To show or not to show
Katteutstilling – er det noen vits i? Mange dyrevenner har fått med seg Jemima Harrisons BBC-dokumentarer “Pedigree Dogs Exposed” om rasehunder og utstillinger, med avsløringer av grovt uforstandige oppdrettere, og poengtering av hvilke helseskader overdreven fokus på utseende og utstilling kan få for våre kjæledyr. Utstillinger er i grunnen “missekonkurranser” – alt som teller der er hvordan man ser ut. For de elskede kattene våre, som er kjære familiemedlemmer, så har utseende lite å si, det er gemytt og personlighet, og at kattene er friske, som er det vesentlige. Hvorfor stille ut kattene? Noen fordeler: møteplass for oppdrettere og katteinteresserte mulighet til å treffe kattene og eierne man vurderer samarbeid med i avlen mulighet til å se katter fra sjeldnere raser få tilbakemelding på avlskatters type sammenlignet med standarden, som ledd i vurderingen av videre avl og kombinasjoner viktig “observasjonsfase” når man skal starte med oppdrett, for å se hva andre som har rasen er opptatt av hyggelige folk og interessante samtaler – moro å treffe andre med samme rase Noen ulemper: sterkt fokus på vinnerkatter som ofte har mer “ekstrem” type enn vanlig i rasen type-fokus vrir avlen i ekstrem retning, iblant også til helsemessig ulempe for kattene kattenes helse har ingenting å si, utover at de ikke skal vise tegn på smittsom sykdom for å komme inn på utstilling konkurranseelementet kan føre til dårlig stemning og feil fokus for enkelte (selv om det heldigvis er sjeldent) katter som ikke oppnår god bedømmelse blir regnet som “stygge” eller kjedelige ulne standarder, trynefaktor, kameraderi og dommeres personlige preferanser gjør at resultatene kan bli noe tilfeldige lange utstillingsdager på gjerne 12-14 timer utgifter til reise og overnatting i tillegg til selve påmeldingen arbeidskrevende å showbade kattene som forberedelse til show “Rasetypisk” – hva er det? Begrepet rasetypisk brukes av mange…
