- healthy, friendly and beautiful Maine Coon companions
Kittens
Maine Coon
Kattefarger
Show - utstilling
Inbreeding - innavl
Breeding philosophy
Boys, Boys, Boys!
We love boys! As a breeder it is necessary to find good males for your queens, and not all breeders have their own. Since we moved to a big house we have the opportunity to have more than one here with us. At the moment we are in a transition period with quite a few changes. Oppdrettere har alltid behov for gode avlshanner til jentene, og ikke alle oppdrettere har egne hanner. Siden vi flyttet til stort hus med mange rom har vi anledning til å ha flere hanner samtidig her hos oss. For tiden er vi i en overgangsperiode med mange endringer. First let us introduce our new youngster boy Charlie! Greygables Charlie Chan came to us 24 July and is our first silver cat. He is very lively, active and confident. He will be under evaluation until he is a year old and hopefully then pass all tests and become our new breeding male. His page has more details and photos. Charlie kom til oss sent i juli, og er vår første sølvkatt. Han er livlig, aktiv og selvsikker, og vil være under evaluering til han fyller et år. Forhåpentligvis består han da de nødvendige helsetester, og kan bli vår nye avlshann. Big Boy Daddy Drogon is having a break Drogon is now on Suprelorin after three matings in other catteries. He has sired a total of 14 kittens in 3 other litters, and now need break from dating and just relax. Hopefully he will get in top condition again so we can show him. Store Drogon er nå på Suprelorin (midlertidig kastrering med hormonimplantat) etter tre paringer i andre oppdrett. Han er far til totalt 14 unger, og trenger nå en pause fra dating, og bare slappe av. Vi håper han kommer i topp kondisjon…
Omplassering og fôrhjem
I et oppdrett må man tenke på antall katter og hvem som fungerer sammen i gruppe. Derfor ser vi av og til etter nye hjem for kattene, der de kan få det mye bedre enn her hos oss. Nye hjem må være i Østfold, Akershus eller Oslo, slik at kattene kan følges opp av oss videre. Omplassering av voksne katter Les mer om omplassering og hva som kreves Tøffe Fleming på 3,5 år leter etter sitt perfekte hjem. Han er en ganske dominerende og bestemt hannkatt selv om han nå er kastrert, og trenger et hjem der dere har en del erfaring med katter, og det ikke er småbarn. Han bør få være eneste katt i hjemmet. Fleming er litt liten for rasen (ca 5,5 kg), men en kraftig og sterk katt likevel, og han har flere kull etter seg i vårt oppdrett. I det nye hjemmet må han ha trygge gode utemuligheter, slik at han kan få følge sine instinkter og få masse frihet, etter noen år i avl her hos oss. Han er også kosete og selskapssyk, så det kan være ideelt med et hjem der dere er mye hjemme. Oppdatert: Fleming har nå flyttet. Les mer om Fleming på hans side. En annen katt som vurderes omplassert er vår store vakre jente Betzy. Hun fyller 3 år 10. april og har en idealvekt på ca 6,5 kg. Hun er mor til et kull, og er nå kastrert. Betzy vil ha godt av å bo i et hjem uten barn, med trygge utemuligheter, og hun trives antagelig best med en kattevenn sammen med seg. Betzy kan være bestemt og litt bråkjekk, liker ikke bli holdt fast, men er likevel kosete og maler kjempehøyt, og vil gjerne ligge ved siden av deg i sofaen og bli kost og klappet.…
G-litter – G-kullet!
The third generation of WesterosCats The four kittens in our G-litter are 11 weeks old already, and all are spoken for. The two girls will stay in the cattery, one probably in a foster home. One of the boys will travel to a breeder friend abroad, the other will be a companion for one of the F-cats from last summer. Vårt G-kull er tredjegenerasjons Westeros-katter. De fire kattungene er blitt 11 uker gamle, og det fins planer for alle sammen. De to jentene blir i oppdrettet, Gersimi her hos oss, og Gilly antagelig hos fôrfamilie. En av guttene reiser til en oppdrettervenn utenlands, den andre blir kompis til en katt fra F-kullet i fjor sommer. Name – Navn Colour Status NO*WesterosCat Gersimi the Goddess MCO g 02 21 (23) 62 Blue torbie white harlequin Stays in the cattery NO*WesterosCat Gaemon Targaryen the Glorious MCO a 09 23 Blue mackerel tabby with white Sold NO*WesterosCat Gilly of the Freefolk MCO g 09 23 Blue mackerel torbie with white Stays in the cattery NO*WesterosCat Gendry my Secret Prince MCO a 09 23 Blue mackerel tabby with white Sold to Nancy at Van de Kerselaar cattery All the kittens in this litter are mackerel tabby. Mother Daenerys is classic tabby, and we wonder if daddy William could be homozygous mackerel, and not carry classic (blotched) tabby. His next litters will show. The G-litter could not have happened without the good help and mentoring from my breeder friend Sibylle at Greygables Maine Coon. Our wonderful primadonna Greygables Olenna Oldgrey is the great grandmother of these four G-youngsters. She was the mother of our very first kittens, and her son Aegon Dragonlord is their grandfather. Daddycat is Greygables William Wordsworth, his first litter. Alle disse fire er reserverte, og ble det tidlig. Vi har…
Screening of breeding cats – test av avlskatter
Screening: Which tests – Hvilke tester?
Nye oppdrettere spør ofte:
Hva bør jeg teste for? Hvorfor skal jeg teste for akkurat dette?
Svarene vil ofte sprike, for oppdrettere mener mye, har forskjellige erfaringer, og forteller deg forskjellig når du spør, så det er ikke alltid lett å vite hva man bør gjøre selv.
For å ha faglige retningslinjer er det derfor utviklet helseprogrammer, gjennom den uavhengige stiftelsen PawPeds. Det fins også en god del forskning som gjelder katter og avl generelt, som man kan bruke som basis for en fornuftig avgjørelse.
Her kommer en oversikt over anbefalt testing, basert på tall, forskning, og faktisk helserisiko.
Screening betyr helseundersøkelse av mange/alle individer i en rase, for å vite status og risiko for et helseproblem.
New breeders often ask:
What should we test for? Why should I test for this?
Answers will typically vary a lot, since breeders have differing opinions, experiences, and will tell you different things when you ask, so it is not easy to know what you should do.
In order to have qualified guidelines, the independent society PawPeds has developed health programmes. There is also some good research on cats and breeding in general, which makes a basis for a good decision.
Here is an overview of recommended testing, based on numbers, research, and actual health risk.
Screening means: Systematic testing of all individuals (in a breed) to check prevalence and minimize health risks.
What should we screen for? – Hva bør man teste?
For Maine Coon er det i hovedsak to alvorlige lidelser som fins i rasen, og generell DNA-screening man bør teste.
For Maine Coon it is mainly two serious conditions in the breed and general DNA screening one should test.
HCM
HCM er en hjertesykdom som kan ramme alle katter, og der Maine Coon er en av de utsatte rasene. Avlskatter må både ha gjentatte ultralydundersøkelser hos godkjent kardiolog veterinær, og kjent DNA-status for den ene mutasjonen vi vet om som øker risiko.
- Actual risk of HCM – Faktisk risiko for HCM: around 5-15 %
- Cost of testing – Kostnader for testingen: ca 10 000 NOK – approx 1200 €
HCM is a heart disorder that almost any cat can get, and Maine Coon is a breed at risk. Both repeated ultrasound screenings, and known DNA status for HCM1-A31P is needed.
HCM ultrasound – ultralyd
Dette er den dyreste testingen for oppdretteren, ettersom ultralydundersøkelsene med kardiologspesialist (helst PawPeds-godkjent) er dyrt, og trenger utføres 4 – 5 ganger for hver avlskatt, den siste screeningen skal gjøres etter at katten er fylt 5 år. Undersøkelsene vil beløpe seg til rundt 10 000 NOK totalt gjennom kattens liv, sjekk priser i listen over veterinærer.
This is the most expensive screening you make as a breeder, as ultrasound (echocardiogram) with a cardiologist veterinarian (PawPeds approved recommended) is expensive, and needs to be done 4 – 5 times for each breeding cat, the last screening after the cat is more than 5 years old. This will amount to about 10 000 NOK or perhaps 1200 € total for all the scans. Check prices at the List of veterinaries in PawPeds.
Note: Some breeders sell their kittens writing “Free of HCM” – this is an impossible promise or claim to make. Status NN for the HCM1-A31P mutation is good, but no guarantee for the other causes. Normal screening only once, or at young age, is no guarantee, more than half of the cases of HCM develop after the cat is 3-5 years old.
DNA status for HCM1-A31P – risk:
HCM risk from research A31P and echo
Read more about HCM
HD
Røntging for hofteleddsdysplasi bør gjøres for alle Maine Coon før de brukes i avl. Røntgingen skjer hos en dyktig veterinær som har erfaring med korrekt posisjonering, og bildene sendes inn til avlesning i helseprogrammet.
X-rays for hip dysplasia should be done for all Maine Coon before they are used in breeding. X-rays can be done by any good veterinary with experience of correct positioning. Images are sent for evaluation within the health programme.
- Actual risk: 37 % (Low 2019)
- Cost: 1000-2000 NOK – approx 75 – 200 €
Paringer gjøres etter avlsanbefalinger: Grad 2 og 3 tas ut av avl, grad 1 pares kun med normale hofter. Risiko vurderes etter hver katts individuelle resultater, men også “HD index”, å se helheten i bred testing av slekten, foreldre og kullsøsken.
Matings should be done according to the recommendations: Grade 2 and 3 should not be used for breeding, and Grade 1 only mated to Normal. To assess risk, the individual result for each cat is considered, but also “HD index”, meaning seeing the public results of as many cats related to yours as possible, especially parents and siblings.
Read more about HD
DNA-screening
Minimum DNA-screening for Maine Coon er å vite status for:
Minimum DNA-screening for a Maine Coon is to know status for:
- HCM1-A31P – actual risk only around 1-7 % now in 2022
- SMA – actual risk of carrier status less than 1 %, basically in known lines
- Blood type: actual risk of B carrier status ca 15 %
- PK-def: actual risk of carrier status ca 15 %
Additional diseases that can be found in the breed, included in some test panels:
- Cystinuria SCL7A9 – actual risk of carrier status less than 1 %
- Blood-brain barrier dysfunction MDR1 – actual risk of carrier status 5-6 %
- Factor XII deficiency – actual risk of carrier status around 10 %
Sjeldne sykdommer med under 1 % risk er det ingen grunn til å kjøpe separate tester for, men fins de i en pakke er det greit å vite status. I tillegg kan det være interessant å kjenne status på gener for farge, mønster og annet. Testpakken MyCatDNA inneholder alt dette og mer.
Rare disorders with less than 1 % risk are not worth buying separate tests for, but when they are included in a package, knowing status is OK. In addition it can be interesting to know status for genes for colour, pattern and more. A complete test at MyCatDNA covers all this and also much more.
Sometimes the status for a cat is N/N (negative) for the important mutations by parent status, and new testing might be unnecessary. Other times only one single test is needed, and the cost is lower.
- Cost – Kostnad: ca 800-1000 NOK – 89-99 € (MyCatDNA)
- Cost – Kostnad single test: ca 250 NOK – 25 €
Read more about MyCatDNA screening
Total Risk – Risiko
En oppsummering og sortering i rekkefølge etter risiko. Summary of risk sorted by numbers and actual risk – Updated June 2022 after Anderson 2022:
- HD: Actual risk: 37 %
- HCM: Actual risk: around 5-15 %
- HCM1-A31P – actual risk now in 2022 1-7 %
- Blood type: actual risk of B carrier status ca 15 %
- PK-def: actual risk of carrier status ca 15 %
- Factor XII deficiency – actual risk of carrier status ca 10 %
- Blood-brain barrier dysfunction MDR1 – actual risk of carrier status 5-6 %
- SMA – actual risk of carrier status less than 1 %
- Cystinuria SCL7A9 – actual risk of carrier status less than 1 %
- PKD DNA (Persian) – very rarely found in MCO, less than 0,5 %
Total Cost – Kostnad
Å drive ansvarlig oppdrett og teste etter anbefalinger er dyrt. Hver avlskatt koster rundt 12 000 NOK i testing. Alle priser er grove overslag, og kan variere stort, men poenget kommer vel fram: Det er dyrt å være ansvarlig oppdretter.
Being a responsible breeder and testing according to recommendations is expensive. Each breeding cat will cost around 1500 € in testing. All prices are rough estimates.
- HCM: ca 10 000 NOK – approx 1200 €
- HD: ca 1000-2000 NOK – approx 75 – 200 €
- DNA-screening: ca 800-1000 NOK – 89-99 € (MyCatDNA)
- Total: ca 12 000 NOK – appr 1500 €
Helsetesting er en investering i rasens fremtid, og i helsen til kattunger som fødes i ditt oppdrett.
Health testing is an investment in the future of the breed, and in the health of the kittens born in your cattery.
For references, research and numbers, see each main article linked. DNA gene frequency from Genoscoper/MyCatDNA.
(Updated June 2022)
Ny omfattende DNA-test for katt!
Information in Norwegian for now, main article also in English, follow link. En helt ny og omfattende DNA-analyse for katter kommer nå på markedet: MyCatDNA. Testpakken kan nå bestilles her! Det mest revolusjonerende er at vi nå kan få målt den individuelle genetiske variasjonen til katten! Dette blir et verdifullt tilskudd til beregnet innavlskoeffisient COI, og kan spesielt være en hjelp for små raser og raser med liten genbase. Testen heter MyCatDNA og laboratoriet som har utviklet den er Genoscoper i Finland. Testen er en pakke, et såkalt testpanel der en stor mengde DNA fra katten analyseres. I tillegg til de vanlige sykdomsgener og farge, mønster osv, så inneholder altså testpakken også analyse av faktisk innavlsnivå, og et praktisk avlsverktøy for potensielle kombinasjoner. Testpakken koster 99 € + eventuell porto. MyCatDNA representerer en revolusjon innen DNA-testing for oppdrettere! Innhold i analysen: over 20 forskjellige gener for farge, mønster, blodtype og egenskaper over 40 sykdomsmutasjoner testet, med fokus på dem som er relevante for din rase kattens faktiske genetiske variasjon, målt individuelt, og sammenlignet med rasen og andre raser tilgang til avlsverktøyet Breeder Tool hvor man kan sammenligne mulige paringer for best mulig avkom Genetic Diversity – genetisk variasjon Genetisk variasjon, heterozygositet, kan beregnes statistisk som COI – innavlskoeffisient – gjennom å bruke stamtavlen til katten, så langt tilbake rasen er registrert. COI vil være identisk for helsøsken. Likevel vet vi jo at helsøsken i gjennomsnitt deler 50 % DNA, og er altså genetisk forskjellige. Med MyCatDNA så kan den individuelle innavlsgraden analyseres direkte i kattens DNA! Genetic Diversity, GDiv, er den observerte, individuelle “innavlsgraden” – genetisk variasjon – for hvert individ. GDiv er biologi der COI er statistikk. COI innavlskoeffisient: best når lavest mulig teori statistikk, matematikk identisk for alle helsøsken Genetic Diversity GDiv: best når høyest mulig praksis biologi,…
Hva er disse “klonene”?
Klonene
I Maine Coon-oppdrett snakkes det mye om de såkalte “klonene”. Jeg har fått lov til å gjengi en god og informativ beskrivelse av hva klonene egentlig er, fra Ulrika Olsson, PawPeds grunnlegger og mangeårig oppdretter av Maine Coon.
Klonerna
– av Ulrika Olsson, S*Ylletrollets Maine Coon
Klonerna ja … Det är så här att det föddes en drös helsyskon, (minst) 7 kullar i samma kombination, från 1979 till 1982, som blev väldigt populära på utställning. Det är dessa syskon som kallades för “The Clones”. Föräldrarna var Heidi Ho Sonkey Bill och Tanstaafl Polly Adeline of Heidi Ho. Sonkey Bill var inavlad på två “noviser”, Andy Katt of Heidi Ho som var den enda långhåriga ungen i en kull på fyra efter en korthårshona i Maryland, och Bridget Katt of Heidi Ho som kom från Florida. Dessa två noviser och deras avkommor utgör den så kallade Heidi Ho-linjen.
Polly Adeline var lindrigare “linjevlad” på en annan linje, men även hon hade 25% av Heidi Ho-linjen i sin stamtavla. Avkommorna till dessa två katter blev alltså inavlade/linjeavlade också, om än långt ifrån lika hårt inavlade som sin far.
Alle foto fra Maine Coon Heritage Site/PawPeds
Klonerna blev väldigt populära, framför allt på TICA-utställningarna. Deras “feral look” var spektakulär, och de var större än vad som var vanligt. (“Feral look” kom förresten in i rasen från Andy Katt of Heidi Ho, innan dess och i andra linjer var det “sweet look” som var helt förhärskande. Kan vara intressant att veta när man hör en del domare säga att en Maine coon ser för snäll eller för söt ut, att Maine coonen ska se elak ut. Det är då alltså den ursprungliga looken på rasen som man säger att är fel, vilken den egentligen inte alls är.)
Klonerna vann alltså på utställning en massa, och det gjorde att många uppfödare ville ha en egen “klon”. Eller två. De som inte kunde få en “klon” skaffade sig istället en avkomma till en “klon”, eller kanske med lite tur någon katt som var inavlad på kloner till och med.
Som vanligt trodde folk att om lite av klonerna var bra så skulle mycket av klonerna vara ännu bättre. Man parade avkommor till kloner tillbaka på sina klon-föräldrar. Man parade klon-avkommor med andra kloner, och avkomman där med avkomman till en klon, etc etc.
Klonenes stamtavle – Pedigree of the “Clones” – Klikk for å komme til tavlen i PawPeds
Tre exempel på de stamtavlor som åstadkoms:
(Klikk kattens navn for å komme til PawPeds stamtavler)
Meunerie Thaddeus C of Donnahugh
I P2 har du klonen Heidi Ho Lovey Mero of Meunerie.
I P3 är klonen Heidi Ho Just Plain Bill Katt.
I P4 hittas klonen Heidi Ho Percival of Meunerie fyra gånger och klonen Heidi Ho Molly B. of Tanstaafl en gång.
68,8% av stamtavlan kommer från klonerna.
I P3 klonerna Heidi Ho Richard III of Charmalot och Heidi Ho Molly B. of Tanstaafl.
I P4 klonerna Heidi Ho Molly B. of Tanstaafl och Heidi Ho Richard III of Charmalot två gånger var.
50% av generna kommer från klonerna.
Klonen Heidi Ho Aurora of MtKittery ligger 2 gånger i P2, 1 gång i P3 och 1 gång i P4.
68,8% av generna kommer från klonerna.
Så här såg det alltså ut. Och katter med denna typ av stamtavlor parade man sedan med varandra. Andra linjer som fanns blev åsidosatta och deras gener förlorades i rätt stor utsträckning. Det blev alltså lite av en genetisk flaskhals här!
Idag kommer väl ca 30-35% av genpoolen på maine coon från klonerna. Till detta får läggas andra avkommor till Sonkey Bill, och Polly Adeline hade en kull med en annan hane av rena Heidi Ho-linjer också. Dessa katter var förstås nära släkt med klonerna och användes också de rätt flitigt.
Självklart ledde denna överanvändning av en viss linje till problem i rasen. Alla katter bär ju på någon svaghet, och det gjorde också Sonkey Bill och Polly Adeline. Sonkey Bill dog knall och fall av kardiomyopati, av allt att döma hypertrofisk, vid 6 års ålder. Polly Adeline mådde finfint, men det såg ut som om de fall av plattbröst/pectus man fick hos många kattungar i mitten av 1980-talet kunde härledas till henne och till hennes far. Henne ägare lät kastrera henne av denna anledning. Och det är klart, om man börjar överavla på det här viset på enstaka katter så sprids ju deras individuella svagheter till massor av individer, och sedan dubbleras det på dessa svagheter. Så får rasen som helhet ett problem, istället för att det hela stannade som en liten svaghet/brist hos en enskild katt och några av dess avkommor, vilket antagligen inte skulle ha lett till några problem alls just eftersom det inte skulle ha dubblerats och uppförstorats.
När det upptäcktes hur stor dominans klonerna hade fått i vår genpool började man titta på hur man kunde begränsa skadan så gott det gick. Helt kan man ju inte eliminera denna genetiska flaskhals utan att ta in massor med noviser. Och noviser kan alltid tas in senare, lite successivt. Men det som var mest akut var att försöka ta vara på det som fanns kvar av andra etablerade gamla linjer. Katter med låga andelar kloner i sina stamtavlor och höga andelar av andra linjer. Det fanns då rätt skapliga variationer i klonandelar hos olika katter och linjer (det finns fortfarande ordentliga skillnader, men dessa skillnader krymper med tiden). Det gällde att tillvarata dem med låga klonandelar och vara mer sparsam med att använda katter med de högsta klonandelarna innan allt med tiden blandas ihop och alla hamnar på samma, rätt höga klonandel. Om vi kunde använda de “lågklonade” lite mer skulle denna slutliga klonandel i rasen som helhet kunna bli lite lägre, den genetiska variationen större. En medveten fokusering på detta var extra nödvändig eftersom katterna med höga andelar kloner i stamtavlorna fortsatte att gå bäst på utställning. Man fick helt enkelt lov att offra en del av den nu önskade typen och storleken (katterna var mindre tidigare, innan klonerna fick så stort inflytande, och de var även något kortare i huvud och kropp) för att främja rasens genetiska variation, och därmed dess framtida förutsättningar att hålla sig frisk och sund.
Parallellt med detta har man velat påbörja arbetet med att ta in lite noviser i aveln för att förbättra den genetiska variationen i rasen på det viset.
Alltihop handlar alltså om ett långsiktigt hälsoarbete. Det är inte så att en katt med lägre andel kloner automatiskt är en friskare katt än en med högre andelar kloner. Däremot kan en katt med låga klonandelar bidra till att öka den genetiska variationen i rasen, tack vare de andra, mer ovanliga, linjerna/generna den katten bär. Och av den anledningen kan katten långsiktigt bidra till en bättre hälsa för rasen i stort.
Stor takk til Ulrika for tillatelse til å legge ut teksten!
S*Ylletrollet på Facebook
Klonene i dag
De fleste katter som vinner på FIFe-utstillinger i dag har mellom 35 % og 40 % kloner.
De som regner seg som outcross-oppdretter jobber i hovedsak med katter og kombinasjoner der klonene ligger under 20 %. (Fra PawPeds/Maine Coon Heritage Site, Outcross catteries list.)
Les mer om avl, innavl og genbase i rasen:
Hva er dette med lav innavl?
Innavl og genetisk variasjon
Avlstrategier – Breeding Strategies
WesterosCat Breeding Philosophy
Maine Coon articles – PawPeds
Ideell alder for kattunger – ideal age
Fins en ideell alder for når kattunger er mest klare for å flytte til sitt nye hjem?
When are kittens ready to move to their new homes?
Article in Norwegian – see link to research paper in English below.
Gjennom tidene har det vært stor forskjell i hva man anser som ideell alder for å flytte kattunger bort fra mor og kullsøsken, og til nytt hjem. I “gamle dager” trodde mange at 8 uker gamle kattunger kunne flyttes, i dag er minstealder 12 uker:
Mattilsynet skriver:
Kattunger skal ikke leveres før de er tidligst 12 uker gamle. Frem til denne alderen trenger de å være sammen med mor og søsken for å utvikle seg normalt.
Hvorfor trodde folk 8 uker var bra nok?
Det er vanlig at mor slutter å die kattungene når de er rundt 8 uker, selv om mange kattemødre lar ungene få noe melk lenge etter dette også. Fra 8 ukers alder spiser kattunger mat og kan klare seg på det. Dessverre var det da slik tidligere at man trodde det var greit å ta ungene fra mor i den alderen.
Det vi vet i dag er at mat og melk ikke er det eneste behovet en kattunge har fra mor. Det meste av læringen om katters atferd skjer i perioden kattungen er 8-13 uker gammel.
I perioden fra kattungen er 8 til 12-13 uker vil en god kattemor avvise ungen og øve den til selvstendighet, og ta ungen tilsynelatende hardt om den har oppførsel som ikke skal tolereres. Dette er viktig oppdragelse slik at katten skal bli en god, trygg og sosial katt!
Ny viten om ideell alder
I dag vet vi altså mye mer, og kravene til dyrevelferd er høyere enn før. Forskere i Finland har nylig publisert en forskningsstudie som forteller oss mer: Hvilke problemer oppstår når man tar kattene fra mor for tidlig, og hvilken alder er den aller mest ideelle for kattunger til å flytte til sine nye hjem?
Forskerne har kommet fram til at kattungen bør være 14-16 uker gammel før den flytter!
Her er de viktigste fra resultatene:
- Generell aggresjon hos kattene øker om de tas bort fra mor før 12-13 ukers alder
- Risiko for aggresjon overfor mennesker stor for kattunger tatt fra mor før 8-10 ukers alder, men liten for kattunger tatt fra mor etter 14-15 ukers alder, og enda mindre om voksen
- Risiko for aggresjon overfor andre katter er lavere for kattunger tatt fra mor etter 16 ukers alder
- Risiko for overdrevent stell og vasking stor for kattunger tatt fra mor før 14-15 ukers alder
- Risiko for ullsutting[1] stor for kattunger tatt fra mor før 12-13 ukers alder, liten for katter tatt fra mor som voksen
- Risiko for skyhet overfor fremmede var lik for alle katter uansett alder de ble tatt fra mor
- Risiko for alle problemene er mye høyere for kattunger tatt fra mor før 8-9 ukers alder
Seriøst katteoppdrett bra for katters velferd
Om du kjøper en rasekatt fra en seriøs og registert oppdretter, vil kattungene alltid være minimum 12 uker gamle, og som oftest 13-16 uker når den er flytteklar. Oppdretteren vil ha brukt mye tid og energi på å sosialisere kullet.
For folk som har uønskede og tilfeldige huskattkull er det dessverre ofte ikke alltid slik. Da er det typisk at man heller vil ha kattungene ut av huset så tidlig som mulig, og ikke ønsker spandere bra fôr, kattesand, vaksiner og stell helt til kattene er 12-16 uker. Kattunger på 9-10 uker spiser like mye som en voksen katt!
For kort tid med mor og søsken kan forklare hvorfor mange som skaffer seg katt etter hvert opplever katten som problematisk, og til slutt kvitter seg med den fordi den er redd og aggressiv. Mange av kattene havner til slutt på gata og må klare seg selv. Det er en av årsakene til at det dessverre fins titusener av hjemløse katter i Norge.
Om du kjøper katt av en seriøs oppdretter kan du dermed bidra til bedre kattevelferd for katter i Norge. En godt sosialisert katt med vennlig og tillitsfult gemytt vil være et godt familiemedlem hele sitt 12-18 år lange liv.
Les: “Før du kjøper Maine Coon“
Sources – Kilder
Ahola. 2017. “Early weaning increases aggression and stereotypic behaviour in cats” In: Scientific Reports,(Article number: 10412, 2017) doi:10.1038/s41598-017-11173-5
Mattilsynets veileder om hold av katt.
1. “Ullsutting”, at katten har et sterkt behov for å sutte på ull, handler om at den ble tatt fra mor så tidlig at den fremdeles har suttebehov.
F-litter is here
WesterosCat F-litter was born 8 August – 7 kittens born. We have 2 boys and 5 girls – det ble født 2 gutter og 5 jenter: jente MCO f 09 22 skilpaddetabby med hvitt jente MCO f 09 22 skilpaddetabby med hvitt jente MCO n 09 22 bruntabby med hvitt jente MCO n 09 svart med hvitt gutt MCO n 09 22 bruntabby med hvitt gutt MCO n 09 22 bruntabby med hvitt jente MCO n 09 22 bruntabby med hvitt Names and details will be published later. Follow the F-litter page here. Navn og detaljer kommer senere. Følg med på F-kullets egne side her. For the first time we have a non-agouti kitten in the cattery: A black girl with white paws, chin and bib. Mormor Suki fylte 3,5 år samme dag som F-barnebarna ble født. Grandmother Suki exactly 3,5 years old the day her grandchildren were born. Suki is now retired from breeding.
Longhair genes – langhårsgener
The natural coat for the domestic cat is shorthair. However many cat breeds have developed longhair coats.
There are 4 different types of mutations in the FGF5 gene, that give longhair cats:
| Type | Mutation | Found in Breeds |
|---|---|---|
| M4 | A475C | All longhair and semilonghair |
| M3 | 474delT | Maine Coon, Ragdoll |
| M2 | C406T | Norwegian Forest cat |
| M1 | ins356T | Ragdoll |
Maine Coons are known to have two of these longhair genes in their population: M3 and M4. It is unknown if the other types also exist in Maine Coon. There is also a 5th longhair mutation in Maine Coon, still not discovered.
The Maine Coon standard (the original) says:
The fur on the front shoulders is short and should become gradually longer along the back towards the tail, ending in a shaggy, heavy coat on the “britches”. The sides of the cat’s coat should gradually get longer until the stomach is reached, where it should be long and full. A full ruff is not expected, however, there should be a slight frontal ruff beginning at the base of the ears. The fur on the tail should be long and full. Feet should be tufted. Coat should be fine, heavy, lustrous, and should fall smoothly. A slight undercoat may be carried. This is the optimum coat and will vary with climate.
As many have observed, Maine Coons have quite a bit of variation in coat length and texture.
Since a cat inherits one copy of the gene from each parent, the possible longhair combinations for MCO are:
- M3/M3
- M3/M4
- M4/M4
It is uncertain how much these differences actually influence each individual cat’s coat type. We do know that within the Maine Coon breed, the variation in coat length and structure is quite large. Actual coat types are obviously also decided by many other genes. Some also believe colours have an influence.
Laboratories that do testing of longhair types:
- MyCatDNA/Genoscoper
- VGL/UC Davies
- Labogen/Laboklin
Our cats:
We do extensive DNA-testing of most of our cats, and this is what we know of their coat type. What I describe as “all-weather coat” is a bit more coarse and greasy with more protection, and also a little less silky than the softer coats – unless just bathed. Cats also typically develop more wooly coats after neutering.
| Name | Type | EMS | Description |
|---|---|---|---|
| Hieronymus | M4/M4 | MCO e 09 | Very long coat, lots of underwool |
| Viggo | M3/M3 | MCO n 22 | Medium long all-weather coat |
| Suki | M3/M3 | MCO n 09 24 | Medium long extremely silky |
| Olenna | M3/M3 | MCO a 22 | Medium long, soft silky plush quality, developed late |
| Arya | M3/M4 | MCO n 09 22 | Still a bit short all-weather coat |
| Aegon | M3/M4 | MCO n 09 22 | Medium long all-weather coat |
| Betzy | M3/M3 | MCO f 09 22 | Medium long all-weather coat |
| Brie | Mx/M3 | MCO f 03 22 | Medium long, very silky |
| Fleming | M4/M4 | MCO n 22 | Quite long, all-weather coat |
| William | M3/M3 | MCO e 03 23 | Medium long fluffy, all-weather coat |
| Daenerys | M3/M3 | MCO a 03 22 | Fairly short, soft silky plush like grandmother Olenna |
| Drogon | M3/M4 | MCO n 09 24 | Medium length, very silky like mother Suki |
Other factors that can influence coat type: Colours and patterns. Some people say dilute, especially blue, have coats the get matted more easily, others believe to see this in silver and smoke. Traditionally brown tabbies are said to have the easiest coats to care for.
