Planen for A-kullet på forsommeren var tidlig klar: Olenna fra flere gamle linjer utenom klonene og topp 5, kombinert med kraftige og fine Osiris fra en kombinasjon av nyere foundation og andre gamle lavinnavlslinjer, ville kunne gi et kull med drømmestamtavle. Den 15. april ble søknad om lån av Osiris sendt, og papirer var snart i orden.
Samtidig kom en uforutsett mulighet for vår andre avlshunn Suki.
Oppdretter NO*Gaianes Maine Coon skulle få tilbake en avlshann som opprinnelig var solgt til Tyskland, men som dessverre ikke kunne beholdes der han var. I så fall burde han kunne brukes på flere hunnkatter enn den ene ubeslektede de selv hadde. I tillegg var det et spørsmål om timing; han måtte reise fra Tyskland senest 13. mai, men oppdretter hadde egentlig ikke mulighet til å ta han inn før uti juni. Jeg kikket på stamtavle, bilder og kalenderen, og innså raskt at han kunne være en match for Suki. Totalinnavl for kombinasjonen er lav, linjene hans er testet for HD og HCM i mange generasjoner, og han er en kraftig og veldig sosial gutt. Etter noen uker var Muffin installert på gutterommet hos oss, der han skulle tilbringe en måneds tid. Veterinærsjekken 15. mai gikk fint, og Muffin slo seg raskt til ro i vårt hjem.
Suki gikk i løp etter kort tid, og etter seks dager fikk hun slippe inn. De to er begge tenåringer og nybegynnere i gamet, og etter litt observasjon av heller klønete teknikker vurderte jeg det til at dette ville de ikke få til uten hjelp. Muffin er kortere i ryggen en Suki, og det bød på problemer å rekke bak når han tok nakketak. En del gode råd ble mottatt, men samtidig skulle Olenna hentes hjem fra paringsbesøk så det ble travelt. Etter ca halvannet døgn sammen var Sukis løp over, og Suki ville bare være bestevenn og kompis med Muffin på gutterommet det meste av tiden i ukene framover.
Jeg var derfor ganske sikker på at de ikke hadde fått det til, og at det ville bli med Olennas kull i denne omgang.
Muffin reiste hjem til oppdretter 7. juni. Da viste Olenna allerede rosa pupper og økt apetitt, men Suki var som vanlig. Da reisen opp på nordvestlandet for sommeren sto for tur 18. juni begynte vi lure på om hun var drektig likevel. Ikke noe nytt løp, og selv om puppene var mer hvite enn rosa, så hadde vekten gått opp mer enn kunne forklares med Sukis vanlige gode apetitt. Vil det bli et B-kull nå likevel? Først når kalenderen viser juli er vi sikre: Suki er drektig. Hun går opp litt over en kilo, så vi mistenker at det er et veldig lite kull i så fall.
23. juli starter Olenna fødselen, og A-kullet kommer med 5 små. Kvelden etter skjønner jeg at Suki også viser tegn på at hun er klar. Etter hele natten malende inni foldene på min dyne, får hun endelig pressrier om morgenen, vi er på dag 66.
Ungen viser seg med tærne først, og det tar tre pressrier å få henne ut. Suki ordner det aller meste selv, og viser det mest overlykkelige uttrykk når det er over. Jeg veier og sjekker kjønn, er litt usikker først, men ser snart at det er en jente. Hun veier 116 gram. Når babyen tørker ser vi at hun er tydelig tigret, har dyp hake og et vakkert smalt bliss på nesen. Hun er rolig, tar puppen og alt er vel. Jeg undersøker ungen, teller tær, sjekker navle, kjenner og kikker inn i munnen og alt ser ut til å være bra. Suki vokter ungen sin tett og maler og maler.
Dagen etter viser veiingen at vekten er gått litt ned til 108 gram, men det kan være vanlig første døgn innen melkeproduksjonen er fullt i gang. Vi ser at melken har kommet, og venter på glupsk spising som ungene i A-kullet. Babyen ser ut til å ha litt vanskelig for å finne puppen. Etter en dag til virker det som om melken er i ferd med å bli borte igjen. Baby har gått ned 15 g 48 timer etter fødselen. Støttemating forsøkes, og sugerefleksen til Baby er bra. Ingen melk ut av nesen, men det er likevel ikke så lett. Sukis patter kjennes flate, og hun får låne den mest glupske av A-ungene til å hjelpe til å suge og få melkeproduksjonen opp. Jeg innstiller meg på hyppig støttemating for å se bedring.
Erfarne oppdretter Solveig i Diadems Ragdolls blir rådspurt, og hun spør om det kan være ganespalte. Jeg svarer at jeg tror ikke det, for jeg har ikke sett tegn på det. Men jeg sjekker igjen, for mistanken vokser. Jeg får åpnet hele munnen, i godt lys, og studerer nøye igjen. Dessverre synes det denne gangen tydelig: Det er åpent helt bakerst i munnhulen, og det gjør det umulig å svelge ordentlig.
Det neste steg er tungt: Veterinær blir kontaktet, lille Baby undersøkt, og dommen er klar. Det er best om hun får slippe.
Den vakreste lille jenta sovner fredelig inn, knapt tre dager gammel.
Skinn i evigheten lille stjerne …
Hva er egentlig ganespalte?
Veien videre …
Suki som mistet sin eneste unge får hjelpe Olenna med hennes kull så lenge. Kanskje kommer hun tidlig i løp igjen, noe som er typisk etter enebarnfødsel. Suki vil da bli paret igjen med en annen hannkatt utover høst-vinter.
Muffin har i ettertid blitt pappa til flere kull, alle friske kattunger.