav. William og Betzy må få flytte sammen. Nytt hjem må  ligge på strekningen Østfold-Oslo, og ikke ha andre dyr eller småbarn. De skal følges opp med rutinemessige hjerteundersøkelser siden de har avkom (betales av oppdretter). Iona er en spesiell og rar katt som har behov for tålmodige eiere og trygt uteliv. Hun omplasseres som enekatt eller sammen med Gilly til tålmodige eiere som har erfaring med katt. Hun trenger et rolig og landlig hjem med gode, trygge utemuligheter, ingen småbarn eller andre dyr i familien.  

Read more

Boys, Boys, Boys!

We love boys! As a breeder it is necessary to find good males for your queens, and not all breeders have their own. Since we moved to a big house we have the opportunity to have more than one here with us. At the moment we are in a transition period with quite a few changes. Oppdrettere har alltid behov for gode avlshanner til jentene, og ikke alle oppdrettere har egne hanner. Siden vi flyttet til stort hus med mange rom har vi anledning til å ha flere hanner samtidig her hos oss. For tiden er vi i en overgangsperiode med mange endringer.   First let us introduce our new youngster boy Charlie! Greygables Charlie Chan came to us 24 July and is our first silver cat. He is very lively, active and confident. He will be under evaluation until he is a year old and hopefully then pass all tests and become our new breeding male. His page has more details and photos. Charlie kom til oss sent i juli, og er vår første sølvkatt. Han er livlig, aktiv og selvsikker, og vil være under evaluering til han fyller et år. Forhåpentligvis består han da de nødvendige helsetester, og kan bli vår nye avlshann.   Big Boy Daddy Drogon is having a break Drogon is now on Suprelorin after three matings in other catteries. He has sired a total of 14 kittens in 3 other litters, and now need  break from dating and just relax. Hopefully he will get in top condition again so we can show him. Store Drogon er nå på Suprelorin (midlertidig kastrering med hormonimplantat) etter tre paringer i andre oppdrett. Han er far til totalt 14 unger, og trenger nå en pause fra dating, og bare slappe av. Vi håper han kommer i topp kondisjon…

Read more

Omplassering og fôrhjem

I et oppdrett må man tenke på antall katter og hvem som fungerer sammen i gruppe. Derfor ser vi av og til etter nye hjem for kattene, der de kan få det mye bedre enn her hos oss.  Nye hjem må være i Østfold, Akershus eller Oslo, slik at kattene kan følges opp av oss videre. Omplassering av voksne katter Les mer om omplassering og hva som kreves Tøffe Fleming på 3,5 år leter etter sitt perfekte hjem. Han er en ganske dominerende og bestemt hannkatt selv om han nå er kastrert, og trenger et hjem der dere har en del erfaring med katter, og det ikke er småbarn. Han bør få være eneste katt i hjemmet. Fleming er litt liten for rasen (ca 5,5 kg), men en kraftig og sterk katt likevel, og han har flere kull etter seg i vårt oppdrett. I det nye hjemmet må han ha trygge gode utemuligheter, slik at han kan få følge sine instinkter og få masse frihet, etter noen år i avl her hos oss. Han er også kosete og selskapssyk, så det kan være ideelt med et hjem der dere er mye hjemme. Oppdatert: Fleming har nå flyttet.  Les mer om Fleming på hans side. En annen katt som vurderes omplassert er vår store vakre jente Betzy. Hun fyller 3 år 10. april og har en idealvekt på ca 6,5 kg. Hun er mor til et kull, og er nå kastrert. Betzy vil ha godt av å bo i et hjem uten barn, med trygge utemuligheter, og hun trives antagelig best med en kattevenn sammen med seg. Betzy kan være bestemt og litt bråkjekk, liker ikke bli holdt fast, men er likevel kosete og maler kjempehøyt, og vil gjerne ligge ved siden av deg i sofaen og bli kost og klappet.…

Read more

G-litter – G-kullet!

The third generation of WesterosCats The four kittens in our G-litter are 11 weeks old already, and all are spoken for. The two girls will stay in the cattery, one probably in a foster home. One of the boys will travel to a breeder friend abroad, the other will be a companion for one of the F-cats from last summer. Vårt G-kull er tredjegenerasjons Westeros-katter. De fire kattungene er blitt 11 uker gamle, og det fins planer for alle sammen. De to jentene blir i oppdrettet, Gersimi her hos oss, og Gilly antagelig hos fôrfamilie. En av guttene reiser til en oppdrettervenn utenlands, den andre blir kompis til en katt fra F-kullet i fjor sommer. Name – Navn Colour Status NO*WesterosCat Gersimi the Goddess MCO g 02 21 (23) 62 Blue torbie white harlequin Stays in the cattery NO*WesterosCat Gaemon Targaryen the Glorious MCO a 09 23 Blue mackerel tabby with white Sold NO*WesterosCat Gilly of the Freefolk MCO g 09 23 Blue mackerel torbie with white Stays in the cattery NO*WesterosCat Gendry my Secret Prince MCO a 09 23 Blue mackerel tabby with white Sold to Nancy at Van de Kerselaar cattery   All the kittens in this litter are mackerel tabby. Mother Daenerys is classic tabby, and we wonder if daddy William could be homozygous mackerel, and not carry classic (blotched) tabby. His next litters will show. The G-litter could not have happened without the good help and mentoring from my breeder friend Sibylle at Greygables Maine Coon. Our wonderful primadonna Greygables Olenna Oldgrey is the great grandmother of these four G-youngsters. She was the mother of our very first kittens, and her son Aegon Dragonlord is their grandfather. Daddycat is Greygables William Wordsworth, his first litter. Alle disse fire er reserverte, og ble det tidlig. Vi har…

Read more