- healthy, friendly and beautiful Maine Coon companions
Kittens
Maine Coon
Breeding philosophy
Ny omfattende DNA-test for katt!
Information in Norwegian for now, main article also in English, follow link. En helt ny og omfattende DNA-analyse for katter kommer nå på markedet: MyCatDNA. Testpakken kan nå bestilles her! Det mest revolusjonerende er at vi nå kan få målt den individuelle genetiske variasjonen til katten! Dette blir et verdifullt tilskudd til beregnet innavlskoeffisient COI, og kan spesielt være en hjelp for små raser og raser med liten genbase. Testen heter MyCatDNA og laboratoriet som har utviklet den er Genoscoper i Finland. Testen er en pakke, et såkalt testpanel der en stor mengde DNA fra katten analyseres. I tillegg til de vanlige sykdomsgener og farge, mønster osv, så inneholder altså testpakken også analyse av faktisk innavlsnivå, og et praktisk avlsverktøy for potensielle kombinasjoner. Testpakken koster 99 € + eventuell porto. MyCatDNA representerer en revolusjon innen DNA-testing for oppdrettere! Innhold i analysen: over 20 forskjellige gener for farge, mønster, blodtype og egenskaper over 40 sykdomsmutasjoner testet, med fokus på dem som er relevante for din rase kattens faktiske genetiske variasjon, målt individuelt, og sammenlignet med rasen og andre raser tilgang til avlsverktøyet Breeder Tool hvor man kan sammenligne mulige paringer for best mulig avkom Genetic Diversity – genetisk variasjon Genetisk variasjon, heterozygositet, kan beregnes statistisk som COI – innavlskoeffisient – gjennom å bruke stamtavlen til katten, så langt tilbake rasen er registrert. COI vil være identisk for helsøsken. Likevel vet vi jo at helsøsken i gjennomsnitt deler 50 % DNA, og er altså genetisk forskjellige. Med MyCatDNA så kan den individuelle innavlsgraden analyseres direkte i kattens DNA! Genetic Diversity, GDiv, er den observerte, individuelle “innavlsgraden” – genetisk variasjon – for hvert individ. GDiv er biologi der COI er statistikk. COI innavlskoeffisient: best når lavest mulig teori statistikk, matematikk identisk for alle helsøsken Genetic Diversity GDiv: best når høyest mulig praksis biologi,…
Hva er disse “klonene”?
Klonene
I Maine Coon-oppdrett snakkes det mye om de såkalte “klonene”. Jeg har fått lov til å gjengi en god og informativ beskrivelse av hva klonene egentlig er, fra Ulrika Olsson, PawPeds grunnlegger og mangeårig oppdretter av Maine Coon.
Klonerna
– av Ulrika Olsson, S*Ylletrollets Maine Coon
Klonerna ja … Det är så här att det föddes en drös helsyskon, (minst) 7 kullar i samma kombination, från 1979 till 1982, som blev väldigt populära på utställning. Det är dessa syskon som kallades för “The Clones”. Föräldrarna var Heidi Ho Sonkey Bill och Tanstaafl Polly Adeline of Heidi Ho. Sonkey Bill var inavlad på två “noviser”, Andy Katt of Heidi Ho som var den enda långhåriga ungen i en kull på fyra efter en korthårshona i Maryland, och Bridget Katt of Heidi Ho som kom från Florida. Dessa två noviser och deras avkommor utgör den så kallade Heidi Ho-linjen.
Polly Adeline var lindrigare “linjevlad” på en annan linje, men även hon hade 25% av Heidi Ho-linjen i sin stamtavla. Avkommorna till dessa två katter blev alltså inavlade/linjeavlade också, om än långt ifrån lika hårt inavlade som sin far.
Alle foto fra Maine Coon Heritage Site/PawPeds
Klonerna blev väldigt populära, framför allt på TICA-utställningarna. Deras “feral look” var spektakulär, och de var större än vad som var vanligt. (“Feral look” kom förresten in i rasen från Andy Katt of Heidi Ho, innan dess och i andra linjer var det “sweet look” som var helt förhärskande. Kan vara intressant att veta när man hör en del domare säga att en Maine coon ser för snäll eller för söt ut, att Maine coonen ska se elak ut. Det är då alltså den ursprungliga looken på rasen som man säger att är fel, vilken den egentligen inte alls är.)
Klonerna vann alltså på utställning en massa, och det gjorde att många uppfödare ville ha en egen “klon”. Eller två. De som inte kunde få en “klon” skaffade sig istället en avkomma till en “klon”, eller kanske med lite tur någon katt som var inavlad på kloner till och med.
Som vanligt trodde folk att om lite av klonerna var bra så skulle mycket av klonerna vara ännu bättre. Man parade avkommor till kloner tillbaka på sina klon-föräldrar. Man parade klon-avkommor med andra kloner, och avkomman där med avkomman till en klon, etc etc.
Klonenes stamtavle – Pedigree of the “Clones” – Klikk for å komme til tavlen i PawPeds
Tre exempel på de stamtavlor som åstadkoms:
(Klikk kattens navn for å komme til PawPeds stamtavler)
Meunerie Thaddeus C of Donnahugh
I P2 har du klonen Heidi Ho Lovey Mero of Meunerie.
I P3 är klonen Heidi Ho Just Plain Bill Katt.
I P4 hittas klonen Heidi Ho Percival of Meunerie fyra gånger och klonen Heidi Ho Molly B. of Tanstaafl en gång.
68,8% av stamtavlan kommer från klonerna.
I P3 klonerna Heidi Ho Richard III of Charmalot och Heidi Ho Molly B. of Tanstaafl.
I P4 klonerna Heidi Ho Molly B. of Tanstaafl och Heidi Ho Richard III of Charmalot två gånger var.
50% av generna kommer från klonerna.
Klonen Heidi Ho Aurora of MtKittery ligger 2 gånger i P2, 1 gång i P3 och 1 gång i P4.
68,8% av generna kommer från klonerna.
Så här såg det alltså ut. Och katter med denna typ av stamtavlor parade man sedan med varandra. Andra linjer som fanns blev åsidosatta och deras gener förlorades i rätt stor utsträckning. Det blev alltså lite av en genetisk flaskhals här!
Idag kommer väl ca 30-35% av genpoolen på maine coon från klonerna. Till detta får läggas andra avkommor till Sonkey Bill, och Polly Adeline hade en kull med en annan hane av rena Heidi Ho-linjer också. Dessa katter var förstås nära släkt med klonerna och användes också de rätt flitigt.
Självklart ledde denna överanvändning av en viss linje till problem i rasen. Alla katter bär ju på någon svaghet, och det gjorde också Sonkey Bill och Polly Adeline. Sonkey Bill dog knall och fall av kardiomyopati, av allt att döma hypertrofisk, vid 6 års ålder. Polly Adeline mådde finfint, men det såg ut som om de fall av plattbröst/pectus man fick hos många kattungar i mitten av 1980-talet kunde härledas till henne och till hennes far. Henne ägare lät kastrera henne av denna anledning. Och det är klart, om man börjar överavla på det här viset på enstaka katter så sprids ju deras individuella svagheter till massor av individer, och sedan dubbleras det på dessa svagheter. Så får rasen som helhet ett problem, istället för att det hela stannade som en liten svaghet/brist hos en enskild katt och några av dess avkommor, vilket antagligen inte skulle ha lett till några problem alls just eftersom det inte skulle ha dubblerats och uppförstorats.
När det upptäcktes hur stor dominans klonerna hade fått i vår genpool började man titta på hur man kunde begränsa skadan så gott det gick. Helt kan man ju inte eliminera denna genetiska flaskhals utan att ta in massor med noviser. Och noviser kan alltid tas in senare, lite successivt. Men det som var mest akut var att försöka ta vara på det som fanns kvar av andra etablerade gamla linjer. Katter med låga andelar kloner i sina stamtavlor och höga andelar av andra linjer. Det fanns då rätt skapliga variationer i klonandelar hos olika katter och linjer (det finns fortfarande ordentliga skillnader, men dessa skillnader krymper med tiden). Det gällde att tillvarata dem med låga klonandelar och vara mer sparsam med att använda katter med de högsta klonandelarna innan allt med tiden blandas ihop och alla hamnar på samma, rätt höga klonandel. Om vi kunde använda de “lågklonade” lite mer skulle denna slutliga klonandel i rasen som helhet kunna bli lite lägre, den genetiska variationen större. En medveten fokusering på detta var extra nödvändig eftersom katterna med höga andelar kloner i stamtavlorna fortsatte att gå bäst på utställning. Man fick helt enkelt lov att offra en del av den nu önskade typen och storleken (katterna var mindre tidigare, innan klonerna fick så stort inflytande, och de var även något kortare i huvud och kropp) för att främja rasens genetiska variation, och därmed dess framtida förutsättningar att hålla sig frisk och sund.
Parallellt med detta har man velat påbörja arbetet med att ta in lite noviser i aveln för att förbättra den genetiska variationen i rasen på det viset.
Alltihop handlar alltså om ett långsiktigt hälsoarbete. Det är inte så att en katt med lägre andel kloner automatiskt är en friskare katt än en med högre andelar kloner. Däremot kan en katt med låga klonandelar bidra till att öka den genetiska variationen i rasen, tack vare de andra, mer ovanliga, linjerna/generna den katten bär. Och av den anledningen kan katten långsiktigt bidra till en bättre hälsa för rasen i stort.
Stor takk til Ulrika for tillatelse til å legge ut teksten!
S*Ylletrollet på Facebook
Klonene i dag
De fleste katter som vinner på FIFe-utstillinger i dag har mellom 35 % og 40 % kloner.
De som regner seg som outcross-oppdretter jobber i hovedsak med katter og kombinasjoner der klonene ligger under 20 %. (Fra PawPeds/Maine Coon Heritage Site, Outcross catteries list.)
Les mer om avl, innavl og genbase i rasen:
Hva er dette med lav innavl?
Innavl og genetisk variasjon
Avlstrategier – Breeding Strategies
WesterosCat Breeding Philosophy
Maine Coon articles – PawPeds
Ideell alder for kattunger – ideal age
Fins en ideell alder for når kattunger er mest klare for å flytte til sitt nye hjem?
When are kittens ready to move to their new homes?
Article in Norwegian – see link to research paper in English below.
Gjennom tidene har det vært stor forskjell i hva man anser som ideell alder for å flytte kattunger bort fra mor og kullsøsken, og til nytt hjem. I “gamle dager” trodde mange at 8 uker gamle kattunger kunne flyttes, i dag er minstealder 12 uker:
Mattilsynet skriver:
Kattunger skal ikke leveres før de er tidligst 12 uker gamle. Frem til denne alderen trenger de å være sammen med mor og søsken for å utvikle seg normalt.
Hvorfor trodde folk 8 uker var bra nok?
Det er vanlig at mor slutter å die kattungene når de er rundt 8 uker, selv om mange kattemødre lar ungene få noe melk lenge etter dette også. Fra 8 ukers alder spiser kattunger mat og kan klare seg på det. Dessverre var det da slik tidligere at man trodde det var greit å ta ungene fra mor i den alderen.
Det vi vet i dag er at mat og melk ikke er det eneste behovet en kattunge har fra mor. Det meste av læringen om katters atferd skjer i perioden kattungen er 8-13 uker gammel.
I perioden fra kattungen er 8 til 12-13 uker vil en god kattemor avvise ungen og øve den til selvstendighet, og ta ungen tilsynelatende hardt om den har oppførsel som ikke skal tolereres. Dette er viktig oppdragelse slik at katten skal bli en god, trygg og sosial katt!
Ny viten om ideell alder
I dag vet vi altså mye mer, og kravene til dyrevelferd er høyere enn før. Forskere i Finland har nylig publisert en forskningsstudie som forteller oss mer: Hvilke problemer oppstår når man tar kattene fra mor for tidlig, og hvilken alder er den aller mest ideelle for kattunger til å flytte til sine nye hjem?
Forskerne har kommet fram til at kattungen bør være 14-16 uker gammel før den flytter!
Her er de viktigste fra resultatene:
- Generell aggresjon hos kattene øker om de tas bort fra mor før 12-13 ukers alder
- Risiko for aggresjon overfor mennesker stor for kattunger tatt fra mor før 8-10 ukers alder, men liten for kattunger tatt fra mor etter 14-15 ukers alder, og enda mindre om voksen
- Risiko for aggresjon overfor andre katter er lavere for kattunger tatt fra mor etter 16 ukers alder
- Risiko for overdrevent stell og vasking stor for kattunger tatt fra mor før 14-15 ukers alder
- Risiko for ullsutting[1] stor for kattunger tatt fra mor før 12-13 ukers alder, liten for katter tatt fra mor som voksen
- Risiko for skyhet overfor fremmede var lik for alle katter uansett alder de ble tatt fra mor
- Risiko for alle problemene er mye høyere for kattunger tatt fra mor før 8-9 ukers alder
Seriøst katteoppdrett bra for katters velferd
Om du kjøper en rasekatt fra en seriøs og registert oppdretter, vil kattungene alltid være minimum 12 uker gamle, og som oftest 13-16 uker når den er flytteklar. Oppdretteren vil ha brukt mye tid og energi på å sosialisere kullet.
For folk som har uønskede og tilfeldige huskattkull er det dessverre ofte ikke alltid slik. Da er det typisk at man heller vil ha kattungene ut av huset så tidlig som mulig, og ikke ønsker spandere bra fôr, kattesand, vaksiner og stell helt til kattene er 12-16 uker. Kattunger på 9-10 uker spiser like mye som en voksen katt!
For kort tid med mor og søsken kan forklare hvorfor mange som skaffer seg katt etter hvert opplever katten som problematisk, og til slutt kvitter seg med den fordi den er redd og aggressiv. Mange av kattene havner til slutt på gata og må klare seg selv. Det er en av årsakene til at det dessverre fins titusener av hjemløse katter i Norge.
Om du kjøper katt av en seriøs oppdretter kan du dermed bidra til bedre kattevelferd for katter i Norge. En godt sosialisert katt med vennlig og tillitsfult gemytt vil være et godt familiemedlem hele sitt 12-18 år lange liv.
Les: “Før du kjøper Maine Coon“
Sources – Kilder
Ahola. 2017. “Early weaning increases aggression and stereotypic behaviour in cats” In: Scientific Reports,(Article number: 10412, 2017) doi:10.1038/s41598-017-11173-5
Mattilsynets veileder om hold av katt.
1. “Ullsutting”, at katten har et sterkt behov for å sutte på ull, handler om at den ble tatt fra mor så tidlig at den fremdeles har suttebehov.
F-litter is here
WesterosCat F-litter was born 8 August – 7 kittens born. We have 2 boys and 5 girls – det ble født 2 gutter og 5 jenter: jente MCO f 09 22 skilpaddetabby med hvitt jente MCO f 09 22 skilpaddetabby med hvitt jente MCO n 09 22 bruntabby med hvitt jente MCO n 09 svart med hvitt gutt MCO n 09 22 bruntabby med hvitt gutt MCO n 09 22 bruntabby med hvitt jente MCO n 09 22 bruntabby med hvitt Names and details will be published later. Follow the F-litter page here. Navn og detaljer kommer senere. Følg med på F-kullets egne side her. For the first time we have a non-agouti kitten in the cattery: A black girl with white paws, chin and bib. Mormor Suki fylte 3,5 år samme dag som F-barnebarna ble født. Grandmother Suki exactly 3,5 years old the day her grandchildren were born. Suki is now retired from breeding.
Longhair genes – langhårsgener
The natural coat for the domestic cat is shorthair. However many cat breeds have developed longhair coats.
There are 4 different types of mutations in the FGF5 gene, that give longhair cats:
| Type | Mutation | Found in Breeds |
|---|---|---|
| M4 | A475C | All longhair and semilonghair |
| M3 | 474delT | Maine Coon, Ragdoll |
| M2 | C406T | Norwegian Forest cat |
| M1 | ins356T | Ragdoll |
Maine Coons are known to have two of these longhair genes in their population: M3 and M4. It is unknown if the other types also exist in Maine Coon. There is also a 5th longhair mutation in Maine Coon, still not discovered.
The Maine Coon standard (the original) says:
The fur on the front shoulders is short and should become gradually longer along the back towards the tail, ending in a shaggy, heavy coat on the “britches”. The sides of the cat’s coat should gradually get longer until the stomach is reached, where it should be long and full. A full ruff is not expected, however, there should be a slight frontal ruff beginning at the base of the ears. The fur on the tail should be long and full. Feet should be tufted. Coat should be fine, heavy, lustrous, and should fall smoothly. A slight undercoat may be carried. This is the optimum coat and will vary with climate.
As many have observed, Maine Coons have quite a bit of variation in coat length and texture.
Since a cat inherits one copy of the gene from each parent, the possible longhair combinations for MCO are:
- M3/M3
- M3/M4
- M4/M4
It is uncertain how much these differences actually influence each individual cat’s coat type. We do know that within the Maine Coon breed, the variation in coat length and structure is quite large. Actual coat types are obviously also decided by many other genes. Some also believe colours have an influence.
Laboratories that do testing of longhair types:
- MyCatDNA/Genoscoper
- VGL/UC Davies
- Labogen/Laboklin
Our cats:
We do extensive DNA-testing of most of our cats, and this is what we know of their coat type. What I describe as “all-weather coat” is a bit more coarse and greasy with more protection, and also a little less silky than the softer coats – unless just bathed. Cats also typically develop more wooly coats after neutering.
| Name | Type | EMS | Description |
|---|---|---|---|
| Hieronymus | M4/M4 | MCO e 09 | Very long coat, lots of underwool |
| Viggo | M3/M3 | MCO n 22 | Medium long all-weather coat |
| Suki | M3/M3 | MCO n 09 24 | Medium long extremely silky |
| Olenna | M3/M3 | MCO a 22 | Medium long, soft silky plush quality, developed late |
| Arya | M3/M4 | MCO n 09 22 | Still a bit short all-weather coat |
| Aegon | M3/M4 | MCO n 09 22 | Medium long all-weather coat |
| Betzy | M3/M3 | MCO f 09 22 | Medium long all-weather coat |
| Brie | Mx/M3 | MCO f 03 22 | Medium long, very silky |
| Fleming | M4/M4 | MCO n 22 | Quite long, all-weather coat |
| William | M3/M3 | MCO e 03 23 | Medium long fluffy, all-weather coat |
| Daenerys | M3/M3 | MCO a 03 22 | Fairly short, soft silky plush like grandmother Olenna |
| Drogon | M3/M4 | MCO n 09 24 | Medium length, very silky like mother Suki |
Other factors that can influence coat type: Colours and patterns. Some people say dilute, especially blue, have coats the get matted more easily, others believe to see this in silver and smoke. Traditionally brown tabbies are said to have the easiest coats to care for.
Kattungesommer
Kitten Summer – kattungesommer! NO*WesterosCat E-kull kom 1. juli; hele 8 kattunger, og selv om to var faretruende små er mor Betzy fantastisk dyktig førstegangsfødende, og ungene vokser. E-kullets side med mer informasjon her. NO*WesterosCat D-kull er blitt 10 uker gamle og er reiseklare midt i august. Det er fire vakre katter altså, og Daenerys blir her i oppdrettet, mens Dorea skal til en annen oppdretter. Skjønne Dyanna Dayne er nå reservert: Drogon vurderes fremdeles til avl utenfor Norge-Sverige, men det er godt mulig han blir ledig til selskap. Han har tøff look og er vakker, rett og slett! Drogon might be available for breeding outside Norway-Sweden, for a breeder following the PawPeds health programmes with public results in the database. Vi ser forøvrig ikke bort i fra at det kan komme flere kattungeoverraskelser utover året … Another Cream Dream! Welcome to Norway, dear William! We have a new boy in the house, Greygables William Wordsworth. He is sweet and talkative, and we find him very pretty. He is a very light cream, mackerel tabby pattern, and white bicolour with high stockings on all four legs. William’s page can be found here Siden vår aller første Jeronimus huskatt på 70-tallet, har vi hatt en enorm svakhet for kremgutter med hvitt. Vår aller nyeste unghanne i hus er enda en kremgutt med hvitt. Vi har en travel sommer foran oss – We have a busy summer indeed!
Photo Shoot with Glassrosens
Friends in NO*Glassrosens Ragdoll have visited and arranged a photoshoot! Berit and Cecilie breed Ragdolls, and live 15 minutes away from us in Fredrikstad. At the moment I do not have a good working camera, so fresh photos with the help of experienced cat photographer Cecilie is super service! Here are some of the results: Photographer Cecilie Midtgaard at NO*Glassrosens. Name – Navn Colour Status NO*WesterosCat Drogon Dracarys MCO n 09 24 Black spotted tabby with white Under evaluation NO*WesterosCat Dyanna Dayne MCO a 09 22 Blue classic tabby with white Reserved NO*WesterosCat Daenerys Stormborn MCO a 03 22 Blue classic tabby white bicolour Stays in cattery NO*WesterosCat Dorea Sand of Dorne MCO n 03 24 Black spotted tabby white bicolour Sold Click the kittens’ names to see more photos – Klikk på kattungenes navn for å se flere bilder.
D-litter is born!
Welcome to the second generation of WesterosCats! The D-litter is here. Suki and Aegon’s babies arrived 23 April. Our dear Olenna is now a grandmother! Vi ønsker andre generasjon med WesterosCats velkommen, D-kullet er født! Suki og Aegons kattunger ankom 23. april. Vår kjære Olenna er nå blitt farmor! We have two blue tabbies and two black tabbies, all four with white. So far it seems we have one boy and three girls. The boy has been named Drogon, names for the girls will be decided. All details can be found on the D-litter page here. Alle detaljer om kullet på D-kullets side her.
New beginnings
Our D-litter is born! Suki is a caring mother as usual. More news about the kittens soon. This is surely a time for new beginnings for our cattery; a lot has happened these last months. We have moved, and used winter to get settled in our new home, a big old house in the countryside. There is still a lot or work to do, building cat runs, a garage and storage, painting, planting fruit trees and making a garden, so we have more than enough to do for the months coming. The years coming, actually … Olenna is now temporarily neutered, on hormone implant, to give her a break after the C-litter and caesarean. She has gained weight and is quite happy. She will be considered for further litters next year or when the implant has burned out. The B-girls, Brienne and Betzy (Betha Blackwood) have passed their first HCM-scannings, and HD results back for both of them: 1-1 (Betzy) and 1-normal (Brienne). The plan is to mate both with Fleming, and then keep 1 or 2 kittens for evaluation (perhaps in a foster home). Fleming has perfect hips, as has his mother, sister and brother, so we feel this is a good choice. Fleming and Arya has been dating without results so far; they are both teenagers yet. We hope for a very interesting litter between the two this summer. Aegon who lives in a foster home in Oslo has become a father for the first time: D-litter born 23 April. He is available for stud service for perhaps 1-2 tested females before he is neutered. Get in touch to find out more if this might be interesting. This spring and summer will be quite busy as you see – but a lot of fun too! More news soon…