Katteutstilling – er det noen vits i?

Mange dyrevenner har fått med seg Jemima Harrisons BBC-dokumentarer “Pedigree Dogs Exposed” om rasehunder og utstillinger, med avsløringer av grovt uforstandige oppdrettere, og poengtering av hvilke helseskader overdreven fokus på utseende og utstilling kan få for våre kjæledyr.

Utstillinger er i grunnen “missekonkurranser” – alt som teller der er hvordan man ser ut. For de elskede kattene våre, som er kjære familiemedlemmer, så har utseende lite å si, det er gemytt og personlighet, og at kattene er friske, som er det vesentlige.

Hvorfor stille ut kattene?

Noen fordeler:

• møteplass for oppdrettere og katteinteresserte
• mulighet til å treffe kattene og eierne man vurderer samarbeid med i avlen
• mulighet til å se katter fra sjeldnere raser
• få tilbakemelding på avlskatters type sammenlignet med standarden, som ledd i vurderingen av videre avl og kombinasjoner
• viktig “observasjonsfase” når man skal starte med oppdrett, for å se hva andre som har rasen er opptatt av
• hyggelige folk og interessante samtaler – moro å treffe andre med samme rase

Noen ulemper:

• sterkt fokus på vinnerkatter som ofte har mer “ekstrem” type enn vanlig i rasen
• type-fokus vrir avlen i ekstrem retning, iblant også til helsemessig ulempe for kattene
• kattenes helse har ingenting å si, utover at de ikke skal vise tegn på smittsom sykdom for å komme inn på utstilling
• konkurranseelementet kan føre til dårlig stemning og feil fokus for enkelte (selv om det heldigvis er sjeldent)
• katter som ikke oppnår god bedømmelse blir regnet som “stygge” eller kjedelige
• ulne standarder, trynefaktor, kameraderi og dommeres personlige preferanser gjør at resultatene kan bli noe tilfeldige
• lange utstillingsdager på gjerne 12-14 timer
• utgifter til reise og overnatting i tillegg til selve påmeldingen
• arbeidskrevende å showbade kattene som forberedelse til show

“Rasetypisk” – hva er det?

Begrepet rasetypisk brukes av mange oppdrettere som et kvalitetsstempel. Men hva betyr det egentlig? Det vil bare si at katten har et utseende som stemmer godt overens med det som beskrives i standarden,  – eller – at en dommer på utstilling vil gi en god bedømmelse av denne kattens utseende.

Maine-katt eller “Euro-Coon”?

Kattene i Maine som er grunnlaget for rasen har og hadde et mye mer “vanlig” utseende enn de Maine Coon man ser på utstillinger i Europa i dag. De opprinnelige kattene var store og bamsete, men hadde hverken så digre og høye ører, eller så markert hake og snuteparti (“boks”) som mange ønsker på Maine Coon i FIFe i dag.

Flere amerikanske oppdrettere som ønsker bevare den opprinnelige Maine Coon-rasen misliker utviklingen i Europa, og kaller de ekstreme europeiske showkattene for “Euro Coons”. De har lite til felles med den opprinnelige rasen som oppsto naturlig i Maine og omkringliggende stater i nordøstre USA og tilgrensende deler av Canada.

Staten Maine i USA

Les mer om rasens opprinnelse og historie her

Avlsmål og utstilling

Mål og hovedfokus for oppdrettet vårt er helse. Westeros Maine Coon ønsker jobbe for at genbasen i rasen holdes mye større enn den er for de fleste europeiske Maine Coon i dag. Vi ønsker også jobbe for å bevare den opprinnelige kattens utseende og type, og ikke bidra til “mer-og-mer”-avlen som forandrer rasen til en ekstrem katt helt ulik de gamle Maine Coon.

Våre avlsmål går dermed på tvers av målet om “rasetypisk” utseende, som i praksis kan bety ganske ekstremavlede katter.

Utstillinger:

• bare utseende teller, ikke innavlsgrad, helsetester og generelt friske linjer
• dommere velger ofte ut helt ekstreme katter som er langt fra de opprinnelige kattene i Maine

Våre avlsmål:

• lavinnavl ifølge moderne populasjonsgenetikk, bredde i genbasen og helsetester etter PawPeds helseprogram
• utseende mer som de opprinnelige amerikanske kattene, og ikke ekstremtypede katter

Er det da noen vits i å dra på utstilling, der våre “moderattype” katter skal konkurrere og bli sammenlignet med katter som er avlet fram først og fremst for å være “rasetypiske”? Våre katter har stort sett ingen sjanse til å komme videre fra grunnbedømmelsen og iblant vil de nok også bli vurdert til ikke å holde 88 poeng (av de maksimalt 100) og ikke engang bli vurdert til Excellent.

Tross dette drar vi avgårde iblant til utstillinger, for å få en dommers vurdering av hvordan han/hun evaluerer kattens utseende mot standarden. Dette kan være nyttig for å bli oppmerksom på kattens eventuelle utseendemessige svakheter, men vi tar mindre hensyn til dette i selve avlen og kombinasjonene; helse og innavlsgrad, og gemytt, blir prioritert først.

Rundt 90 % av all aktivitet i regi av katteklubbene og NRR handler om utstillingene. For å holde kontakt med miljøene må man altså delta på utstillinger. Enn så lenge stilles våre katter ut sporadisk.

Hieronymus and Kristiina Rautio at Sunnmørskatten 2013

Sløyfer og certifikat

Hieronymus at Smaalenene 2013

Viggo at Smaalenene show in June 2013.

I utstillingsburet