Ja, hvor mange katter kan man egentlig ha?
Mer enn 5 katter i en gruppe betyr alltid økt smittepress og sykdomsrisiko, både direkte og indirekte gjennom økt stress i kattegruppa (Lund 2015).
Hver katt skal ha individuell oppmerksomhet daglig, i tillegg til dekkede primærbehov som mat og stell. Det fins krav til oppholdsrom og kvadratmeter for kattene. Fertil hannkatt i egen avdeling skal også ha god plass og oppmerksomhet daglig, og gjerne selskap av en kastrat. Med god plass og stor familie kan man ha flere katter hjemme, om noen av dem er kastrater.
Kattene våre er delt inn i grupper: fertile hunnkatter og fertile hannkatter er adskilt. Ungdyr under evaluering holdes sammen med de fertile. Vi prøver ha bare en aktiv fertil hannkatt om gangen, og bruker hormonimplantatet Suprelorin som “midlertidig kastrering” for å gi hannkattene pause fra hormoner og drifter. Hannkattene bor adskilt fra de fertile jentene, mens de eldre kastratene kan være sammen med de fertile.
Oppdrettets matematikk
Mangeårig oppdretter og redaktør av Aristokatt, Lisbeth Falling i Rubicon Abyssiner og Somali, har skrevet en artikkel kalt “Katteoppdrett er matematikk” (2015). Den minner om behovet for å gi hver enkelt katt den plass den fortjener, og å unngå alle former for hoarding og ende opp med for mange katter.
Les også om innavlsproblematikk og behovet for bredde i genbasen, og hvordan et avlsprosjekt nøvendigvis må være en langsiktig plan som involverer ganske mange individuelle katter over tid.
Man behøver ikke regne lenge på det for å se at oppdrett over tid, antall katter og videre avl på avkom ikke går opp. Løsningen ligger i en kombinasjon av samarbeid med andre oppdrettere, bruk av fôrverter og omplassering av pensjonerte avlskatter. Oppdrettere kan da velge en kombinasjon av:
- sette oppdrettet på pause i 10-12 år når max antall katter nås
- selge avkom til andre oppdrettere man samarbeider med og sjelden beholde selv
- bruke fôrverter
- omplassere pensjonerte avlskatter
For å unngå for mange katter i hjemmet, men likevel kunne jobbe langsiktig med linjene, så er bruk av fôrverter og omplassering av kastrater nødvendig
Bruk av fôrvert
Bruk av fôrhjem gjør at jeg kan jobbe med flere avlskatter av gangen, og følge flere generasjoner framover, enn om jeg kun skal avle på katter som bor hos oss. Det tar mange generasjoner å forbedre helsesituasjonen, utvide genbasen og samtidig få fram katter som ser ut som og oppfører seg som Maine Coon.
Da jeg først startet med rasekatt og planla oppdrett, syntes jeg ikke noe om fôrvertordningen, men oppfattet det som litt merkelig. Om man drev oppdrett ville man vel ha full kontroll og alle katter hos seg selv? Var det en slags outsourcing? Etter en del beregninger, mer kunnskap om avlsteori og innavlsproblematikk, og realitetsorientering av hvor mange katter det går an å ha på en gang, så ble det opplagt at jeg etter hvert ville bli avhengig av samarbeid med fôrhjem for å komme noen vei mot mine mål.
For både avlskattens del og fôrhjemmets del holdes en fôrkatt fertil i kortere tid, og med begrenset antall kull etter seg. Godt samarbeid og god forståelse av fôravtalen er vesentlig. God kommunikasjon om alt som skjer er helt essensielt, for å løse de problemer som oppstår så raskt som mulig. Når alt fungerer er ordningen bra for både fôrverter, oppdretter, rasen, og ikke minst, kattene.
Les mer om å være fôrvert
Kastrering og omplassering – pensjonerte avlskatter
Pensjonerte avlskatter i vårt eget hjem og som har et antall kull etter seg, blir i enkelte tilfeller omplassert til folk som ønsker seg katt. Kattungekjøpere kan iblant få med seg en slik voksen omplasseringskatt «på kjøpet», særlig er mor og datter en god kombinasjon. Forutsetningen for en omplassering er at katten er ung nok til lett å tilpasse seg en ny familie, og få en mer avslappet og fri tilværelse som selskapskatt.
Avlskatter som blir brukt lenger i avl, over lenger tid, og som etter kastrering ikke har problemer med å tilpasse seg kattegruppa hjemme, blir i vårt hjem – men antall katter i hjemmet må sees som helhet. Katter som har vært hos oss i flere år eller som er over en viss alder blir ikke omplassert med mindre det er til stor fordel for katten. Kattens ve og vel er alltid hovedfokus ved en omplassering.
Noen vil komme med beskyldninger om at en slik praksis viser en «bruk-og-kast»-holdning til kattene. Vi vil understreke at det tvertimot er kattenes velferd som står i hovedfokus. Det er grunnen til at vi ikke ønsker holde alle avlskatter fertile over mange år, men heller la dem pensjoneres og nyte tilværelsen som familie- og selskapskatt hoveddelen av sitt liv.
En kastrert katt får også endret sin rolle i kattegruppa, og ikke alle vil klare tilpasse seg et fall nedover på rangstigen, men vil føle seg underlegne og vise negativ atferd. Når man har flere enn 5 katter i et hjem er dynamikken i kattegruppa veldig viktig for å minske stressfaktoren, og dermed risiko for sykdom og generell mistrivsel blant kattene.
Bruk av fôrverter til katter som er planlagt brukt på to-tre kull, gjør også behovet for senere omplassering mye mindre. Katten får ha ett hjem hele livet, og de fleste av sine leveår være fredelig kastrat og familiemedlem.
Les mer om omplassering
Begreper
- fôrvert: en katt eies av oppdretter og bor i en familie som har ansvar for alt det daglige. Oppdretter bruker katten i sitt avlsprogram i en avgrenset periode, og forvert overtar eierskap av katten som kastrat når avtalen er oppfylt
- omplassering: en voksen katt får nytt hjem og nye eiere som kastrat, etter å ha vært avlskatt en periode, eller eventuelt ikke kunne brukes i avl etter forskjellige avveininger
- selskapskatt: kattunge solgt 12-15 uker gammel, ferdig kastrert, til nye eiere
- kattungekjøper: kjøper av kattunge som selskapskatt og kastrat, fullt ut eier av katten fra overtagelse
- avlskatt: katt med mulig potensiale solgt til en registrert oppdretter som jobber for rasens beste, etter Retningslinjer for fornuftig avl