Hips – HD og myter

Maine Coons are at risk for Hip Dysplasia. In this page some myths about HD are debunked. Page in Norwegian.

Maine Coon er en rase som har risiko for hoftedysplasi – HD.

Myter om HD

– HD er ikke arvelig.

Galt. HD er kjent både hos menneske, hund og andre arter, og det er arvelig. Noe forskning på hund viser at miljøfaktorer kan forverre og påvirke graden av HD (Krontveit 2012), men utgangspunktet er genetisk. Hos hundevalper fins muligens en sårbar periode rundt 3-4 uker, som kan påvirke om hunden senere utvikler hofteproblemer (Beuchat, ICB). Hos katt er avviket i hoftene tilstede allerede ved fødselen (Perry 2016).

– Det er ingen vits å røntge en katt som kan hoppe opp på bord og løper og herjer.

Galt. De aller fleste yngre katter med selv alvorlig HD vil fint løpe og hoppe. De gjør alt de kan for å skjule svakheter, og det er faktisk svært sjelden at man kan oppdage HD hos en ung katt basert på fysiske symptomer. Det vanligste er å oppdage endring i atferden først, at katten blir mer innadvendt, forsiktig overfor andre katter eller aggressiv overfor andre katter.

– Det er ingen vits i å røntge en katt under 3 år.

Galt. Anbefalt alder er minst 10 mnd og før katten brukes i avl – dvs innen 18 mnd alder for de fleste. Les egen artikkel om anbefalt alder og hvorfor det er slik.

– Alle veterinærer kan lese av hofterøntgenbilder.

Tja. Enhver veterinær og enhver erfaren oppdretter vil lett se forskjell på perfekte hofter og hofter med alvorlig HD. Men lang erfaring fra hofterøntgen på hund både i kennelklubbene og i OFA viser at man bør ha spesialister som avleser på samme måte for å få mest mulig korrekte og sammenlignbare resultater.

Det vanskelige er å avgjøre de som ligger i grenseland mellom forsvarlig å bruke i avl og ikke forsvarlig.

HD hos katt har et annet uttrykk enn hos hund, med grunne hofteskåler som viktigste faktor, ikke luksasjon av hoftekulen. Evaluering må gjøres ut fra andre kriterier enn HD hos hund (Keller 1999, Perry 2016), så spesialist med erfaring på katt er viktig.

HD normal

Cat with normal hips

– Bare katter med perfekte/normale hofter bør brukes i avl.

Galt. For Maine Coon viser tallene (rundt 6000 katter røntget i PP og OFA gjennom 15 år) at mellom 25 og 30 % av alle MCO  har HD i en eller annen grad. Dette er altfor mange til at alle som har lett HD kan tas ut av avl; det vil skade genbasen. Rådet er derfor at kun de med moderat og alvorlig grad tas ut av avl, de med mild grad pares med katt som har normale hofter. Om man er usikker på skillet mellom mild og moderat så er det viktig å se på nære slektninger.

– Når foreldrene begge har normale hofter vil alt avkom også ha det.

Galt. Årsaken er at man regner HD for å arves polygent recessivt. Det betyr at katter som selv har bra hofter kan være bærere av gener som gir dårlige hofter, og i kombinasjon med en annen katt som bærer samme feil kan kattungene utvikle HD. Dette er årsaken til at

  1. flest mulig katter bør røntges for å vite status for så mange som mulig i slekten til avlskattene (HD-indeks, Indrebø 2013),
  2. innavl generelt er ekstra skadelig siden det får fram de recessive genene som fins i en rase, og
  3. et offentlig helseprogram der alle HD-resultater er åpne for alle er essensielt slik at alle kan finne bred informasjon
– Patellaluksasjon er bare et problem hos små hunderaser og har ingenting med hofteproblemer å gjøre

Galt. Dessverre ser man at PL fins hos Maine Coon, og det er en viss korrelasjon (sammenfall) med HD – hofteproblemer (Smith 1999). PL-status kan en trent veterinær (NKK-godkjent veterinær) avgjøre gjennom klinisk undersøkelser. PL vil komplisere sykdomsbildet for en katt med HD og begrense muligheter for behandling. 

– Avlesing hos OFA og PawPeds er like bra

Nja. Det er store forskjeller på disse to systemene for avlesing:

OFA:

  • katten må være over 2 år  for å få gjeldende resultat og avlesning av 3 ortopeder
  • avlesning før 2 år av bare én veterinær, preliminary resultat: Fair, Borderline og Mild skal ikke brukes i avl, men røntges på nytt etter 2 års alder
  • resultater er private og offentligjøres bare hvis de er bra, og/eller eiere ber om det; hovedprinsipp er at dårlige resultater skjules
  • avlsanbefalinger i hovedsak for hund
  • avlesningen koster $ 35 (ca 300 NOK)

PawPeds:

  • laget for og tilpasset katt og forskjellene i anatomi
  • endelig resultat fra katten er 10 mnd, unntatt der det observeres slappe ledd
  • fast avleser for konsistente resultater
  • åpent helseprogram der alle resultater er offentlige, til nytte for oppdrettere over hele verden
  • gir klare og entydige avlsanbefalinger
  • avlesningen koster 150 SEK (ca 140 NOK)

 

Les mer: Kilder og referanser i hovedartikkelen om HD

Oppdatert mai 2018

A-litter 10 weeks old

A-kullet her er fylt 10 uker nå, og planene for dem er stort sett klare  –  plans for the A-litter are ready. A-litter 10w 3 Alaric, Asha og Arianne er alle reserverte og flytter om to-tre uker til sine respektive familier. Arya og Aegon blir i oppdrettet for evaluering til videre avl. Arya skal bo her hos oss, mens Aegon etter hvert får flytte til enten et fôrhjem eller bo hos andre i familien. Når han blir fertil er det en fordel å bo unna mor og søster. Les mer om fôrvertordningen. A-litter 10w

Mer om kullet her.

   

Read more

Hva er dette med lav innavl?

What is this about low inbreeding?

Read more about why a broader gene pool is important for Maine Coons.

Etter flere negative erfaringer med helseproblemer for kattene våre, er vi bestemte på at det må jobbes med genetisk variasjon for rasen. Mange oppdrettere mener at “å avle på friske dyr” alene er nok, men vitenskapen er klar på at det alene ikke holder i det lange løp. Maine Coon har dessverre en del helseproblemer, og for å arbeide mot en friskere rase uten for høy andel av disse sykdomsgenene, så må vi ha bred genbase, og lavere totalinnavlstall.

Genetikere sier at:

Beregnet innavlsprosent over tid i en rase som helhet, skal ikke overskride 6,25 %

Gjennomsnittlig har Maine Coon innavlsprosent på 15 %. Dette betyr at de fleste vanlige Maine Coon er nærmere genetisk slekt med hverandre enn om alle var halvsøsken. Genbasen er på sikt for liten, og rasen vil bli mer utsatt for sykdommer.

  • Innavlsprosent for en paring mellom søskenbarn: 12,5 %
  • Innavlsprosent for en paring mellom bestefar/barnebarn: 12,5 %
  • innavlsprosent for en paring mellom halvsøsken: 12,5 %
  • Innavlsprosent for en paring mellom helsøsken: 25 %

Om man vil forbedre helse og egenskaper til en rase, må man ha genetisk variasjon, ellers er det ikke forskjeller å velge fra.

Det er viktig å følge helseprogrammene og kun bruke testede katter i avlen, slik at vi får bukt med HD og HCM, men en stor nok genbase er vel så vesentlig.

Hvorfor er det slik?

Forklaringen ligger i de første tiår fra rasen begynte bli registrert i stambøker. Noen få av kattene ble veldig populære, og overbrukt i avl. Det ble foretatt en rekke med veldig tette paringer, og resultatet er de kattene man kaller “klonene” født mellom 1978 og 1982. Disse preger genpoolen til rasen i altfor høy grad.

Les vår artikkel om innavl og genetisk variasjon

Det fins enda mer om historien til rasen på sidene til Maine Coon-ringen, med fotografier av de første Foundation-kattene og de såkalte “klonene”.

Klonenes stamtavle - Pedigree of the "Clones"

Klonenes stamtavle – Pedigree of the “Clones”

 

Sukis Baby …

Planen for A-kullet på forsommeren var tidlig klar: Olenna fra flere gamle linjer utenom klonene og topp 5, kombinert med kraftige og fine Osiris fra en kombinasjon av nyere foundation og andre gamle lavinnavlslinjer, ville kunne gi et kull med drømmestamtavle. Den 15. april ble søknad om lån av Osiris sendt, og papirer var snart i orden. Samtidig kom en uforutsett mulighet for vår andre avlshunn Suki. Oppdretter NO*Gaianes Maine Coon skulle få tilbake en avlshann som opprinnelig var solgt til Tyskland, men som dessverre ikke kunne beholdes der han var. I så fall burde han kunne brukes på flere hunnkatter enn den ene ubeslektede de selv hadde. I tillegg var det et spørsmål om timing; han måtte reise fra Tyskland senest 13. mai, men oppdretter hadde egentlig ikke mulighet til å ta han inn før uti juni. Jeg kikket på stamtavle, bilder og kalenderen, og innså raskt at han kunne være en match for Suki. Totalinnavl for kombinasjonen er lav, linjene hans er testet for HD og HCM i mange generasjoner, og han er en kraftig og veldig sosial gutt. Etter noen uker var Muffin installert på gutterommet hos oss, der han skulle tilbringe en måneds tid. Veterinærsjekken 15. mai gikk fint, og Muffin slo seg raskt til ro i vårt hjem. Suki gikk i løp etter kort tid, og etter seks dager fikk hun slippe inn. De to er begge tenåringer og nybegynnere i gamet, og etter litt observasjon av heller klønete teknikker vurderte jeg det til at dette ville de ikke få til uten hjelp. Muffin er kortere i ryggen en Suki, og det bød på problemer å rekke bak når han tok nakketak. En del gode råd ble mottatt, men samtidig skulle Olenna hentes hjem fra paringsbesøk så det ble …

Read more

White cats, white spotting and deafness

New information on how white and white spotting works

In October 2014 a research paper on the genes for white cats and dominant piebald spotting was published. Now UC Davis (VGL) has developed a DNA-test for this locus.

What is new?

The genes for dominant white W (self-coloured white) and dominant white spotting ws (previously S) are found on the same locus, as different alleles – variations of the gene. Risk factors for white cats being deaf or hearing is dependent of which genes they carry:

  • Homozygous white cats WW are likely to be fully or partially deaf
  • White carrying white spotting Wws have a higher risk of being deaf than White carrying non-white Ww
  • White cats carrying non-white have a higher chance of hearing

The number of tested and controlled cats is not large (270 cats from 30 cat breeds), but the study indicates that

  • white cats should never be bred to other white cats (this is a rule in FIFe already)
  • white cats should not be bred to white spotted cats, only non-white to lower risk of deaf offspring

The different possibilities for this gene: Genotype Colour – Farge WW White cat – helhvit Wws White cat, carrier of white spotting – helhvit og bærer av hvitflekk Ww White cat, not carrier of white spotting – helhvit og ikke bærer av hvitflekk wsws White spotting (highwhite) – hvitflekk: van, harlekin eller bicolor wsw White spotting (bicolour or white paws/bib) – hvitflekk: bicolour eller hvitepoter+bryst/mage ww Not white or white spotting – ikke helhvit, ikke hvitflekk

DNA-testing

The locus can be tested at VGL, UC Davis for $50: Read more. The test is now (2018) also offered by Laboklin/Labogen, and included in the test panel at MyCatDNA. Risk of deafness for …

Read more

India er omplassert

CH (N) Zifina India omplassert

Vår vakre snille Maine Coon-jente India trenger etter hvert et nytt hjem. Hun har dessverre HD i moderat form, og kan ikke brukes i avl som opprinnelig planlagt. Hun er derfor nå kastrert, og vi har funnet et varig hjem til henne hos dyrekjære mennesker som kan gi henne masse oppmerksomhet og omsorg, og fine, trygge utemuligheter. India is now neutered and rehomed. India 2014 juli India fylte 2 år i november 2014 og er en ung katt. Hun er ca 4,5 kg, lang og slank, kan godt legge på seg litt. Hun trives godt med barn, er nysgjerrig og leken. Hun kan gjerne ha selskap av en annen snill katt. India har et fantastisk mildt gemytt og ville kunne passe fint i både barnefamilie eller hos eldre med god tid til henne. Det er også viktig at hun får trygge utemuligheter, for hun elsker være ute i naturen. Hun har ingen synlige symptomer på hofteproblemene, men det kan komme når hun blir eldre. Nye eiere må være forberedt på dette. Så lenge hun får være i aktivitet, og holdes i god kondisjon med sunt fôr så bør hun være frisk og rørlig til hun blir gammel. India skal følges opp med årlig veterinærkontroll, og ellers ha veterinærhjelp når hun trenger det. Skilpaddefarget Maine Coon India er også svært vakker, hun er Champion, og med rolig gemytt er hun en drøm å ta med på utstilling. Om noen har lyst til å fortsette stille henne ut som kastrat er hun ypperlig til det. Hun har lang pels med en del underull, og trenger ukentlig kamming, noe hyppigere i røyteperioder så …

Read more