Leksjon 3

Den lille Genetikkskolen – Oransjgenet

av Anne Marit Berge

Den lille genetikkskolen tar sikte på å gi enkle korte leksjoner for begynneren, som ønsker å lære og forstå genetikk, med eksempler fra arvegang for kattefarger og -mønstre.

Leksjon 3: Rød, svart og kjønnsbundet arv

Når man skal begynne lære og forstå genetikk, så er det er lurt å gjøre det litt enkelt i starten, og ikke forsøke lære alt på en gang. Vi tar for oss en ting av gangen.

Første leksjon tok for seg agouti, dominant og recessiv arv. I andre leksjon så vi på dilusjon, fenotyp og genotyp, homozygot og heterozygot.

Nå i tredje leksjon øker vi vanskegraden litt, og skal se på:

Oransjgenet, rødt, svart, og kjønnsbundet arv

Oransjgenet endrer pigmentene i hårstrået, og gjør at hovedfargen til katten blir rød i stedet for svart.

Rødt kan virke samtidig med agouti (se leksjon 1) eller dilute (se leksjon 2)

Rød og agouti: Rødtabby katt. Rød og dilute: Kremfarget katt

Kjønn og arv

For å forstå arvegangen til rødfarge hos katt må vi først vite noe om kjønn og kjønnskromosomer.

Hankjønn bestemmes av at et individ har et Y-kromosom i stedet for en X.

• Gutter har XY
• Jenter har XX

Gutter arver Y-en til sin far, og en X fra sin mor. Jenter arver en X fra far og en X fra mor.

Oransjgenet ligger på X-kromosomet og kalles O-lokus. Når vi vet at hannkatter bare har en X, mens hunnkatter har to, så skjønner vi at kjønn på katten har noe å si for fargen.

La oss se på disse tre kattene:

Vi skal se på hvilke varianter disse tre kattene har på O-lokus, altså der rødt blir bestemt.

Kattene har to kopier av arveanlegget, et fra far og et fra mor. De kan på X-kromosomet ha O rødt (stor bokstav O), eller o svart (ikke-rødt, med liten bokstav) – eller et Y-kromosom for hannkatter, som ikke har noe arveanlegg for rødt. Siden hannkatter bare har ett X-kromosom skriver man da en y (bokstaven y) for det andre arveanlegget. O har altså det vi kaller kjønnsbunden arv – arvegangen er forskjellig avhengig av kjønn.

Rødfarge blir for en hann bestemt av det ene X-kromosomet de har arvet fra mor. For hunnkatt så bestemmes det av begge X-kromosomer.

Jojo er rød. Hvis Jojo er hunnkatt, så er hun OO, men hvis Jojo er hannkatt, så er han Oy.
Kim er svart. Hvis Kim er hunnkatt, så er hun oo, men hvis Kim er hannkatt, så er han oy.
Lily er heterozygot Oo – og vi ser at begge fargene kommer til uttrykk på katten, og Lily er skilpaddefarget – en kombinasjon av rødt og svart.

Arvegangen til O er altså hverken helt dominant eller recessiv, men ko-dominant som her betyr at begge anlegg virker samtidig. Det betyr at egenskapen vil vises enten man har en eller to kopier, og at hvis katten er heterozygot, så vises altså begge egenskaper samtidig. En katt som er heterozygot på O-lokus, Oo, vil altså være både rød og svart samtidig!

For å vite genotypen til en katt på O-lokus behøver man altså normalt bare se på katten.

Sjeldne unntak:
Bare hunnkatter har to X-kromosom, så bare jenter kan være skilpaddefarget. En svært sjelden gang kan en hannkatt ha kromosomfeil som gjør at han likevel har både rødt og svart.
En hunnkatt med Oo vil vise både rødt og svart. En ekstremt sjelden gang kan likevel en hunnkatt være genetisk Oo og likevel vise bare rødt eller bare svart.

Fargeutfall hos avkom:

Eksempel 1: Hunnkatten Kim og hannkatten Jojo får et kull og det kommer tre gutter. Hvilken farge får guttene?

Svar: Vi vet at alle gutter arver Y-kromosomet fra sin far, slik at de blir gutter, og har da en y. Så arver alle guttene en o fra sin mor. Alle guttene i kullet får da oy og blir svarte.

Eksempel 2: Hunnkatten Jojo og hannkatten Kim får et kull, og det kommer to gutter og to jenter. Hvilken farge får ungene?

Svar: Vi vet at alle gutter arver Y-kromosomet fra sin far, slik at de blir gutter, og har da en y. Så arver alle guttene en O fra moren Jojo. Alle guttene i kullet får da Oy og blir røde. Jentene i kullet må arve en o fra far. De arver også en O fra mor, og alle jentene blir Oo, skilpaddefargede.

Eksempel 3: Lily får et overraskelseskull, og i kullet kommer det en rød jente som får navnet Miya. Oppdretter er usikker på hvilken av hannkattene Kim (svart oy) eller Jojo (rød Oy) som er far til Miya. Klarer du finne det ut?

Svar: Miya er helt rød, og må derfor ha genotype OO. Fra mor har hun da arvet den ene O, og hun må ha arvet den andre O fra far. Far må derfor være rød, og synderen er røde Jojo Oy.

Hva med DNA-test?

Vi vet at oransjgenet ligger på X-kromosomet, men genforskerne har ikke klart å finne helt eksakt plassering slik at de kan utvikle en analyse (DNA-test) for oransj. Siden det normalt bare er å se på katten for å vite om den har rødt eller ikke så er nok heller ikke dette sterkt prioritert.

Prinsipper å huske:

  • Arveanlegg som ligger på X-kromosomet gir forskjellig uttrykk på hannkatt og hunnkatt, og kalles kjønnsbundet arv.
  • Hannkatter har bare ett X-kromosom og kan derfor ikke være skilpaddefargede.
  • Hannkatter arver hovedfargen rødt eller svart bare fra sin mor.

Begreper i tredje leksjon

  • X-kromosom – hunnkatt har XX, hannkatt har XY
  • Kjønnsbundet arv – arveanlegg som ligger på X-kromosomet, slik at hann og hunn har forskjeller
  • Ko-dominant – egenskap der forskjellige arveanlegg uttrykkes samtid, virker sammen

Husker du begrepene fra sist?

Alle begrep og prinsipper fra alle 6 leksjoner er samlet på oversiktssiden.

Den lille lokustabellen

For å bestemme en katts genotype er det lurt å lære seg ta hvert lokus for seg. Da kan man bruke en tabell.

Sånn ser det ut om vi bruker Lily som eksempel:

Kattens navn: Lily
Lokus Fenotype (farge, mønster, det som vises) Genotype (arveanlegg)
A solid aa
D ikke dilute D-
O skilpadde Oo

Vet du din egen katts genotype på A- D- og O-lokus?

Kattens navn:
Lokus Fenotype (farge, mønster, det som vises) Genotype (arveanlegg)
A
D
O

 

Comments are closed.