Leksjon 6

Den lille Genetikkskolen – hvitt

av Anne Marit Berge

Den lille genetikkskolen tar sikte på å gi enkle korte leksjoner for begynneren, som ønsker å lære og forstå genetikk, med eksempler fra arvegang for kattefarger og -mønstre.

Leksjon 6: Helhvitt og dominant hvitflekk

Når man skal lære og forstå genetikk, så er det er lurt å gjøre det litt enkelt i starten, og ikke forsøke lære alt på en gang. Vi har tidligere tatt for oss agouti, dilusjon, oransjgenet, sjokolade/kanel og colourpoint.

I denne sjette og siste leksjonen skal vi lære om helhvitt og dominant hvitflekk, W-lokus.

Helhvitt og dominant hvitflekk bestemmes av W-lokus på KIT-genet. Helhvitt er dominant og betegnes med stor bokstav W. Hvitflekk betegnes med ws (liten bokstav med en liten s) Ikke-hvitt betegnes med w (liten bokstav). I likhet med B- og C-lokus har vi altså tre forskjellige mulige alleler, og katten arver en fra hver av foreldrene.

Eksempelkattene våre:
Tictoc er helhvit. Helhvitt er dominant, og en helhvit katt må ha én kopi av W.
Uni er hvitflekk. Det er recessivt for W, men dominant mot ikke-hvitt. En katt som er hvitflekk må ha minst en kopi av ws, og er enten homozygot wsws eller heterozygot wsw.
Vox er fullfarget og har ikke hvitt. Ikke-hvitt er recessivt, og Vox må ha to kopier av w og er homozygot ww.

Tictoc som er helhvit kan i teorien være WW, Wws eller Ww. I FIFe er det ikke tillatt å pare to helhvite katter, siden det øker risiko for at katten blir døv. En katt som er WW er derfor ikke mulig i FIFe. Man vet også at helhvitt paret med hvitflekk, spesielt høygradig hvitt, kan øke risikoen for døvhet. Dette anbefales altså ikke ut fra genetikken og erfaringen til mange oppdrettere. Helhvit katt i FIFe kan være Wws eller Ww.

Dominant hvitflekk ws kan ha flere forskjellige uttrykk: Van, Harlekin, Bicolour og “uspesifisert” mindre enn 25 % hvitt. Vanligvis vil to kopier av hvitflekk wsws gi høyere grad av hvitt en bare en kopi av hvitflekk wsw. En katt som er heterozygot wsw vil som regel ha minimum noe hvitt på alle potene og enten hvitt bryst, mageflekk og kanskje bliss i fjeset (for unntak med hvitflekk som ikke er dominant, se lenger ned).

Hvordan kan vi vite hvilke arveanlegg katten har på W-lokus?

Vi har fem metoder:
1. se hvordan katten ser ut
2. se på foreldre/stamtavle
3. se på avkom
4. DNA-teste
5. Rasekunnskap

1. Hva vi kan vite ved å se på katten:

Både helhvitt og hvitflekk ser vi på katten – fenotype. Det vi ikke sikkert kan vite er hva katten bærer, eller om en hvitflekk er heterozygot/homozygot genotype.

2. Hva vi kan vite ved å se på stamtavlen:

Eksempel A: Uni er hvitflekk. Hennes far Vox er svart uten hvitt.

Vox er svart og derfor ww – ingen kopier av hvitt. Uni må derfor ha arvet en w fra sin far. Så ser vi at Uni er hvitflekk selv og må ha en ws.

Svaret er: Uni er heterozygot wsw.

3. Hva kan vi vite ut fra avkom?

Eksempel B: Tictoc er helhvit mor til svarte Vox. Tictoc er helhvit og må ha en W. Vox er ikke-hvit og må være ww. Vox må ha arvet en w fra sin mor.

Svaret er: Tictoc er bærer av ikke-hvitt w og er da genotype Ww.

4. Hva kan vi vite ut fra DNA-test?

Flere laboratorier som tilbyr DNA-tester for katt har nå også analyse av W-lokus: helhvitt og dominant hvitflekk, og en test vil gi svar på hvilke arveanlegg katten har. Noen laboratorier tester de to allelene separat i to analyser, andre skiller ikke mellom W og ws så man må kombinere resultatet med kattens fenotype for å forstå resultatet. Om man vil vite genotype, og det ikke går an å få entydig svar gjennom de andre metodene, så kan man DNA-teste.

5. Hva kan vi vite ut fra rase?

I mange raser fins ikke helhvitt eller hvitflekk, og alle kattene er da ww. Hellig Birma har en egen recessiv variant av hvitt, som ikke er på W-lokus. Hvite poter med små «hansker» og på bakbena «kiler» – men ikke hvitt andre steder. Dette er en helt egen recessiv variant, G-lokus (gloves), som også ligger på KIT-genet der W er, men et annet sted på genet. En Birma er ww på W-lokus, og gg på G-lokus. Vi må altså kjenne rasene.

Unntakene med små hvite flekker

En katt som er heterozygot wsw på W-lokus, og altså har én kopi av dominant hvitflekk, vil som regel ha minimum noe hvitt på alle potene og enten hvitt bryst, mageflekk og kanskje bliss i fjeset. Noen ganger ser vi hvitt i mye mindre grad enn dette, f eks såkalt «locket», en medaljong, en hvit rund flekk på bryst eller under haken. Noen får en hvit flekk på magen, andre en enslig hvit tå. Genetiker Leslie Lyons har beskrevet slike flekker som recessive, eller også spontane i pigmentdannelsen. Disse kan man ikke genteste pr i dag.

Man kan tenke seg at recessive hvite småflekker kan handle om lignende mutasjoner på KIT-genet som G-lokus for Birma, og som ikke er oppdaget ennå. En hypotese er også at katter av andre raser enn Birma som arver g-varianten da ikke får hanskene, men småflekker som medaljong eller annet. Foreløpig vet vi ikke helt hvordan dette henger sammen.

EMS-kodene som brukes til registrering av kattenes farge og mønster bruker 09 både for disse småflekkene, og for katter som er heterozygot dominant hvitflekk med hvitt på alle poter og hvitt bryst, men der det er mindre enn 25 % hvitt som gir koden for bicolour 03. Genetisk og arvemessig er de to svært forskjellige fenomen, og de burde egentlig registreres med forskjellige koder.

Prinsipper å huske:

Helhvitt er dominant over hvitflekk og ikke-hvitt
Dominant hvitflekk er dominant over ikke-hvitt
En katt som er dominant hvitflekk må ha arvet hvitt fra minst en av foreldrene
Det fins andre varianter av hvitt som ikke er koblet til W-lokus, som birmahansker og små hvite flekker
Helhvite kan ikke pares med hverandre, så homozygot WW fins ikke i FIFe

Begreper

W-lokus – bestemmer om en katt er helhvit eller dominant hvitflekk
G-lokus – «hanskegenet» hos Hellig Birma, recessivt
Highwhite, høygradig hvitt – harlekin, van

Den lille lokustabellen

For å bestemme en katts genotype er det lurt å lære seg ta hvert lokus for seg. Da kan man bruke lokustabellen. Nå har vi gått gjennom seks lokus: A, B, C, D, W og O – i kattegenetikken er det vanlige å skrive dem i alfabetisk rekkefølge, med unntak av O som kommer til sist.

Vet du din egen katts genotype på A- B- C- D- W- og O-lokus?

Eksempel: En MCO n 09 22 er en bruntabby med hvitt. I MinKatt finner vi stamtavlen og ser at mor er MCO f 24 og far er MCO n 03 22. Hun har avkom som er blåtabby/dilute.

MCO n 09 22
Lokus	Fenotype (farge, mønster, det som vises)	Genotype (arveanlegg)
A	Agouti, mor er solid	Aa
B	Sjokolade fins ikke i rasen	BB
C	Colourpoint fins ikke i rasen	CC
D	Ikke dilute, har dilute avkom	Dd
W	Hvitflekk, mor er uten hvitt	wsw
O	Ikke rødt/krem	oo
Genotype: Aa BB CC Dd wsw oo

Veien videre:

Disse seks leksjonene har gått gjennom grunnleggende arveregler og kunnskap om 6 viktige lokus for farge og mønster. Husk å repetere! Har du fått god kontroll på disse, og er klar til å lære mer?

Når det grunnleggende er godt under huden, så kan man se mer på noen av de litt mer avanserte eller sjeldne variantene. Her er en kort smakebit, og vil du lære mer fins kurs for oppdrettere på nett, fagbøker, diskusjonsgrupper, og mange å lære av. Lokustabellen kan utvides med flere lokus ettersom man lærer mer:

• I-lokus: Sølv og smoke (sølv på non-agouti) er dominant overfor ikke-sølv
• Variabelt uttrykk og ufullstendig penetrans, som vil si at for katter som har arveanlegget, så kan det være individuell variasjon hvordan, hvor godt, dette uttrykkes. Sølv er et eksempel på dette, og da snakker vi om «godt» eller «dårlig» sølv.
• Mc-lokus: Tigret, mackerel tabby, Mc-lokus er dominant overfor klassisk tabby, som da skrives mcmc.
• Ti-lokus: Ticked, fra Abyssinere, er dominant overfor de andre mønstrene. Ikke ticked er titi.
• Mønster synes bare på Agouti katter, men alle kattene har Mc og Ti-lokus selv om de er solide og det ikke vises hva de bærer.
• E-lokus: Amber – bare hos Norsk Skogkatt. Recessiv, må altså arve en kopi fra hver av foreldrene – kan DNA-testes
• L-lokus: Korthår og flere langhårsvarianter
• Polygener er også komplekst. Poly betyr mange, og polygen arv er at mange forskjellige gener, som kan ha mange forskjellige mutasjoner, virker sammen for å gi en effekt. Det er da ekstremt vanskelig å forutse arveutfall i en kombinasjon, siden man ikke vet alt om hva foreldrene bærere.

De aller fleste mutasjoner i sykdomsgener arves recessivt. Det betyr at foreldrekatter kan være friske bærere, men om mutasjonene dobles, så kan avkom bli syke. Dette er grunnen til at man ikke vil ha innavl, der svært mange alleler blir doblet. Mange sykdommer og helseproblemer antas også være polygene, noe som kan forklare hvorfor man ikke lett kan DNA-teste og avle seg vekk fra alle lidelser.

Genforskningen går stadig fremover og det kommer ofte noe nytt å lære. Man blir aldri utlært! Ikke så lenge man har katt.