DeeDee og Lova søker nye hjem
To vakre voksne jenter til omplassering
DeeDee og hennes datter Lova søker sitt foralltidhjem, gjerne sammen:
DeeDee er 5 år gammel sølvtabby med tøff look og vennlig personlighet. Hennes datter Lova er 3,5 år, nydelig blåtigret show Champion og like snill som sin mamma. Begge er hjertescannet flere ganger og er friske og sunne. De selges gjerne sammen, og de er flytteklare fra 1. desember.
Les mer om dem på deres respektive sider: DeeDee og Lova. Om du tenker at dere kan tilby disse skjønne damene det beste hjem så send en epost. Les gjerne mer om omplassering først.
Vi tar en kjøpesum for kattene, for å sikre seriøse henvendelser, og for å dekke noen av utgiftene vi har hatt, som kastrering, vaksiner, helseundersøkelser og omregistrering. Ingen katt er gratis. Det bør ikke være andre dyr i hjemmet, og jentene er heller ikke vant til småbarn.
HD News – Nyheter
Hip Dysplasia in Maine Coon
Maine Coon is one of the cat breeds that are at risk for FHD – feline hip dysplasia. Breeders are recommended to x-ray their cats before breeding, and select for better hips. Let us take a look at some HD statistics and what numbers can tell us.
HD Statistics – full article here
Artikkelen finnes også i norsk versjon
We see that the number of MCO tested for HD has increased the last five years. This could be an indication of increased awareness:
What do the HD-results mean for our breeding plans?
Prevalence of HD in MCO, PawPeds:
Other breeds: HD is not a problem limited to Maine Coons. However MCO breeders are the best at testing breeding cats, with a total of over 11 400 HD-results for Maine Coon! Breeds where preliminary numbers show high risk for HD is: PER/EXO, BLH/BSH, SRL/SRS and DRX. BSH is the only one with more than 100 evaluations:
Read more – Les mer
Vaksinering av kattunger
Vaksinering av kattunger: grunnvaksinering
Det internasjonale smådyrveterinærforbundet WSAVA har nå i 2024 oppdatert retningslinjene for vaksinering av katter. Det viktigste er at kattunger bør vaksineres når de er 8, 12 og 16 uker. Alle katter bør vaksineres for å få beskyttelse mot herpes, calici og parvovirus.
Standard anbefaling med tre vaksinedoser gjelder de aller fleste oppdrettere
MDA: mors antistoffer som kattungene får i seg via morsmelken. Det lyserøde feltet viser vinduet når kattungen begynner bli sårbar for infeksjon og samtidig er mottakelig for vaksine.
Forskningen viser at for å sikre at kattungene er mest mulig beskyttet når MDA går ned, og samtidig får god nok immunrespons (at vaksinen virker best mulig), så må kattunger vaksineres med første dose ved 6-8 uker. Deretter nye vaksinedoser med 2-4 ukers intervall, og med siste dose i vaksineringen ved 16-17 uker.
Den siste dosen i grunnvaksineringen skal alltid settes etter fylte 16 uker, for å ha ordentlig effekt. Før den tid er ikke immunforsvaret modent nok til å ha full effekt av vaksineringen. Om kattungene flytter før denne alder, bør de nye eierne få satt den siste vaksinedosen 2-3 uker etter at de har hentet katten.
Første revaksinering bør skje når kattungen er mellom et halvt år til ett år. Dette gir den beste beskyttelsen gjennom hele kattens liv.
- første dose ved 8 uker
- andre dose ved 12 uker
- tredje dose ved 16 uker
- første revaksinering ved 6-12 mnd
– Hva om man bare vaksinerer ved ca 12 og 16 uker? Analysene av MDA viser at kattungene er sårbare for smitte allerede fra de er 8 uker gamle. I katterier fins ofte virussmitte fra andre katter som selv ikke viser symptomer. Første vaksine ved 8 uker gir altså kattungen en mye bedre beskyttelse. For innfangede løskatter så bør første dose gis allerede ved 6 uker.
– Hva om man bare vaksinerer ved ca 8-10 og 12-13 uker, før kattungen flytter? Studiene viser at da har ikke kattungen modent nok immunforsvar til fullt å ha nytte av vaksinen. Den vil derfor være mer sårbar for smitte i sitt nye hjem og spesielt om den etter hvert får gå løs ute og kan møte uvaksinerte eller syke katter.
Mer informasjon om vaksiner i egen artikkel
Spring news – vårnytt 2023
Spring is here, and we have news!
Våren er her, og i oppdrettet skjer det litt av hvert for tiden.
Spring is here and we have some news!
P-kullet
Vårt P-kull er blitt 11 uker, og det er fremdeles igjen noen ledige kattunger. Our P-litter are now 11 weeks old. Princess Rhaenys is available now sold.
Her er morsomme og tøffe Princess Rhaenys, smokeskilpadde:
Interessenter kan kontakte oss på epost – Mer informasjon om kullet på siden deres.
Princess Alyssa utvikler seg svært lovende:
Avismar Nathaniel
Vi ønsker velkommen en drøm av en hannkatt som vi er så heldige å få overta – her er Nate!
Let us introduce a dream of a male we have been so lucky to get here: A warm welcome to Nate!
Nate er snart 6 år gammel, og har vært eid av østerrikske oppdretter Coonity. Han er opprinnelig født i England, og kommer fra det vi kaller “gamle britiske linjer”, som er avlsmessig svært verdifulle siden de er lite beslektet med de vanlige Maine Coon-linjene. Vi håper han kan bli pappa til kattunger her hos oss i løpet av året. Les mer om Nate på hans side – more information on Nate’s page.
Nydelige Nymeria
Lille Nymeria ser etter sitt perfekte hjem:
OPPDATERT: Nymeria er nå solgt og flyttet
Det skjærer i hjertet, men vi har landet på at Nymeria likevel ikke går i avl, selv om hun har mange gode egenskaper. Hun er bare 3,2 kg, som er lite for en Maine Coon hunnkatt. Miria som vi kaller henne til hverdags er nå 9,5 mnd gammel, og fyller et år 10. oktober.
Nymeria er en vakker, nydelig rødtabby jente med spesielt varmrød farge. Hun er god som få, en morsom og rampete jente som liker finne på bus, og hun elsker krype opp i fanget i sofaen om kvelden. Hun har fungert fint i jentegjengen vår. Hun vil nok passe best i et hjem som kan tilby trygge utemuligheter, uten veldig små barn eller flere katter fra før.
Time til kastrering er bestilt til 1.september, og så håper vi at vi klarer finne det perfekte hjem til henne. Vi har god tid, det viktigste er å finne de rette som kan bli hennes nye familie.
Nymeria er registrert i NRR og selges med stamtavle, vaksiner/EU-pass og fersk helseattest, ferdig kastrert. Hun selges til redusert pris mot hva som er gjengs for en kattunge, siden hun nærmer seg året, og er liten for rasen. Om dere er interesserte, send en epost med informasjon om hvem dere er og hva dere kan tilby henne. Flere detaljer på Nymerias side.
O-kull og Shownytt 2022
Vårt O-kull er blitt 6 uker gamle!
De tre jentene vokser og trives, herjer og er i full gang med å oppdage verden.
Osha er skilpaddejenta som er aller mest frampå, småfrekk og utforskende. Obella er den søteste røde, liker magekos og å leke med tær. Orm Irian er den største, ganske selvsikker og ligger gjerne inntil. Hun vurderes foreløpig til videre avl, Osha har avtale om besøk men er reservert, og Obella er ledig for rett familie.
Les mer om kattungene på kullets side.
Begge foreldre er HD-røntget og hjertescannet med friske hjerter.
I tillegg til dette har kullets onkel, vår fôrhannkatt Joramun nettopp vært på ny rutinemessig hjertesjekk og har supert sunt hjerte <3 Han er klar for en date eller to med passende vakre damer ;)
Show-nytt
Så har vi vært på flere utstillinger! Vi skrev om den første i et tidligere innlegg, og nå har vi vært på to utstillinger til, med de samme kattene: Billingebygden (Kvänum), Smaalenene (Ski) og Agderkatten (Arendal).
Tre helger med fire katter, totalt 6 enkeltutstillinger, 24 fine bedømmelser, 20 cert, og 4 titler! I Arendal kom vi også på 3. plass av 5 i Oppdretterklassen! Nr 4 av 5 på den andre utstillingen der. Mange kjørte mil, en hotellnatt og ganske mye bæring og rigging, for ikke si showbading – men det har vært verdt det!
Alle våre showresultater med bedømmelser fins på egen side for oversikt
God sommer til alle våre venner!
New large cat study: 11 036 cats
«Genetic epidemiology of blood type, disease and trait variants, and genome-wide genetic diversity in over 11,000 domestic cats»
Anderson et al 2022
Heidi Anderson at WisdomPanel/MyCatDNA and her colleagues have just published the largest cat study to date on cats genetics. 11036 cats, 90 breeds/types, a total of 10419 pedigree cats, 617 cats housecats/non-pedigree were analyzed.
Here are some short impressions with excerpts from the paper, which can be found in full-text here.
Samples came from MyCatDNA and Optimal Selection Feline tests done between 2016 and 2021 (Wisdom Panel of Helsinki, Finland and Vancouver, WA, USA. The tested cats were from:
- USA (54.9%)
- Finland (17.4%)
- Canada (5.3%)
- United Kingdom (3.5%)
- Norway (3.5%)
- Sweden (3.3%)
- Russia (2.5%)
- France (1%)
«The maximum number of different disease-associated variants present in a single breed was 9; this was observed in the Maine Coon, which was the breed that was represented by the most individuals (N = 1971) tested in this dataset.» (p 9)
The cat fancy can learn a lot from the results. For instance it is clear that broad panel tests help breeders make good choices for combinations, without losing genetic variation in the breed. «For more than a decade, it has been common practice to eradicate disease-associated variants from pedigreed cat breeding populations using DNA testing. However, the focus on eradicating single DNA variants from a breed could contribute to severe loss of genetic diversity, especially if implemented strictly instead of thoughtfully.» (p 3)
«Our data indicate that known disease-associated variant frequencies are now lower for many conditions (GM2 and Hypokalemia in Burmese, Glycogen Storage Disease in Norwegian Forest Cats, HCM and Spinal Muscular Atrophy in Maine Coon, HCM in Ragdoll and PKD in Persian) compared to the frequencies at the time of their discovery, perhaps reflecting change over time within the breed, presumably due to genetic testing combined with informed breeding selection.» (p 22) The known HCM risk mutation for Maine Coon, HCM1-A31p was tested for all cats, and showed that only 169 cats had 1 copy, 9 cats had 2 copies. The SMA frequency showed that 13 cats had 1 copy, none with 2. This means that these two risk mutations are well under control and that very few cats today have them.
Diversity – Heterozygosity
Genetic diversity is essential for the overall health status of a breed. This is tested: «Genome-wide genetic diversity was measured as a percentage of heterozygous SNPs across a set of 7,815 informative SNPs.» (p 4)
«In the pedigreed cat population, the median heterozygosity was 34.0% and the typical range (defined as the 10th and 90th percentile) was 27.2%-38.3%, in the non-pedigreed population, the median heterozygosity was 38.8%; and the typical range was 29.8%-41.3% (Fig 2).» (p 19)
«The most diverse breeds include three of the newer cat breeds: the short-legged Munchkin, produced from a sibling mating followed by regular non-pedigreed cat outcrosses; the Highlander, a crossbreed of two recent experimental hybrid cat breeds, the Desert Lynx and Jungle Curl; and the Lykoi breed founded by unrelated cats expressing hypotrichosis, whose unique sparse and roaned coat phenotype may be caused by any of six different variants of the HR gene from six independent lineages found in four different states of the United States, Canada and France. The heterozygosity levels of the European Shorthair, Norwegian Forest Cat, Siberian, and Manx, which were developed from the local domestic populations that likely had a larger diversity in the founder population, were above average compared with the entire pedigreed cat population. The lowest median heterozygosity measures in any pedigreed cat population were observed in the Burmese, Birman, Havana Brown, Korat, Singapura and breeds of the Siamese group (such as Balinese, Siamese and Oriental Shorthair), in line with previous observations.» (p 20)
A list of median diversity for the most popular cat breeds in Norway:
- Neva Masquerade 38%
- Siberian 37%
- Norwegian Forest Cat 37%
- Selkirk Rex 37%
- British Shorthair 35%
- Maine Coon 34%
- Ragdoll 35%
- Average all cats 33,9%
- Exotic 33%
- Persian 33%
- Bengal 33%
- Somali 30%
- Abyssinian 28%
- Birman 25%
- Siamese 24%
- Oriental shorthair 24%
- Burmese 21%
AB Blood Type
Knowing a queen’s blood type is essential to avoid problems with her kittens. The test panel analyzes 4 different allels: «After determining the suitability of 2019 typing panel, we based genetic blood typing on the variants: c.268T>A, (b1); c.179G>T, (b2); c.364C>T, (c—resulting in blood type AB); and c.1322delT (b3). The variants b1, b2 and c were observed widely distributed across breeds with frequencies of 12.6%, 1.6% and 1.5% in all cats, respectively.» (p 9)
«Though generally uncommon in all cats, variant b2 was a major variant associated with blood type in the breeds Chartreux, Donskoy, Egyptian Mau, Minuet Longhair, Pixiebob, Siberian, Tennessee Rex, Tonkinese, Toybob, Turkish Angora and Turkish Van. Variant b3 was exclusively found in Ragdolls (16.9% allele frequency) and in a Ragdoll mix across the subset of 2,186 genotyped cats representing 69 breeds and varieties (S4 Table).» (p 9)
Blood type B was most common in: American Curl (40.4%), British Shorthair breed types (20.3%), Cornish Rex (33%), Devon Rex (30.3%) and Havana Brown (20%).
Maine Coon
A total of 1971 Maine Coons were tested, and 9 disease variants were found present in the breed. Here is an overview of what was found:
HCM1-A31p 0,8% 163 of the 1971 MCO. Poly MCO had 10 out of 150 cats with the mutation. It was also found in 1 Pixiebob, 1 Siberian, and 2 housecats. For comparison 3% of RAG had the HCM3-R820W variant, a total of 33 of 1115 tested RAG. «Two independent variants of the MYBPC3 gene c.91G>C p.(A31P) and c.2453C>T p. (R818W) (published as 2060C>T p.(R820W); coordinates updated to reference genome Fel-Cat9) have been associated with HCM in the Maine Coon and Ragdoll breeds, respectively.» (p 14)
PK-deficiency was found in 14,3% of MCO, 280 of 1955 tested MCO. For poly MCO the number was 20,2%, 30 of 150 tested cats. «PK-def shows a marked clinical variability, including variation in the age of disease onset and severity.» (p 13). Furthermore, «Our veterinarians interviewed owners of ten Maine Coons (including two Maine Coon Polydactyls) […]. All the Maine Coons were 3 years old or younger at the time of interview. In three out of ten cases owners reported occurrence of at least one mild potential episode with clinical signs such as lethargy, anorexia, weight loss, and/or jaundice (S7 Table). One male Maine Coon, at the age of 1 year and 5 months, become severely ill with anorexia, lethargy, and significant weight loss (down to approximately 8 lbs from 17 lbs), another male had had episodes of mild lethargy and hyporexia, and the one female cat may have potentially manifested mild symptoms directly after giving birth. […] Compared to the Abyssinian, all owner-reported episodes in the Maine Coon and Maine Coon Polydactyl are milder and should be considered preliminary results as they lack a complete blood count taken during the episode and PK-def diagnoses by a veterinarian.» (p 14)
The SMA mutation was found in 11 MCO, 1 poly MCO and 1 Highlander. All carriers, none affected. So this mutation is really rare, and we already know it occurs only in a few known lines.
Blood type analysis showed: 0,8 % had blood type B, b/b. No Maine Coons were found with blood type AB (c allele).
Some disorder mutations are discovered more recently:
Cystinuria Type B was found in 0,2%, 3 of the 1971 MCO.
Factor XII Deficiency was found in 9,9%, 195 of the 1971 MCO – it gives coagulation problems, but is not considered a very serious disorder.
MDR1 medication sensivity was discovered in 5,4%, 107 of the 1971 MCO. This gives sensibility to some medications. «Feline MDR1 Medication Sensitivity is a disorder associated with severe adverse reactions after exposure to medications that use the p-glycoprotein drug transporter. This genetic condition is caused by a two base pair deletion within exon 15 of the ABCB1 gene resulting in abnormal p-glycoprotein. While functional p-glycoprotein plays a significant part in the bloodbrain barrier that prevents various drugs and chemicals in the bloodstream from entering the brain, a defective p-glycoprotein allows more drugs to cross this barrier, thus increasing the neurological effects of some medications. […] Severe macrocyclic lactone-induced neurologic toxicosis has previously been reported in cats homozygous for the MDR1 variant receiving either a subcutaneously administered dose of ivermectin or a topically administered eprinomectincontaining antiparasitic product labeled for cats [59,60].» (p 16).
PKD1 was alarmingly found in 5 of 1966 tested MCO, making 0,5% positive! Breeders should try to identify the lines these are from. The mutation should be eradicated from Maine Coon.
PRA rcAc (CEP290) was found in 0,1%, 2 of 1971 MCO – these two cats were earlier shown as public results on the MyCatDNA website, and are F3-F4 cats after a known F1 PRA carrier. Hopefully all breeders with this particular F1 in their lines have all offspring tested to remove the PRA mutation from the breed.
The Birman Gloves mutation is recessive and found on the KIT gene. «Maine Coon, Ragdoll and Siberian breeds, in which they were not associated with Gloving based on photographic evidence and owner reports. Of the phenotyped individuals some white areas of hair were seen on the belly or toes in (3/17) Maine Coons and (1/2) Siberian cats. Our findings are supportive of a potential additional candidate locus that may play a role in the regulation of the Gloves phenotype» (p 18) This also supports the theory we have discsussed between Maine Coon breeders, that «gloves» or similar recessive KIT mutations are causative for lockets and small white spots in our breed.
Source
Anderson et al. 2022. “Genetic epidemiology of blood type, disease and trait variants, and genome-wide genetic diversity in over 11,000 domestic cats”. Heidi Anderson , Stephen Davison, Katherine M. Lytle, Leena Honkanen, Jamie Freyer, Julia Mathlin, Kaisa Kyöstilä, Laura Inman, Annette Louviere, Rebecca Chodroff Foran, Oliver P. Forman, Hannes Lohi, Jonas Donner PLOS Published: June 16, 2022
Ten years at Westeros
Ten years
30. mai 2012 ble stamnavnet NO*WesterosCat godkjent i FIFe. Vi har tiårsjubileum!
Ti år høres lenge ut, men årene med Maine Coon har gått fort. Det har vært store gleder og mange lærerike erfaringer, men også noen tunge stunder. Vår første Maine Coon kom til familien i desember 2011, og ikke mange måneder etter skaffet vi nummer to. Den første utstillingen som utstiller og ikke bare besøkende var NORAK i mars 2012.
Det tok over tre år før vårt første kull ble født, for det å finne de rette avlskatter og kombinasjoner for paringer var krevende, mer enn vi var forberedt på. Gleden med fantastiske kattunger var verdt å vente på, og det har blitt hele 15 kull født hos oss til nå. Forhåpentligvis kommer det et par til i løpet av det neste året.
Totalt har vi importert 7 katter ment for avl, og disse har dannet grunnlaget for avlsprogrammet vårt. Fire av kullene har hatt far fra et annet oppdrett, som lån. For tiden har vi tre fertile hunnkatter, tre ungjenter under evaluering, en aktiv fertil hannkatt hjemme, en hannkatt hos fôrvert, og tre hanner til hjemme som er midlertidig kastrerte. Våre eldste katter er kastrater og tilhører familien.
Kattungestatistikk
Totalt er det født 15 kull hos oss hittil. Antall levende kattunger totalt er 59. Det gir gjennomsnittlig kullstørrelse på ca 4 kattunger, som er det vanlige i rasen, men vi har hatt to kull på 8, ett på 7 og to enebarn, så variasjonen er stor. Av de 59 er det dessverre to av kattene som ikke er mer, og så hadde vi også lille rare Leaf, egentlig nr 60, som bare ble 5 uker gammel – men ikke er glemt. Kjønnsfordelingen på kattungene her er ikke jevn, vi har et jenteoverskudd på 35 jenter mot 24 gutter.
Fargefordeling
Av kattungene født her er hele 44 av 59 med hvitt, 26 av de 59 er brunmønstrede, mens bare 2 av de 59 er solide! Den typiske Westeros-kattungen er altså en brunmønstret med hvitt.
Utstilling
Totalt har vi deltatt på 33 utstillingshelger i regi av NRR og Sverak, med tilsammen hele 127 bedømmelser på kattene våre. Og flere kommer, nå når showene er i gang igjen etter covid.
Alle katter vi har avlet på har – med ett unntak – først vært stilt ut i FIFe og oppnådd Excellent i bedømmingen, altså minimum 88 poeng. Unntaket er vår aktive avlshann Wyatt som kom til Norge under pandemien, og som det nå som stresset fertil hann uten showerfaring ikke er aktuelt å stille ut.
Videre
Vi jobber fremdeles med å følge og få til mye bra etter planene i avlsprogrammet vårt. Vi har små kattunger nå som vil bli ledige, og planer om to kull til utover høst/vinter. Månedene framover byr også på et par utstillinger.
God sommer!
Back to Show Business!
There’s no business like cat show business?
For the first time in over two and a half years (!) we have been able to go to a show. Optimistically 4 cats were entered, both days. Billingebygden Kattklubb has a 6 judges/240 cats show in Swegonhallen in the small village of Kvänum, some miles east of Trollhättan, Sweden.
The WesterosCat breeding project is not aimed at creating cats who become Best in Show, but we want our cats to follow the standard, and getting certificates and titles is a sign we do the right thing, working with rarer lines. Results below!
Etter toogethalvtårs utstillingspause pga covid, så er vi tilbake!
Det viser seg at vi kan være ganske optimistiske, så 4 katter ble påmeldt, begge dager. BIK har en utstilling i Swegonhallen i lille Kvänum, med 6 dommere/240 katter. Da påmeldingen åpnet ble skjema fylt ut umiddelbart, for etter to år med avlyste show ante det oss at dette ble fullt fort – og det gjorde det på 2-3 dager. Heldigvis kom vi med! Siden BIK tillater “Tidlig hemgång” der katter som ikke er Nominert til Best in Show kan forlate utstillingen i pausen, valgte vi bort overnatting med alt av ekstra utstyr som må pakkes og bæres – og kjøreturen var på rundt 2,5 timer avhengig av trafikk. De påmeldte inkluderte både fertil hannkatt og hunnkatter, og det var greit å slippe logistikken med å holde dem adskilt på hotellet. Litt slitsomt, men overkommelig.
Av de 8 bedømmelsene totalt så var det ingen jeg var direkte uenig med: kritikken peker på hva vi skal jobbe med – og generelt var alle bedømmelsene veldig positive :)
Drogon som er utstillingschampion CH fra før ble meldt på i klasse 7. Han har fått fine bedømmelser der før (og en dårlig en av en sur dommer), men har tapt cert. til andre konkurrenter. I helgen fikk han fine bedømmelser og tok CACIB (certificate) begge dager. Nå er han stengt fra utstillinger i Sverige inntil han tar det siste CACIB i Norge, eller et annet land og oppnår neste tittel.
Gersimi som hadde to CAC fra helt tilbake til 2019 (!) manglet det tredje for å ta sin første tittel. Hun er en F4-katt med novise/ny foundation i 4. generasjon, men har bra type og er en stor, kraftig dame, og dommerne likte henne begge dager, så hun ble Champion lørdag, og tok sitt første CACIB i neste klasse søndagen. Da syntes hun det holdt, og trakk seg tilbake og lå under teltet i buret resten av dagen – og er ikke med på noen bilder. Gjett om hun var glad for å komme hjem etterpå.
For to ungjenter var dette aller første utstillingserfaring. Lille lekne Meraxes stilte i juniorklasse og fikk fine bedømmelser, og ble EX2 etter en svært flott konkurrent som fortjent ble EX1 begge dager.
Lova (Laena) fikk masse skryt, og tok CAC begge dager, på søndag foran en konkurrent.
Jeg er sliten, men generelt er vi veldig fornøyd med helgens resultater! Det blir nok flere utstillinger framover. Yes, we are back in the show business!
Results: Saturday – Sunday
- Drogon: CACIB – CACIB
- Gersimi: CAC/Champion – CACIB
- Laena: CAC – CAC
- Meraxes: EX2 – EX2
Happy New 2022!
We wish all our friends a very happy 2022!
Vi ønsker alle våre venner et godt nytt 2022 og håper dette nye året gir mange nye muligheter.
Planer er oppdatert – Plans are updated
For 2022 håper vi på kull på flere av jentene våre. Hvilke kombinasjoner vi ender med vil tiden og kattene selv vise.
Vi kommer i alle fall til å gjenta kombinasjonen som ga de skjønne to ungene i N-kullet vårt, mellom Lila og Wyatt:
Vår vakre sølvprinsesse DeeDee blir også paret på nytt:
Så har vi noen vakre ungjenter som skal testes etter helseprogrammene utover året, og håper på kull etter et par av disse om alt går bra.
I løpet av 2022 vil også noen av avlskattene kastreres og søke sitt perfekte, varige omplasseringshjem.
I 2021 måtte vi ta farvel med en av våre eldste familiemedlemmer. Vi hadde også tre kull med tilsammen 8 kattunger som er til glede for sine nye hjem, eller under evaluering for videre avl hos oss.
Håp for nyåret er å få tatt flere, bedre bilder av alle kattene, at vi kan få vist frem noen av våre flotte Maine Coon på utstillinger igjen, og at det kommer noen riktig vakre kull utover.
Godt nytt år!
Screening of breeding cats – test av avlskatter
Screening: Which tests – Hvilke tester?
Nye oppdrettere spør ofte:
Hva bør jeg teste for? Hvorfor skal jeg teste for akkurat dette?
Svarene vil ofte sprike, for oppdrettere mener mye, har forskjellige erfaringer, og forteller deg forskjellig når du spør, så det er ikke alltid lett å vite hva man bør gjøre selv.
For å ha faglige retningslinjer er det derfor utviklet helseprogrammer, gjennom den uavhengige stiftelsen PawPeds. Det fins også en god del forskning som gjelder katter og avl generelt, som man kan bruke som basis for en fornuftig avgjørelse.
Her kommer en oversikt over anbefalt testing, basert på tall, forskning, og faktisk helserisiko.
Screening betyr helseundersøkelse av mange/alle individer i en rase, for å vite status og risiko for et helseproblem.
New breeders often ask:
What should we test for? Why should I test for this?
Answers will typically vary a lot, since breeders have differing opinions, experiences, and will tell you different things when you ask, so it is not easy to know what you should do.
In order to have qualified guidelines, the independent society PawPeds has developed health programmes. There is also some good research on cats and breeding in general, which makes a basis for a good decision.
Here is an overview of recommended testing, based on numbers, research, and actual health risk.
Screening means: Systematic testing of all individuals (in a breed) to check prevalence and minimize health risks.
What should we screen for? – Hva bør man teste?
For Maine Coon er det i hovedsak to alvorlige lidelser som fins i rasen, og generell DNA-screening man bør teste.
For Maine Coon it is mainly two serious conditions in the breed and general DNA screening one should test.
HCM
HCM er en hjertesykdom som kan ramme alle katter, og der Maine Coon er en av de utsatte rasene. Avlskatter må både ha gjentatte ultralydundersøkelser hos godkjent kardiolog veterinær, og kjent DNA-status for den ene mutasjonen vi vet om som øker risiko.
- Actual risk of HCM – Faktisk risiko for HCM: around 5-15 %
- Cost of testing – Kostnader for testingen: ca 10 000 NOK – approx 1200 €
HCM is a heart disorder that almost any cat can get, and Maine Coon is a breed at risk. Both repeated ultrasound screenings, and known DNA status for HCM1-A31P is needed.
HCM ultrasound – ultralyd
Dette er den dyreste testingen for oppdretteren, ettersom ultralydundersøkelsene med kardiologspesialist (helst PawPeds-godkjent) er dyrt, og trenger utføres 4 – 5 ganger for hver avlskatt, den siste screeningen skal gjøres etter at katten er fylt 5-7 år. Undersøkelsene vil beløpe seg til rundt 10 000 NOK totalt gjennom kattens liv, sjekk priser i listen over veterinærer.
This is the most expensive screening you make as a breeder, as ultrasound (echocardiogram) with a cardiologist veterinarian (PawPeds approved recommended) is expensive, and needs to be done 4 – 5 times for each breeding cat, the last screening after the cat is more than 5-7 years old. This will amount to about 10 000 NOK or perhaps 1200 € total for all the scans. Check prices at the List of veterinaries in PawPeds.
Note: Some breeders sell their kittens writing “Free of HCM” – this is an impossible promise or claim to make. Status NN for the HCM1-A31P mutation is good, but no guarantee for the other causes. Normal screening only once, or at young age, is no guarantee, more than half of the cases of HCM develop after the cat is 3-5 years old.
DNA status for HCM1-A31P – risk:
Pr 2024 this mutation is very rare, since most breeders have selected away from it.
Read more about HCM
HD
Røntging for hofteleddsdysplasi bør gjøres for alle Maine Coon før de brukes i avl. Røntgingen skjer hos en dyktig veterinær som har erfaring med korrekt posisjonering, og bildene sendes inn til avlesning i helseprogrammet.
X-rays for hip dysplasia should be done for all Maine Coon before they are used in breeding. X-rays can be done by any good veterinary with experience of correct positioning. Images are sent for evaluation within the health programme.
- Actual risk: 37 % (Low 2019)
- Cost: 1000-2000 NOK – approx 75 – 200 €
Paringer gjøres etter avlsanbefalinger: Grad 2 og 3 tas ut av avl, grad 1 pares kun med normale hofter. Risiko vurderes etter hver katts individuelle resultater, men også “HD index”, å se helheten i bred testing av slekten, foreldre og kullsøsken.
Matings should be done according to the recommendations: Grade 2 and 3 should not be used for breeding, and Grade 1 only mated to Normal. To assess risk, the individual result for each cat is considered, but also “HD index”, meaning seeing the public results of as many cats related to yours as possible, especially parents and siblings.
Read more about HD
DNA-screening
Minimum DNA-screening for Maine Coon er å vite status for:
Minimum DNA-screening for a Maine Coon is to know status for:
- HCM1-A31P – actual risk only around 0,5-2 % now in 2024
- SMA – actual risk of carrier status less than 1 %, basically in known lines
- Blood type: actual risk of B carrier status ca 15 %
- PK-def: actual risk of carrier status ca 15 %
Additional diseases that can be found in the breed, included in some test panels:
- Cystinuria SCL7A9 – actual risk of carrier status less than 1 %
- Blood-brain barrier dysfunction MDR1 – actual risk of carrier status 5-6 %
- Factor XII deficiency – actual risk of carrier status around 10 %
Sjeldne sykdommer med under 1 % risk er det ingen grunn til å kjøpe separate tester for, men fins de i en pakke er det greit å vite status. I tillegg kan det være interessant å kjenne status på gener for farge, mønster og annet. Testpakken MyCatDNA inneholder alt dette og mer.
Rare disorders with less than 1 % risk are not worth buying separate tests for, but when they are included in a package, knowing status is OK. In addition it can be interesting to know status for genes for colour, pattern and more. A complete test at MyCatDNA covers all this and also much more.
Sometimes the status for a cat is N/N (negative) for the important mutations by parent status, and new testing might be unnecessary. Other times only one single test is needed, and the cost is lower.
- Cost – Kostnad: ca 800-1000 NOK – 79-99 € (MyCatDNA)
- Cost – Kostnad single test: ca 250 NOK – 25 €
Read more about MyCatDNA screening
Total Risk – Risiko
En oppsummering og sortering i rekkefølge etter risiko. Summary of risk sorted by numbers and actual risk – Updated June 2022 after Anderson 2022:
- HD: Actual risk: 37 %
- HCM: Actual risk: around 5-15 %
- HCM1-A31P – actual risk now in 2024 0,5-2 %
- Blood type: actual risk of B carrier status ca 15 %
- PK-def: actual risk of carrier status ca 15 %
- Factor XII deficiency – actual risk of carrier status ca 10 %
- Blood-brain barrier dysfunction MDR1 – actual risk of carrier status 5-6 %
- SMA – actual risk of carrier status less than 1 %
- Cystinuria SCL7A9 – actual risk of carrier status less than 1 %
- PKD DNA (Persian) – very rarely found in MCO, less than 0,5 %
Total Cost – Kostnad
Å drive ansvarlig oppdrett og teste etter anbefalinger er dyrt. Hver avlskatt koster rundt 12 000 NOK i testing. Alle priser er grove overslag, og kan variere stort, men poenget kommer vel fram: Det er dyrt å være ansvarlig oppdretter.
Being a responsible breeder and testing according to recommendations is expensive. Each breeding cat will cost around 1500 € in testing. All prices are rough estimates.
- HCM: ca 10 000 NOK – approx 1200 €
- HD: ca 1000-2000 NOK – approx 75 – 200 €
- DNA-screening: ca 800-1000 NOK – 89-99 € (MyCatDNA)
- Total: ca 12 000 NOK – appr 1500 €
Helsetesting er en investering i rasens fremtid, og i helsen til kattunger som fødes i ditt oppdrett.
Health testing is an investment in the future of the breed, and in the health of the kittens born in your cattery.
For references, research and numbers, see each main article linked. DNA gene frequency from Genoscoper/MyCatDNA.
(Updated August 2024)
Hva er disse “klonene”?
Klonene
I Maine Coon-oppdrett snakkes det mye om de såkalte “klonene”. Jeg har fått lov til å gjengi en god og informativ beskrivelse av hva klonene egentlig er, fra Ulrika Olsson, PawPeds grunnlegger og mangeårig oppdretter av Maine Coon.
Klonerna
– av Ulrika Olsson, S*Ylletrollets Maine Coon
Klonerna ja … Det är så här att det föddes en drös helsyskon, (minst) 7 kullar i samma kombination, från 1979 till 1982, som blev väldigt populära på utställning. Det är dessa syskon som kallades för “The Clones”. Föräldrarna var Heidi Ho Sonkey Bill och Tanstaafl Polly Adeline of Heidi Ho. Sonkey Bill var inavlad på två “noviser”, Andy Katt of Heidi Ho som var den enda långhåriga ungen i en kull på fyra efter en korthårshona i Maryland, och Bridget Katt of Heidi Ho som kom från Florida. Dessa två noviser och deras avkommor utgör den så kallade Heidi Ho-linjen.
Polly Adeline var lindrigare “linjevlad” på en annan linje, men även hon hade 25% av Heidi Ho-linjen i sin stamtavla. Avkommorna till dessa två katter blev alltså inavlade/linjeavlade också, om än långt ifrån lika hårt inavlade som sin far.
Alle foto fra Maine Coon Heritage Site/PawPeds
Klonerna blev väldigt populära, framför allt på TICA-utställningarna. Deras “feral look” var spektakulär, och de var större än vad som var vanligt. (“Feral look” kom förresten in i rasen från Andy Katt of Heidi Ho, innan dess och i andra linjer var det “sweet look” som var helt förhärskande. Kan vara intressant att veta när man hör en del domare säga att en Maine coon ser för snäll eller för söt ut, att Maine coonen ska se elak ut. Det är då alltså den ursprungliga looken på rasen som man säger att är fel, vilken den egentligen inte alls är.)
Klonerna vann alltså på utställning en massa, och det gjorde att många uppfödare ville ha en egen “klon”. Eller två. De som inte kunde få en “klon” skaffade sig istället en avkomma till en “klon”, eller kanske med lite tur någon katt som var inavlad på kloner till och med.
Som vanligt trodde folk att om lite av klonerna var bra så skulle mycket av klonerna vara ännu bättre. Man parade avkommor till kloner tillbaka på sina klon-föräldrar. Man parade klon-avkommor med andra kloner, och avkomman där med avkomman till en klon, etc etc.
Tre exempel på de stamtavlor som åstadkoms:
(Klikk kattens navn for å komme til PawPeds stamtavler)
Meunerie Thaddeus C of Donnahugh
I P2 har du klonen Heidi Ho Lovey Mero of Meunerie.
I P3 är klonen Heidi Ho Just Plain Bill Katt.
I P4 hittas klonen Heidi Ho Percival of Meunerie fyra gånger och klonen Heidi Ho Molly B. of Tanstaafl en gång.
68,8% av stamtavlan kommer från klonerna.
I P3 klonerna Heidi Ho Richard III of Charmalot och Heidi Ho Molly B. of Tanstaafl.
I P4 klonerna Heidi Ho Molly B. of Tanstaafl och Heidi Ho Richard III of Charmalot två gånger var.
50% av generna kommer från klonerna.
Klonen Heidi Ho Aurora of MtKittery ligger 2 gånger i P2, 1 gång i P3 och 1 gång i P4.
68,8% av generna kommer från klonerna.
Så här såg det alltså ut. Och katter med denna typ av stamtavlor parade man sedan med varandra. Andra linjer som fanns blev åsidosatta och deras gener förlorades i rätt stor utsträckning. Det blev alltså lite av en genetisk flaskhals här!
Idag kommer väl ca 30-35% av genpoolen på maine coon från klonerna. Till detta får läggas andra avkommor till Sonkey Bill, och Polly Adeline hade en kull med en annan hane av rena Heidi Ho-linjer också. Dessa katter var förstås nära släkt med klonerna och användes också de rätt flitigt.
Självklart ledde denna överanvändning av en viss linje till problem i rasen. Alla katter bär ju på någon svaghet, och det gjorde också Sonkey Bill och Polly Adeline. Sonkey Bill dog knall och fall av kardiomyopati, av allt att döma hypertrofisk, vid 6 års ålder. Polly Adeline mådde finfint, men det såg ut som om de fall av plattbröst/pectus man fick hos många kattungar i mitten av 1980-talet kunde härledas till henne och till hennes far. Henne ägare lät kastrera henne av denna anledning. Och det är klart, om man börjar överavla på det här viset på enstaka katter så sprids ju deras individuella svagheter till massor av individer, och sedan dubbleras det på dessa svagheter. Så får rasen som helhet ett problem, istället för att det hela stannade som en liten svaghet/brist hos en enskild katt och några av dess avkommor, vilket antagligen inte skulle ha lett till några problem alls just eftersom det inte skulle ha dubblerats och uppförstorats.
När det upptäcktes hur stor dominans klonerna hade fått i vår genpool började man titta på hur man kunde begränsa skadan så gott det gick. Helt kan man ju inte eliminera denna genetiska flaskhals utan att ta in massor med noviser. Och noviser kan alltid tas in senare, lite successivt. Men det som var mest akut var att försöka ta vara på det som fanns kvar av andra etablerade gamla linjer. Katter med låga andelar kloner i sina stamtavlor och höga andelar av andra linjer. Det fanns då rätt skapliga variationer i klonandelar hos olika katter och linjer (det finns fortfarande ordentliga skillnader, men dessa skillnader krymper med tiden). Det gällde att tillvarata dem med låga klonandelar och vara mer sparsam med att använda katter med de högsta klonandelarna innan allt med tiden blandas ihop och alla hamnar på samma, rätt höga klonandel. Om vi kunde använda de “lågklonade” lite mer skulle denna slutliga klonandel i rasen som helhet kunna bli lite lägre, den genetiska variationen större. En medveten fokusering på detta var extra nödvändig eftersom katterna med höga andelar kloner i stamtavlorna fortsatte att gå bäst på utställning. Man fick helt enkelt lov att offra en del av den nu önskade typen och storleken (katterna var mindre tidigare, innan klonerna fick så stort inflytande, och de var även något kortare i huvud och kropp) för att främja rasens genetiska variation, och därmed dess framtida förutsättningar att hålla sig frisk och sund.
Parallellt med detta har man velat påbörja arbetet med att ta in lite noviser i aveln för att förbättra den genetiska variationen i rasen på det viset.
Alltihop handlar alltså om ett långsiktigt hälsoarbete. Det är inte så att en katt med lägre andel kloner automatiskt är en friskare katt än en med högre andelar kloner. Däremot kan en katt med låga klonandelar bidra till att öka den genetiska variationen i rasen, tack vare de andra, mer ovanliga, linjerna/generna den katten bär. Och av den anledningen kan katten långsiktigt bidra till en bättre hälsa för rasen i stort.
Stor takk til Ulrika for tillatelse til å legge ut teksten!
S*Ylletrollet på Facebook
Klonene i dag
De fleste katter som vinner på FIFe-utstillinger i dag har mellom 35 % og 40 % kloner.
De som regner seg som outcross-oppdretter jobber i hovedsak med katter og kombinasjoner der klonene ligger under 20 %. (Fra PawPeds/Maine Coon Heritage Site, Outcross catteries list.)
Les mer om avl, innavl og genbase i rasen:
Hva er dette med lav innavl?
Innavl og genetisk variasjon
Avlstrategier – Breeding Strategies
WesterosCat Breeding Philosophy
Maine Coon articles – PawPeds
Ideell alder for kattunger – ideal age
Fins en ideell alder for når kattunger er mest klare for å flytte til sitt nye hjem?
When are kittens ready to move to their new homes?
Article in Norwegian – see link to research paper in English below.
Gjennom tidene har det vært stor forskjell i hva man anser som ideell alder for å flytte kattunger bort fra mor og kullsøsken, og til nytt hjem. I “gamle dager” trodde mange at 8 uker gamle kattunger kunne flyttes, i dag er minstealder 12 uker:
Mattilsynet skriver:
Kattunger skal ikke leveres før de er tidligst 12 uker gamle. Frem til denne alderen trenger de å være sammen med mor og søsken for å utvikle seg normalt.
Hvorfor trodde folk 8 uker var bra nok?
Det er vanlig at mor slutter å die kattungene når de er rundt 8 uker, selv om mange kattemødre lar ungene få noe melk lenge etter dette også. Fra 8 ukers alder spiser kattunger mat og kan klare seg på det. Dessverre var det da slik tidligere at man trodde det var greit å ta ungene fra mor i den alderen.
Det vi vet i dag er at mat og melk ikke er det eneste behovet en kattunge har fra mor. Det meste av læringen om katters atferd skjer i perioden kattungen er 8-13 uker gammel.
I perioden fra kattungen er 8 til 12-13 uker vil en god kattemor avvise ungen og øve den til selvstendighet, og ta ungen tilsynelatende hardt om den har oppførsel som ikke skal tolereres. Dette er viktig oppdragelse slik at katten skal bli en god, trygg og sosial katt!
Ny viten om ideell alder
I dag vet vi altså mye mer, og kravene til dyrevelferd er høyere enn før. Forskere i Finland har nylig publisert en forskningsstudie som forteller oss mer: Hvilke problemer oppstår når man tar kattene fra mor for tidlig, og hvilken alder er den aller mest ideelle for kattunger til å flytte til sine nye hjem?
Forskerne har kommet fram til at kattungen bør være 14-16 uker gammel før den flytter!
Her er de viktigste fra resultatene:
- Generell aggresjon hos kattene øker om de tas bort fra mor før 12-13 ukers alder
- Risiko for aggresjon overfor mennesker stor for kattunger tatt fra mor før 8-10 ukers alder, men liten for kattunger tatt fra mor etter 14-15 ukers alder, og enda mindre om voksen
- Risiko for aggresjon overfor andre katter er lavere for kattunger tatt fra mor etter 16 ukers alder
- Risiko for overdrevent stell og vasking stor for kattunger tatt fra mor før 14-15 ukers alder
- Risiko for ullsutting[1] stor for kattunger tatt fra mor før 12-13 ukers alder, liten for katter tatt fra mor som voksen
- Risiko for skyhet overfor fremmede var lik for alle katter uansett alder de ble tatt fra mor
- Risiko for alle problemene er mye høyere for kattunger tatt fra mor før 8-9 ukers alder
Seriøst katteoppdrett bra for katters velferd
Om du kjøper en rasekatt fra en seriøs og registert oppdretter, vil kattungene alltid være minimum 12 uker gamle, og som oftest 13-16 uker når den er flytteklar. Oppdretteren vil ha brukt mye tid og energi på å sosialisere kullet.
For folk som har uønskede og tilfeldige huskattkull er det dessverre ofte ikke alltid slik. Da er det typisk at man heller vil ha kattungene ut av huset så tidlig som mulig, og ikke ønsker spandere bra fôr, kattesand, vaksiner og stell helt til kattene er 12-16 uker. Kattunger på 9-10 uker spiser like mye som en voksen katt!
For kort tid med mor og søsken kan forklare hvorfor mange som skaffer seg katt etter hvert opplever katten som problematisk, og til slutt kvitter seg med den fordi den er redd og aggressiv. Mange av kattene havner til slutt på gata og må klare seg selv. Det er en av årsakene til at det dessverre fins titusener av hjemløse katter i Norge.
Om du kjøper katt av en seriøs oppdretter kan du dermed bidra til bedre kattevelferd for katter i Norge. En godt sosialisert katt med vennlig og tillitsfult gemytt vil være et godt familiemedlem hele sitt 12-18 år lange liv.
Les: “Før du kjøper Maine Coon“
Sources – Kilder
Ahola. 2017. “Early weaning increases aggression and stereotypic behaviour in cats” In: Scientific Reports,(Article number: 10412, 2017) doi:10.1038/s41598-017-11173-5
Mattilsynets veileder om hold av katt.
1. “Ullsutting”, at katten har et sterkt behov for å sutte på ull, handler om at den ble tatt fra mor så tidlig at den fremdeles har suttebehov.
Longhair genes – langhårsgener
The natural coat for the domestic cat is shorthair. However many cat breeds have developed longhair coats.
There are 4 different types of mutations in the FGF5 gene, that give longhair cats:
Type | Mutation | Found in Breeds |
---|---|---|
M4 | A475C | All longhair and semilonghair |
M3 | 474delT | Maine Coon, Ragdoll |
M2 | C406T | Norwegian Forest cat |
M1 | ins356T | Ragdoll |
Maine Coons are known to have two of these longhair genes in their population: M3 and M4. It is unknown if the other types also exist in Maine Coon. There is also a 5th longhair mutation in Maine Coon, still not discovered.
The Maine Coon standard (the original) says:
The fur on the front shoulders is short and should become gradually longer along the back towards the tail, ending in a shaggy, heavy coat on the “britches”. The sides of the cat’s coat should gradually get longer until the stomach is reached, where it should be long and full. A full ruff is not expected, however, there should be a slight frontal ruff beginning at the base of the ears. The fur on the tail should be long and full. Feet should be tufted. Coat should be fine, heavy, lustrous, and should fall smoothly. A slight undercoat may be carried. This is the optimum coat and will vary with climate.
As many have observed, Maine Coons have quite a bit of variation in coat length and texture.
Since a cat inherits one copy of the gene from each parent, the possible longhair combinations for MCO are:
- M3/M3
- M3/M4
- M4/M4
It is uncertain how much these differences actually influence each individual cat’s coat type. We do know that within the Maine Coon breed, the variation in coat length and structure is quite large. Actual coat types are obviously also decided by many other genes. Some also believe colours have an influence.
Laboratories that do testing of longhair types:
- MyCatDNA/Genoscoper
- VGL/UC Davies
- Labogen/Laboklin
Our cats:
We do extensive DNA-testing of most of our cats, and this is what we know of their coat type. What I describe as “all-weather coat” is a bit more coarse and greasy with more protection, and also a little less silky than the softer coats – unless just bathed. Cats also typically develop more wooly coats after neutering.
Name | Type | EMS | Description |
---|---|---|---|
Hieronymus | M4/M4 | MCO e 09 | Very long coat, lots of underwool |
Viggo | M3/M3 | MCO n 22 | Medium long all-weather coat |
Suki | M3/M3 | MCO n 09 24 | Medium long extremely silky |
Olenna | M3/M3 | MCO a 22 | Medium long, soft silky plush quality, developed late |
Arya | M3/M4 | MCO n 09 22 | Still a bit short all-weather coat |
Aegon | M3/M4 | MCO n 09 22 | Medium long all-weather coat |
Betzy | M3/M3 | MCO f 09 22 | Medium long all-weather coat |
Brie | Mx/M3 | MCO f 03 22 | Medium long, very silky |
Fleming | M4/M4 | MCO n 22 | Quite long, all-weather coat |
William | M3/M3 | MCO e 03 23 | Medium long fluffy, all-weather coat |
Daenerys | M3/M3 | MCO a 03 22 | Fairly short, soft silky plush like grandmother Olenna |
Drogon | M3/M4 | MCO n 09 24 | Medium length, very silky like mother Suki |
Other factors that can influence coat type: Colours and patterns. Some people say dilute, especially blue, have coats the get matted more easily, others believe to see this in silver and smoke. Traditionally brown tabbies are said to have the easiest coats to care for.
To show or not to show
Katteutstilling – er det noen vits i?
Mange dyrevenner har fått med seg Jemima Harrisons BBC-dokumentarer “Pedigree Dogs Exposed” om rasehunder og utstillinger, med avsløringer av grovt uforstandige oppdrettere, og poengtering av hvilke helseskader overdreven fokus på utseende og utstilling kan få for våre kjæledyr.
Utstillinger er i grunnen “missekonkurranser” – alt som teller der er hvordan man ser ut. For de elskede kattene våre, som er kjære familiemedlemmer, så har utseende lite å si, det er gemytt og personlighet, og at kattene er friske, som er det vesentlige.
Hvorfor stille ut kattene?
Noen fordeler:
- møteplass for oppdrettere og katteinteresserte
- mulighet til å treffe kattene og eierne man vurderer samarbeid med i avlen
- mulighet til å se katter fra sjeldnere raser
- få tilbakemelding på avlskatters type sammenlignet med standarden, som ledd i vurderingen av videre avl og kombinasjoner
- viktig “observasjonsfase” når man skal starte med oppdrett, for å se hva andre som har rasen er opptatt av
- hyggelige folk og interessante samtaler – moro å treffe andre med samme rase
Noen ulemper:
- sterkt fokus på vinnerkatter som ofte har mer “ekstrem” type enn vanlig i rasen
- type-fokus vrir avlen i ekstrem retning, iblant også til helsemessig ulempe for kattene
- kattenes helse har ingenting å si, utover at de ikke skal vise tegn på smittsom sykdom for å komme inn på utstilling
- konkurranseelementet kan føre til dårlig stemning og feil fokus for enkelte (selv om det heldigvis er sjeldent)
- katter som ikke oppnår god bedømmelse blir regnet som “stygge” eller kjedelige
- ulne standarder, trynefaktor, kameraderi og dommeres personlige preferanser gjør at resultatene kan bli noe tilfeldige
- lange utstillingsdager på gjerne 12-14 timer
- utgifter til reise og overnatting i tillegg til selve påmeldingen
- arbeidskrevende å showbade kattene som forberedelse til show
“Rasetypisk” – hva er det?
Begrepet rasetypisk brukes av mange oppdrettere som et kvalitetsstempel. Men hva betyr det egentlig? Det vil bare si at katten har et utseende som stemmer godt overens med det som beskrives i standarden, – eller – at en dommer på utstilling vil gi en god bedømmelse av denne kattens utseende.
Maine-katt eller “Euro-Coon”?
Kattene i Maine som er grunnlaget for rasen har og hadde et mye mer “vanlig” utseende enn de Maine Coon man ser på utstillinger i Europa i dag. De opprinnelige kattene var store og bamsete, men hadde hverken så digre og høye ører, eller så markert hake og snuteparti (“boks”) som mange ønsker på Maine Coon i FIFe i dag.
Flere amerikanske oppdrettere som ønsker bevare den opprinnelige Maine Coon-rasen misliker utviklingen i Europa, og kaller de ekstreme europeiske showkattene for “Euro Coons”. De har lite til felles med den opprinnelige rasen som oppsto naturlig i Maine og omkringliggende stater i nordøstre USA og tilgrensende deler av Canada.
Les mer om rasens opprinnelse og historie her
Avlsmål og utstilling
Mål og hovedfokus for oppdrettet vårt er helse. Westeros Maine Coon ønsker jobbe for at genbasen i rasen holdes mye større enn den er for de fleste europeiske Maine Coon i dag. Vi ønsker også jobbe for å bevare den opprinnelige kattens utseende og type, og ikke bidra til “mer-og-mer”-avlen som forandrer rasen til en ekstrem katt helt ulik de gamle Maine Coon.
Våre avlsmål går dermed på tvers av målet om “rasetypisk” utseende, som i praksis kan bety ganske ekstremavlede katter.
Utstillinger:
- bare utseende teller, ikke innavlsgrad, helsetester og generelt friske linjer
- dommere velger ofte ut helt ekstreme katter som er langt fra de opprinnelige kattene i Maine
Våre avlsmål:
- lavinnavl ifølge moderne populasjonsgenetikk, bredde i genbasen og helsetester etter PawPeds helseprogram
- utseende mer som de opprinnelige amerikanske kattene, og ikke ekstremtypede katter
Er det da noen vits i å dra på utstilling, der våre “moderattype” katter skal konkurrere og bli sammenlignet med katter som er avlet fram først og fremst for å være “rasetypiske”? Våre katter har stort sett ingen sjanse til å komme videre fra grunnbedømmelsen og iblant vil de nok også bli vurdert til ikke å holde 88 poeng (av de maksimalt 100) og ikke engang bli vurdert til Excellent.
Tross dette drar vi avgårde iblant til utstillinger, for å få en dommers vurdering av hvordan han/hun evaluerer kattens utseende mot standarden. Dette kan være nyttig for å bli oppmerksom på kattens eventuelle utseendemessige svakheter, men vi tar mindre hensyn til dette i selve avlen og kombinasjonene; helse og innavlsgrad, og gemytt, blir prioritert først.
Rundt 90 % av all aktivitet i regi av katteklubbene og NRR handler om utstillingene. For å holde kontakt med miljøene må man altså delta på utstillinger. Enn så lenge stilles våre katter ut sporadisk.
Hips – HD og myter
Maine Coons are at risk for Hip Dysplasia. In this page some myths about HD are debunked.
Maine Coon er en rase som har risiko for hoftedysplasi – HD. Dessverre sirkulerer en hel del myter om HD, som ikke bare er feil, men som gjør at folk lar være å røntge på grunn av misforståelser og feilinformasjon. Her tar vi for oss mytene:
Myter om HD – Myths about HD
– HD er ikke arvelig.
Galt. HD er kjent både hos menneske, hund og andre arter, og det er arvelig. Noe forskning på hund viser at miljøfaktorer kan forverre og påvirke graden av HD (Krontveit 2012), men utgangspunktet er genetisk. Hos hundevalper fins muligens en sårbar periode rundt 3-4 uker, som kan påvirke om en hund som er disponert senere utvikler hofteproblemer (Beuchat, ICB). Hos katt er avviket i hoftene tilstede allerede ved fødselen (Perry 2016).
Statistikk fra PawPeds viser at HD hos katt har mye høyere grad av arvbarhet (heritability) enn HD hos mange hunderaser. En ny studie på over 5000 røntgede MCO viser at det er sterk arvbarhet for HD i rasen, og at seleksjon på gode hofter over flere generasjoner gir gode resultater (Low 2019).
– HD is not genetic/hereditary.
Wrong. HD is known in both humans, dogs and other species, and it is hereditary. One study for dogs shows that environmental factors can worsen and increase the degree of HD (Krontveit 2012), while the basis is genetic. For dog puppies there is possibly a vulnerable period around 3-4 weeks age, that will influence if a dog predisposed for hip problems will later develop hip problems (Beuchat, ICB). For cats the anomaly in the hip is present already at birth. (Perry 2016).
Statistics from PawPeds show that feline HD has a higher degree of heritability than HD in many dogs. A new study of over 5000 radiographs for MCO shows that heritability is strong for HD in the breed, and that selecting for good hips over generations give good results (Low 2019).
– Det er ingen vits å røntge en katt som kan hoppe opp på bord og løper og herjer.
Galt. De aller fleste yngre katter med selv alvorlig HD vil fint løpe og hoppe. De gjør alt de kan for å skjule svakheter, og det er faktisk svært sjelden at man kan oppdage HD hos en ung katt basert på fysiske, kliniske symptomer. Det vanligste er å oppdage endring i atferden først, at katten blir mer innadvendt, forsiktig overfor andre katter eller aggressiv overfor andre katter. Noen vil vise at de ikke liker at man tar på bakparten til katten.
– There is no point in doing x-rays for a cat who can jump tables and can run crazy.
Wrong. Most young cats with even serious HD can run and jump without any problems. They will do all they can to hide any weakness, and it is actually very rare to be able to discover HD in a young cat based on physical, clinical symptoms. The most common is to discover a change in behaviour first, that the cat becomes more introvert, careful toward other cats, or aggressive towards other cats. Some cats will show dislike of touch on their hind parts, back and hindlegs.
– Det er ingen vits i å røntge en katt under 3 år.
Galt. Anbefalt alder er minst 10 mnd (PawPeds) eller 12 mnd (OFA) og alltid før katten brukes i avl – dvs innen 18 mnd alder for de fleste. Les egen artikkel om anbefalt alder og hvorfor det er slik.
– There is no point x-raying a cat under 3 years of age.
Wrong. The recommended minimum age is 10 months old (PawPeds) or 12 months old (OFA) and always before the cat is used in breeding. – i.e. within 18 months for most cats. Read separate article about recommended ages and why these are set.
– Alle veterinærer kan lese av hofterøntgenbilder.
Tja. Enhver veterinær og enhver erfaren oppdretter vil lett se forskjell på perfekte hofter og hofter med alvorlig HD. Men lang erfaring fra hofterøntgen på hund både i kennelklubbene og i OFA viser at man bør ha spesialister som avleser på samme måte for å få mest mulig korrekte og sammenlignbare resultater.
Det vanskelige er å avgjøre de som ligger i grenseland mellom forsvarlig å bruke i avl og ikke forsvarlig.
HD hos katt har et annet uttrykk enn hos hund, med grunne hofteskåler som viktigste faktor, ikke luksasjon av hoftekulen. Evaluering må gjøres ut fra andre kriterier enn HD hos hund (Keller 1999, Perry 2016), så spesialist med erfaring i å vurdere kattens anatomi er viktig.
For statistikk og totaloversikt for rasene er det også vesentlig at HD-avlesningene sendes inn for vurdering i helseprogrammet PawPeds.
– All veterinaries can evaluate hip x-rays.
Well. Any veterinary and any experienced breeder will easily see the difference between perfect hips, and hips with serious HD. However long experience with hip x-rays for dogs in the Kennel clubs and in OFA show that we need orthopedic specialists who evaluate consistently over time to get the most correct and comparable results.
The challenge is to decide for those results that are in between acceptable for breeding and not acceptable.
HD in cats are expressed differently than for dogs, with shallow acetabulum as the most important factor, not luxation of the femor head. Evaluation must therefore be done after different criteria than HD in dogs (Keller 1999, Perry 2016), so having a specialist with experience in evaluting cat anatomy is essential.
For statistics and health overview for the breeds, it is also essential that HD-evaluations are submitted to the PawPeds health program.
– Bare katter med perfekte/normale hofter bør brukes i avl.
Galt. For Maine Coon viser tallene (over 11 000 katter røntget i PP og OFA gjennom 30-40 år) at mellom 25 og 37,4 % av alle MCO har HD i en eller annen grad. Dette er altfor mange til at alle som har lett HD kan tas ut av avl; det vil skade genbasen. Rådet er derfor at kun de med mer alvorlig HD (grad 2 og 3) tas ut av avl, de med lettere HD (grad 1) pares med katt som har normale hofter. Om man er usikker på skillet mellom mild og moderat og innafor til avl, så er det viktig å se på resultater for alle nære slektninger for et helhetsbilde av risiko.
– Only cats with perfect/normal hips should be used in breeding.
Wrong. For Maine Coon the numbers show (over 11 000 MCO x-rayed and evaluated in PP and OFA through 30-40 years) that between 25 and 37,4 % of all Maine Coons have HD to some degree. This is a far too high number for all cats with milder HD to be taken out of breeding; it would limit the gene pool too much. Therefore the advice is that only those with moderate and severe degrees (Grade 2 and 3) are removed from breeing, those with a milder form (Grade 1) can be mated to cats with normal hips. If we are undertain of the distinction between mild and moderate and acceptable for breeding, then looking at results for all close relatives is important to get a larger picture of overall risk.
– Når foreldrene begge har normale hofter vil alt avkom også ha det.
Galt. Årsaken er at man regner HD for å arves polygent recessivt. Det betyr at katter som selv har bra hofter kan være bærere av gener som gir dårlige hofter, og i kombinasjon med en annen katt som bærer samme feil kan kattungene utvikle HD. Dette er årsaken til at:
- flest mulig katter bør røntges for å vite status for så mange som mulig i slekten til avlskattene (HD-indeks, Indrebø 2013),
- innavl generelt er ekstra skadelig siden det får fram de recessive genene som fins i en rase, og
- et offentlig helseprogram der alle HD-resultater er åpne for alle er essensielt slik at alle kan finne bred informasjon – også den dårlige
– When both parents have normal hips all offspring will also get normal hips.
Wrong. The reason is that HD is considered polygenetic recessive. This means that cats who themselves have good hips can be carriers of genes/mutations that give bad hips, and in combination with another cats carrying the same mutations could give offspring which will develop HD. This is the reason that:
- as many cats as possible should be hip x-rayed to know status for as many as possible in the family of each breeding cat (Breeding Value, HD-index, Indrebø 2013),
- inbreeding in general is particularly dangerous since it will double the recessive genes that a breed has in the gene pool, and
- a public health programme where all HD-resultats are open for all breeders to find is essential so that every breeder can get broad information – also the bad one.
– Patellaluksasjon er bare et problem hos små hunderaser og har ingenting med hofteproblemer å gjøre
Galt. Dessverre ser man at PL fins hos Maine Coon, og det er en viss korrelasjon (sammenfall) med HD – hofteproblemer (Smith 1999). PL-status kan en trent veterinær (NKK-godkjent veterinær) avgjøre gjennom klinisk undersøkelser. PL vil komplisere sykdomsbildet for en katt med HD og begrense muligheter for behandling.
– Patellar luxation is only a problem for small dog breeds and has nothing to do with hip problems
Wrong. Unfortunately PL is found in Maine Coon, and there is a certain correlation (found together) with HD – hip problems (Smith 1999). PL-status can be evaluated by a trained veterinarian (Kennel clubs will often have a list of certified experts) through a clinical examination of the cat. PL will complicate the overall symptoms and problems for a cat with HD and set limits for possible treatment.
– Avlesing hos OFA og PawPeds er like bra
Nja. Begge systemer vil oppdage de verste tilfellene som aldri bør brukes i avl. Det er likevel en del viktige forskjeller på disse to systemene for avlesing:
OFA:
- katten må være over 2 år for å få avlesning av 3 ortopeder og endelig resultat
- avlesning før 2 år av én ortopedspesialist, Dr. G. Keller eller en annen ansatt ortoped, preliminary resultat: Preliminary Fair, Preliminary Borderline og Preliminary Mild skal ikke brukes i avl, men røntges på nytt etter 2 års alder for vurdering av 3 ortopeder
- mellom 30 og 100 offentlige HD-resultater i året for MCO, i tillegg mer enn det tredobbelte skjulte resultater – ca 4500 HD-avlesninger for MCO totalt pr 2023
- resultater er private og offentligjøres bare hvis de er bra, og/eller eiere ber om det; hovedprinsipp er at dårlige resultater skjules. Det gjelder også alle preliminære resultater på katt 12-24 mnd, med mindre eier ber om offentliggjøring ved innsendelsen
- avlsanbefalinger er helt generelle og sier egentlig bare at man skal avle på gode hofter
- avlesningen koster $ 35/45 (ca 350-520 NOK)
PawPeds:
- laget for og tilpasset katt og forskjellene i anatomi
- endelig resultat fra katten er 10 mnd, unntatt der det observeres slappe ledd
- fast avleser for konsistente resultater (Elisabeth Ball fra våren 2020)
- ca 250-400 HD-avlesninger i året for MCO – ca 6800 HD-avlesninger totalt pr 2023
- åpent helseprogram der alle resultater er offentlige, til nytte for oppdrettere over hele verden
- gir klare og entydige rasespesifikke avlsanbefalinger
- avlesningen koster 150 SEK (ca 150 NOK)
– Evaluation with OFA or PawPeds are equally good
Well. Both systems will discover the very bad hips and cats that should never be used for breeding. There are however some important differences between these two evaluation systems:
OFA:
- the cat must be over 2 years old to get an evaluation by a board of 3 orthopedists and a final result
- evaluation before 2 years age is done by one orthopedic veterinary Dr G. Keller or another inhouse orthopedist, a preliminary result: Preliminary Fair, Preliminary Borderline and Preliminary Mild should not be used in breeding, but have new x-rays after 2 years age, evaluated by a panel of 3 orthopedists
- ca 30-100 public HD evaluations for Maine Coons every year, and more that three times as many hidden evaluations – ca 4800 HD evaluations for MCO total by 2023
- resultats are private, and are only set public in the database if they are either good, or the owners specifically ask for them to be public; the main principle is that bad results are hidden. The same for preliminary results; these are only set public if the owner specifically asks for it by sumbission
- breeding recommendations are basic and general and only say breed good hips
- evaluation cost $ 35/45
PawPeds:
- created for cats and adjusted to differences for feline anatomy
- final result from the cat is 10 months old, except where laxity is observed
- one expert to evaluate all images, for consistency of results (Elisabeth Ball from spring 2020)
- ca 250-400 HD evaluations for Maine Coon every year – over 6800 HD evaluations for MCO total by 2023
- open health programme where all results are public, and useful for breeders worldwide
- has clear and consistent breeding recommendations
- evaluation cost 150 SEK (ca 15 €) that is paid through international bank transfer IBAN/SWIFT or PayPal
Read more about HD Statistics
Kilder og referanser i hovedartikkelen om HD
Oppdatert juni 2024
Hva er dette med lav innavl?
What is this about low inbreeding?
Read more about why a broader gene pool is important for Maine Coons.
Etter flere negative erfaringer med helseproblemer for kattene våre, er vi bestemte på at det må jobbes med genetisk variasjon for rasen. Mange oppdrettere mener at “å avle på friske dyr” alene er nok, men vitenskapen er klar på at det alene ikke holder i det lange løp. Maine Coon har dessverre noen helseproblemer, og for å arbeide mot en friskere rase uten for høy andel av disse sykdomsgenene, så må vi ha bred genbase, og lavere totalinnavlstall.
Genetikere sier at:
Beregnet innavlsprosent over tid i en rase som helhet, skal ikke overskride 6,25 %
Gjennomsnittlig har Maine Coon innavlsprosent på 15 %. Dette betyr at de fleste vanlige Maine Coon er nærmere genetisk slekt med hverandre enn om alle var halvsøsken. Genbasen er på sikt for liten, og rasen vil bli mer utsatt for sykdommer.
- Innavlsprosent for en paring mellom søskenbarn: 12,5 %
- Innavlsprosent for en paring mellom bestefar/barnebarn: 12,5 %
- innavlsprosent for en paring mellom halvsøsken: 12,5 %
- Innavlsprosent for en paring mellom helsøsken: 25 %
Om man vil forbedre helse og egenskaper til en rase, må man ha genetisk variasjon, ellers er det ikke forskjeller å velge fra.
Det er viktig å følge helseprogrammene og kun bruke testede katter i avlen, slik at vi får bukt med HD og HCM, men en stor nok genbase er vel så vesentlig.
Hvorfor er det slik?
Forklaringen ligger i de første tiår fra rasen begynte bli registrert i stambøker. Noen få av kattene ble veldig populære, og overbrukt i avl. Det ble foretatt en rekke med veldig tette paringer, og resultatet er de kattene man kaller “klonene” født mellom 1978 og 1982. Disse preger genpoolen til rasen i altfor høy grad.
Hva er egentlig “klonene”?
Les vår artikkel om innavl og genetisk variasjon
Det fins enda mer om historien til rasen på sidene til Maine Coon-ringen, med fotografier av de første Foundation-kattene og de såkalte “klonene”.