Fertilitet, prevensjon og utfordringer knyttet til løpetid og drektighet
av Anne Marit Berge
-
Introduksjon
-
Forskjeller mellom raser
-
Prevensjon
-
Avlshunn og drektighet
-
Avlshannens liv
-
Referanser
Introduksjon
Katter er en art som regnes for å være høyfertile, og kan reprodusere seg i stor skala. De har sterke drifter. Dette er hovedgrunnen til at katten som familiedyr bør kastreres. Det gir også utfordringer for oppdretterne som må håndtere problemer knyttet til de sterke driftene og det som følger med.
Kjente problemer og utfordringer
- Hyppige løpetider uten paring kan føre til pyometra (livmorbetennelse)
- P-piller kan gi jurkreft, jo lengre bruk desto større risiko
- P-sprøyter krever medisinsk behandling og kompetanse – effekt?
- Implantat hormonchip har uforutsigbar varighet (6-26 mnd) og kan føre til permanent sterilitet
- Oppdrettere vil unngå å ha kull på for unge hunnkatter selv om de har tidlig pubertet
- Diende hunnkatter kan gå i løp igjen, og miste melken og forsømme ungene sine
- Fertile hannkatter kan urinmarkere voldsomt og være vanskelige å ha i hus
Rasespesifikke forskjeller
Raser som er mer utsatte for pyometra:
Livmorbetennelse – pyometra – er en risiko ved løpetider. Den vanligste alder for utbrudd av dette er 4 årsalderen, og risikoen er høyere jo eldre hunnkatten er. Pyometra har sammenheng med økte nivåer av hormonet progesteron, og både hyppige løpetider som ikke gir drektighet (og dermed hormonell pause), og bruk av p-piller vil øke risikoen.
En svensk studie (Hagman 2014) tok for seg tall fra forsikringsselskaper, og kom fram til at følgende raser er overrepresenterte:
- Sfinx
- Sibirkatt
- Ocicat
- Korat
- Siameser
- Ragdoll
- Maine Coon
- Bengal
Raser som er kjent for tidlig pubertet og hyppige løpetider:
En del oppdrettere erfarer at de orientalske rasene (asiatiske grener av tamkatten) har ofte tidligere, hyppigere og sterkere løp enn en del av de europeiske rasene. Her fins likevel lite forskning, tall og fakta:
- Siameser og orientalske raser
- Abyssiner
- Korat
Prevensjon og midler for å redusere fertilitet
- P-piller
- P-sprøyte
- Hormonimplantat Suprelorin
P-piller
Dette er det tradisjonelle prevensjonsmidlet for hunnkatter, og har vært på markedet lenge. P-piller regnes for å være kreftfremkallende, og en høy andel hunnkatter som har stått på p-piller over tid, vil utvikle svulster i juret, jurkreft. Faktiske tall for dette er mangelfulle, men man vet at kreftrisikoen er høy. Bruk av p-piller til katt anbefales generelt ikke.
Bivirkninger som kanskje kan knyttes til p-pillebruk kan være livmorbetennelse, jursvulster og diabetes:
Without sufficient care, they might induce severe side effects (Johnston et al. 2001; Munson 2006; Greenberg et al. 2013) such as cystic endometrial hyperplasia–pyometra complex (Agudelo 2005), mammary tumours and fibroadenomatosis (Wehrend et al. 2001; Loretti et al. 2005) and insulin resistance causing diabetes mellitus (Johnston et al. 2001; Munson 2006).
(Goericke-Pesch 2014)
Hannkatter kan få halvdose p-pille for å minske urinmarkering og ekstrem fertil adferd. Det er usikkert hvilke negative bivirkninger dette kan få, men jurkreft er også kjent for hannkatt. P-piller til hannkatt anbefales generelt ikke.
P-sprøyte
Man kan gi regelmessige injeksjoner av p-sprøyte hos veterinær for å forhindre løpetid hos hunnkatt. Det kreves vanligvis injeksjoner hver 3.-4. måned. Bivirkninger er de samme som ved bruk av p-pille, og virkestoffet er det samme. P-sprøyte til katt anbefales generelt ikke, pga risikoen for kreft.
Hannkatter kan også få p-sprøyte, for å minske urinmarkering. De vil likevel kunne pare og bli far. Eventuelle bivirkninger vil antagelig være de samme som ved bruk av p-piller.
Suprelorin hormonimplantat
Hormonimplantatet Suprelorin er ingen prevensjon, men kan dempe fertil adferd, i varierende grad. Suprelorin og andre lignende med samme virkestoff, deslorelin, kom på markedet for noen år siden. Det er testet og beregnet brukt på hund og ilder, men erfaring og nyere studier viser at det også er effektivt på katt. Det kan settes på både hunnkatt og hannkatt.
Utfordringene er at virkningen er individuell: Både hvor lang effekttid og hvor effektiv virkningen er vil variere sterkt. Det er derfor ikke et effektivt prevensjonsmiddel, selv om det underletter fertiliten og problemer som urinmarkering.
Flere etterlyser langsiktige og større studier av bivirkninger. Vasetska-studien er liten, men har noen resultater. De ti kattene i studien som fikk Suprelorin før pubertet, hadde gjennomsnittlig varighet på 30 mnd. De ti kjønnsmodne kattene som fikk implantat hadde gjennomsnittlig varighet på 13 mnd. I begge gruppene fant man bivirkninger på enkelte katter: endringer i livmorslimhinner og cyster på eggstokkene. Noen katter som fikk implantat før utviklet pubertet, hadde veldig små eggstokker.
Suprelorin virker ved at det overstimulerer kroppens egen hormonproduksjon slik at den “brenner ut” og slutter produsere, i implantatets virkeperiode. Det betyr at ved innsetting er det noen uker der katten har ekstrem hormonvirkning: Hunnkatter går da vanligvis inn i et heftig løp, og hannkatter får en periode på 2-6 uker med kraftig hormonell oppførsel. Det samme gjentas vanligvis når implantatet slutter virke.
For en hannkatt som ikke markerer problematisk fra før, så kan det være risikofylt å sette hormonimplantat, siden det trigger mer markering når virkningen går ut.
Suprelorin på hannkatt vil vanligvis stoppe den verste urinmarkeringen, men mange hannkatter kan likevel pare og gi avkom selv om de har implantat. Det er derfor ingen effektiv “kjemisk kastrering”.
- Varighet hos hannkatt: 3 mnd – 3 år
- Varighet hos hunnkatt: 3 mnd – 3 år
- Minsker urinmarkering hos hannkatt under virkeperioden
- Er ikke sikkert prevensjonsmiddel for hannkatt!
- Virkning er høyst individuell
- Overstimulerer hormonene ved innsetting og ved utløp
- Overvekt er kjent bivirkning
- Noen katter kan bli permanent sterile
- Innsetting før kjønnsmoden alder og/eller uten at katten har paret før øker risiko for permanent sterilitet
Produkter, lenke til Felleskatalogen:
Se egne lister over bivirkninger og kontraindikasjoner i oppføringene.
- Perlutex (p-pille, leveringsstopp)
- Promon (p-pille, avviklet i Norge april 2017)
- Suprelorin (hormonimplantat)
Avlshunn og drektighet
En hunnkatt kan få sin første løpetid allerede ved 4 mnd alder, og ofte vil en ukastert hunnkatt ha løpetider til 10-12 års alder. Det betyr likevel ikke at det er fornuftig å pare en hunnkatt uansett alder. Hun må være utviklet nok til å bære et kull unger og kunne die dem i et par måneder, og hun må være moden nok til å ville ta seg av dem. Hun må være sterk og frisk nok.
Normalt bør hunnkatten for å pares:
- Være minst ett år gammel
- Ha oppdatert helseattest fra veterinær som viser at hun er frisk
- Ha bestått obligatoriske og anbefalte helsetester for rasen
- Være maksimalt 3 år gammel før første kull
- Være maksimalt 8 år gammel for et siste kull, dersom hun har problemfrie kull fra før
Antall kull:
Innen FIFe er det forbudt å la en avlshunn få flere enn 3 kull over en 24-måneders periode, og mer enn 2 kull i en 12-måneders periode. Det kan være en belastning å få kull for tett, for hun kan behøve tid for å hente seg inn igjen etter drektighet og dieperiode på flere måneder. Avlsmessig vil det også være uhensiktsmessig å la samme hunnkatt få mer enn fem kull totalt, men det kan komme an på hvor mange som er gått i avl etter henne, og om hun har problemfrie drektigheter og kull.
Utfordringer:
- For tette kull er en stor påkjenning for avlshunnen
- Hyppige løpetider uten paring er en påkjenning, og kan føre til livmorbetennelse
- Risiko for livmorbetennelse øker med alder
- Bruk av p-piller kan gi jurkreft, livmorbetennelser og diabetes
- Risiko for jursvulster og -kreft øker med alder
- Langtidsvirkning av Suprelorin er foreløpig ukjent
Den drektige hunnkatten
Noen stikkord:
- Hunnkatten bør vanligvis få møte hannkatten når hun er på dag 2 i løpet
- Tre uker etter første paringsdag kan de første tegn på drektighet oppdages:
- Oppsvulming av jur og mer rosa farge på brystvortene
- Noen hunnkatter sover mer
- Noen blir kvalme og kan kaste opp mer
- mellom dag 25 og 30 kan en erfaren veterinær eller oppdretter kunne palpere og kjenne antall fostre
- rundt dag 28 i drektigheten kan man få tatt ultralyd for å se liv
- etter dag 42 i drektigheten kan fostrene sees på røntgen og man kan telle antall
- både ultralyd og røntgen kan stresse hunnkatten slik at hun kan miste fostrene eller de skades, så slike undersøkelser bør ikke brukes rutinemessig
- de fleste hunnkatter føder mellom dag 63 og 67 etter paringen
- fra første paring til kattungene er leveringsklare går det omtrent et halvt år
Avlshannens livskvalitet
Fertile hanner er ikke alltid lette å ha i hus. Det er ikke uvanlig med urinmarkering, og hannkatturin har sterk lukt og vil ødelegge møbler og interiør. En fertil hann vil ofte være stresset om han bor i hus med fertile hunnkatter, og de kan være tynne og vise andre tegn på at de ikke har et ideelt liv.
Innen FIFe er det regler for oppholdsrom for hannkatt som må bo separat. Han skal ha minst 6 kvadratmeter i full høyde å boltre seg på, han skal ha vindu, og nok stimuli. Han skal ha daglig tilsyn, og selskap av en annen katt dersom han trives best med det.
Referanser og studier
Cechetto. 2017. “Postponement of puberty in queens treated with deslorelin”. In: Journal of Feline Medicine & Surgery February 2017. Om Suprelorin for å utsette pubertet hos hunnkatt – studie.
Fontaine. 2015. “Long-Term Contraception in a Small Implant: A Review of Suprelorin Studies in Cats.“. In: Journal of Feline Medicine and Surgery (2015) 17, 766–771. Om Suprelorin, oversiktsartikkel om forskningen så langt.
Goericke-Pesch. 2014. “Suppression of Fertility in Adult Cats.” In: Reproduction in Domestic Animals. June 2014
Hagman. 2014. “Incidence of Pyometra in Swedish Insured Cats“. In: Theriogenology 82 (2014) 114–120. Om livmorbetennelse og utsatte raser.
Holst, Bodil S. 2015. “Dystocia in the cat evaluated using an insurance database“. Om dystoki (fødselsproblemer) hos katteraser, basert på data fra forsikringsselskaper.
Novotny. 2014. “Azoospermia with variable testicular histology after 7 months of treatment with a deslorelin implant in toms”. In: Theriogenology 83(7) · December 2014. Om Suprelorin og effekt på sperma, at virkningen er noe individuell og ikke 100 % som prevensjon.
Romagnoli. 2017. “Semen quality and interval to sterility in tom cats treated with a 9.4 mg deslorelin implant”. Om Suprelorin – tid fra implantatet settes til redusert fruktbarhet/sædkvalitet.
Vasetska. 2017. “The use of GnRH agonist for suppression of cats reproductive function“. In: Scientific Messenger LNUVMBT named after S.Z. Gzhytskyj, 2017, vol. 19, no 73. Om Suprelorin og langtidskader, fulgte 10×3 katter over 2,5 år i studien.
Zambelli 2015. “First deliveries after estrus induction using deslorelin and endoscopic transcervical insemination in the queen”. In: Theriogenology 84(5) · May 2015. Om Suprelorin for å indusere (starte) løpetid og senere inseminere hunnkattene.
