Word is wind …

What you say – or what you do

Have you ever come across a breeder who does not say that they are focusing on healthy cats? Here is what we do at WesterosCat Maine Coon cattery, based on what is known – to better the health status in the Maine Coon breed:

  • broader gene base – the 15 % inbreeding most MCO have today is way too high, we need a broader gene pool
  • HD x-rays before mating, to check status – preferably for as many relatives of the cat as possible, to get an overview of risk in the lines
  • HCM scans according to the program – before breeding, and then every 2 years until old age, also preferably of as many relatives of the cat as possible, to get an overview of risk in the lines
  • DNA status for all known diseases, to be able to plan matings and avoid affected cats
  • When choosing a breeder, make sure you check what they actually do. Word is wind … Blue flowers  

    Read more

    We Dream of Spring!

    First let us introduce our new young boy Made in Maine: Flying Colors van de Kerselaar – Fleming! Both his parents are Thunderpaws cats, he was made in Maine and born in Flandern, and has now moved to Norway to live with us.  A Yankee – Fleming – Viking!

    16 weeks old

    16 weeks old

    More photos and information to come, check Fleming’s page for updates. Fleming has a very nice pedigree consisting of a lot of Maine cats:

    • Complete inbreeding: 2,64 %
    • Clones: 12,4 %
    • Top 5: 26,4 %

     

    Other news:

    Suki is expecting, and we are crossing fingers for a lovely litter in April.

    2 years old

    2 years old

    B-litter expected April 2016

    B-litter expected April 2016

    A lot of hope for this spring at Westeros Maine Coons …

    Read more

    Hips – HD og myter

    Maine Coons are at risk for Hip Dysplasia. In this page some myths about HD are debunked.

    (article updated October 2019)

    Maine Coon er en rase som har risiko for hoftedysplasi – HD. Dessverre sirkulerer en hel del myter om HD, som ikke bare er feil, men som gjør at folk lar være å røntge på grunn av misforståelser og feilinformasjon. Her tar vi for oss mytene:

    Myter om HD  –  Myths about HD

    – HD er ikke arvelig.

    Galt. HD er kjent både hos menneske, hund og andre arter, og det er arvelig. Noe forskning på hund viser at miljøfaktorer kan forverre og påvirke graden av HD (Krontveit 2012), men utgangspunktet er genetisk. Hos hundevalper fins muligens en sårbar periode rundt 3-4 uker, som kan påvirke om en hund som er disponert senere utvikler hofteproblemer (Beuchat, ICB). Hos katt er avviket i hoftene tilstede allerede ved fødselen (Perry 2016).

    Statistikk fra PawPeds viser at HD hos katt har mye høyere grad av arvbarhet (heritability) enn HD hos hund.

    – HD is not genetic/hereditary.

    Wrong. HD is known in both humans, dogs and other species, and it is hereditary. One study for dogs shows that environmental factors can worsen and increase the degree of HD (Krontveit 2012), while the basis is genetic. For dog puppies there is possibly a vulnerable period around 3-4 weeks age, that will influence if a dog predisposed for hip problems will later develop hip problems (Beuchat, ICB). For cats the anomaly in the hip is present already at birth. (Perry 2016).

    Statistics from PawPeds show that feline HD has a higher degree of heritability than HD in dogs.

     

    – Det er ingen vits å røntge en katt som kan hoppe opp på bord og løper og herjer.

    Galt. De aller fleste yngre katter med selv alvorlig HD vil fint løpe og hoppe. De gjør alt de kan for å skjule svakheter, og det er faktisk svært sjelden at man kan oppdage HD hos en ung katt basert på fysiske, kliniske symptomer. Det vanligste er å oppdage endring i atferden først, at katten blir mer innadvendt, forsiktig overfor andre katter eller aggressiv overfor andre katter. Noen vil vise at de ikke liker at man tar på bakparten til katten.

    – There is no point in doing x-rays for a cat who can jump tables and can run crazy.

    Wrong. Most young cats with even serious HD can run and jump without any problems. They will do all they can to hide any weakness, and it is actually very rare to be able to discover HD in a young cat based on physical, clinical symptoms. The most common is to discover a change in behaviour first, that the cat becomes more introvert, careful toward other cats, or aggressive towards other cats. Some cats will show dislike of touch on their hind parts, back and hindlegs.

     

    – Det er ingen vits i å røntge en katt under 3 år.

    Galt. Anbefalt alder er minst 10 mnd (PawPeds) eller 12 mnd (OFA) og alltid før katten brukes i avl – dvs innen 18 mnd alder for de fleste. Les egen artikkel om anbefalt alder og hvorfor det er slik.

    – There is no point x-raying a cat under 3 years of age.

    Wrong. The recommended minimum age is 10 months old (PawPeds) or 12 months old (OFA) and always before the cat is used in breeding. – i.e. within 18 months for most cats. Read separate article about recommended ages and why these are set.

     

    – Alle veterinærer kan lese av hofterøntgenbilder.

    Tja. Enhver veterinær og enhver erfaren oppdretter vil lett se forskjell på perfekte hofter og hofter med alvorlig HD. Men lang erfaring fra hofterøntgen på hund både i kennelklubbene og i OFA viser at man bør ha spesialister som avleser på samme måte for å få mest mulig korrekte og sammenlignbare resultater.

    Det vanskelige er å avgjøre de som ligger i grenseland mellom forsvarlig å bruke i avl og ikke forsvarlig.

    HD hos katt har et annet uttrykk enn hos hund, med grunne hofteskåler som viktigste faktor, ikke luksasjon av hoftekulen. Evaluering må gjøres ut fra andre kriterier enn HD hos hund (Keller 1999, Perry 2016), så spesialist med erfaring på katt er viktig.

    – All veterinaries can evaluate hip x-rays.

    Well.  Any veterinary and any experienced breeder will easily see the difference between perfect hips, and hips with serious HD. However long experience with hip x-rays for dogs in the Kennel clubs and in OFA show that we need orthopedic specialists who evaluate consistently over time to get the most correct and comparable results.

    The challenge is to decide for those results that are in between  acceptable for breeding and not acceptable.

    HD in cats are expressed differently than for dogs, with shallow acetabulum as the most important factor, not luxation of the femor head. Evaluation must therefore be done after different criteria than HD in dogs (Keller 1999, Perry 2016), so having a specialist with experience with cats is essential.

     

    HD normal

    Cat with normal hips

    – Bare katter med perfekte/normale hofter bør brukes i avl.

    Galt. For Maine Coon viser tallene (over 6000 katter røntget i PP og OFA gjennom 15-20 år) at mellom 25 og 30 % av alle MCO  har HD i en eller annen grad. Dette er altfor mange til at alle som har lett HD kan tas ut av avl; det vil skade genbasen. Rådet er derfor at kun de med moderat og alvorlig grad (grad 2 og 3) tas ut av avl, de med mild grad (grad 1) pares med katt som har normale hofter. Om man er usikker på skillet mellom mild og moderat og innafor til avl, så er det viktig å se på resultater for alle nære slektninger for et helhetsbilde av risiko.

    – Only cats with perfect/normal hips should be used in breeding.

    Wrong. For Maine Coon the numbers show (over 6000 MCO x-rayed and evaluated in PP and OFA through 15-20 years) that bewteen 25 and 30 % of all Maine Coons  have HD to some degree. This is a far too high number for all cases even with slight problems to be taken out of breeding; it would hurt the gene pool too much. Therefore the advice is that only those with moderate and severe degrees (Grade 2 and 3) are removed from breeing, those with a milder form (Grade 1) can be mated to cats with normal hips. If we are undertain of the distinction between mild and moderate and acceptable for breeding, then looking at results for all close relatives is important to get a larger picture of overall risk.

     

    – Når foreldrene begge har normale hofter vil alt avkom også ha det.

    Galt. Årsaken er at man regner HD for å arves polygent recessivt. Det betyr at katter som selv har bra hofter kan være bærere av gener som gir dårlige hofter, og i kombinasjon med en annen katt som bærer samme feil kan kattungene utvikle HD. Dette er årsaken til at:

    1. flest mulig katter bør røntges for å vite status for så mange som mulig i slekten til avlskattene (HD-indeks, Indrebø 2013),
    2. innavl generelt er ekstra skadelig siden det får fram de recessive genene som fins i en rase, og
    3. et offentlig helseprogram der alle HD-resultater er åpne for alle er essensielt slik at alle kan finne bred informasjon – også den dårlige
    – When both parents have normal hips all offspring will also get normal hips.

    Wrong. The reason is that HD is considered polygenetic recessive. This means that cats who themselves have good hips can be carriers of genes/mutations that give bad hips, and in combination with another cats carrying the same mutations could give offspring which will develop HD. This is the reason that:

    1. as many cats as possible should be hip x-rayed to know status for as many as possible in the family of each breeding cat (Breeding Value, HD-index, Indrebø 2013),
    2. inbreeding in general is particularly dangerous since it will double the recessive genes that a breed has in the gene pool, and
    3. a public health programme where all HD-resultats are open for all breeders to find is essential so that every breeder can get broad information – also the bad one.

     

    – Patellaluksasjon er bare et problem hos små hunderaser og har ingenting med hofteproblemer å gjøre

    Galt. Dessverre ser man at PL fins hos Maine Coon, og det er en viss korrelasjon (sammenfall) med HD – hofteproblemer (Smith 1999). PL-status kan en trent veterinær (NKK-godkjent veterinær) avgjøre gjennom klinisk undersøkelser. PL vil komplisere sykdomsbildet for en katt med HD og begrense muligheter for behandling. 

    – Patellar luxation is only a problem for small dog breeds and has nothing to do with hip problems

    Wrong. Unfortunately PL is found in Maine Coon, and there is a certain correlation (found together) with HD – hip problems (Smith 1999). PL-status can be evaluated by a trained veterinarian (Kennel clubs will often have a list of certified experts) through a clinical examination of the cat. PL will complicate the overall symptoms and problems for a cat with HD and set limits for possible treatment.

     

    – Avlesing hos OFA og PawPeds er like bra

    Nja. Begge systemer vil oppdage de verste tilfellene som aldri bør brukes i avl. Det er likevel en del viktige forskjeller på disse to systemene for avlesing:

    OFA:

    • katten må være over 2 år  for å få avlesning av 3 ortopeder og endelig resultat
    • avlesning før 2 år av én ortopedspesialist, Dr. G. Keller, preliminary resultat: Fair, Borderline og Mild skal ikke brukes i avl, men røntges på nytt etter 2 års alder
    • ca 30 offentlige HD-avlesninger i året for MCO, i tillegg en del skjulte – 3215 HD-avlesninger for MCO totalt pr 2018
    • resultater er private og offentligjøres bare hvis de er bra, og/eller eiere ber om det; hovedprinsipp er at dårlige resultater skjules
    • avlsanbefalinger utarbeidet for hund og er vage
    • avlesningen koster $ 35/40 (ca 300-350 NOK) og må betales via PayPal

    PawPeds:

    • laget for og tilpasset katt og forskjellene i anatomi
    • endelig resultat fra katten er 10 mnd, unntatt der det observeres slappe ledd
    • fast avleser for konsistente resultater, ortopedspesialist Dr. Per Eksell
    • ca 300 HD-avlesninger i året for MCO – over 4000 HD-avlesninger totalt pr 2018
    • åpent helseprogram der alle resultater er offentlige, til nytte for oppdrettere over hele verden
    • gir klare og entydige avlsanbefalinger
    • avlesningen koster 150 SEK (ca 140 NOK)
    – Evaluation with OFA or PawPeds are equally good

    Well. Both systems will discover the very bad hips and cats that should never be used for breeding. There are however some important differences between these two evaluation systems:

    OFA:

    • the cat must be over 2 years old  to get an evaluation by a board of 3 orthopedists and a final result
    • evaluation before 2 years age is done by one orthopedic veterinary Dr G. Keller, a preliminary result: Fair, Borderline and Mild should not be used in breeding, but have new x-rays after 2 years age
    • ca 30 public HD evaluations for Maine Coons every year, and also some hidden – 3215 HD evaluations for MCO total by 2018
    • resultats are private, and are only set public in the database if they are either good, or the owners specifically ask for them to be public; the main principle is that bad results are hidden
    • breeding recommendations vague and developed for dogs
    • evaluation cost $ 35/40 (ca 30-35 €) (PDF application form) that can be paid through PayPal

    PawPeds:

    • created for cats and adjusted to differences for feline anatomy
    • final result from the cat is 10 months old, except where laxity is observed
    • one expert orthopedist Dr. Per Eksell to evaluate for consistent results
    • ca 300 HD evaluations for Maine Coon every year – over 4000 HD evaluations for MCO total by 2018
    • open health programme where all results are public, and useful for breeders worldwide
    • has clear and consistent breeding recommendations
    • evaluation cost 150 SEK (ca 15 €) that is paid through international bank transfer IBAN/SWIFT

    Kilder og referanser i hovedartikkelen om HD

    Oppdatert juni 2019

    A-litter 10 weeks old

    A-kullet her er fylt 10 uker nå, og planene for dem er stort sett klare  –  plans for the A-litter are ready. A-litter 10w 3 Alaric, Asha og Arianne er alle reserverte og flytter om to-tre uker til sine respektive familier. Arya og Aegon blir i oppdrettet for evaluering til videre avl. Arya skal bo her hos oss, mens Aegon etter hvert får flytte til enten et fôrhjem eller bo hos andre i familien. Når han blir fertil er det en fordel å bo unna mor og søster. Les mer om fôrvertordningen. A-litter 10w

    Mer om kullet her.

       

    Read more

    Hva er dette med lav innavl?

    What is this about low inbreeding?

    Read more about why a broader gene pool is important for Maine Coons.

    Etter flere negative erfaringer med helseproblemer for kattene våre, er vi bestemte på at det må jobbes med genetisk variasjon for rasen. Mange oppdrettere mener at “å avle på friske dyr” alene er nok, men vitenskapen er klar på at det alene ikke holder i det lange løp. Maine Coon har dessverre en del helseproblemer, og for å arbeide mot en friskere rase uten for høy andel av disse sykdomsgenene, så må vi ha bred genbase, og lavere totalinnavlstall.

    Genetikere sier at:

    Beregnet innavlsprosent over tid i en rase som helhet, skal ikke overskride 6,25 %

    Gjennomsnittlig har Maine Coon innavlsprosent på 15 %. Dette betyr at de fleste vanlige Maine Coon er nærmere genetisk slekt med hverandre enn om alle var halvsøsken. Genbasen er på sikt for liten, og rasen vil bli mer utsatt for sykdommer.

    • Innavlsprosent for en paring mellom søskenbarn: 12,5 %
    • Innavlsprosent for en paring mellom bestefar/barnebarn: 12,5 %
    • innavlsprosent for en paring mellom halvsøsken: 12,5 %
    • Innavlsprosent for en paring mellom helsøsken: 25 %

    Om man vil forbedre helse og egenskaper til en rase, må man ha genetisk variasjon, ellers er det ikke forskjeller å velge fra.

    Det er viktig å følge helseprogrammene og kun bruke testede katter i avlen, slik at vi får bukt med HD og HCM, men en stor nok genbase er vel så vesentlig.

    Hvorfor er det slik?

    Forklaringen ligger i de første tiår fra rasen begynte bli registrert i stambøker. Noen få av kattene ble veldig populære, og overbrukt i avl. Det ble foretatt en rekke med veldig tette paringer, og resultatet er de kattene man kaller “klonene” født mellom 1978 og 1982. Disse preger genpoolen til rasen i altfor høy grad.

    Les vår artikkel om innavl og genetisk variasjon

    Det fins enda mer om historien til rasen på sidene til Maine Coon-ringen, med fotografier av de første Foundation-kattene og de såkalte “klonene”.

    Klonenes stamtavle - Pedigree of the "Clones"

    Klonenes stamtavle – Pedigree of the “Clones”

     

    Sukis Baby …

    Planen for A-kullet på forsommeren var tidlig klar: Olenna fra flere gamle linjer utenom klonene og topp 5, kombinert med kraftige og fine Osiris fra en kombinasjon av nyere foundation og andre gamle lavinnavlslinjer, ville kunne gi et kull med drømmestamtavle. Den 15. april ble søknad om lån av Osiris sendt, og papirer var snart i orden. Samtidig kom en uforutsett mulighet for vår andre avlshunn Suki. Oppdretter NO*Gaianes Maine Coon skulle få tilbake en avlshann som opprinnelig var solgt til Tyskland, men som dessverre ikke kunne beholdes der han var. I så fall burde han kunne brukes på flere hunnkatter enn den ene ubeslektede de selv hadde. I tillegg var det et spørsmål om timing; han måtte reise fra Tyskland senest 13. mai, men oppdretter hadde egentlig ikke mulighet til å ta han inn før uti juni. Jeg kikket på stamtavle, bilder og kalenderen, og innså raskt at han kunne være en match for Suki. Totalinnavl for kombinasjonen er lav, linjene hans er testet for HD og HCM i mange generasjoner, og han er en kraftig og veldig sosial gutt. Etter noen uker var Muffin installert på gutterommet hos oss, der han skulle tilbringe en måneds tid. Veterinærsjekken 15. mai gikk fint, og Muffin slo seg raskt til ro i vårt hjem. Suki gikk i løp etter kort tid, og etter seks dager fikk hun slippe inn. De to er begge tenåringer og nybegynnere i gamet, og etter litt observasjon av heller klønete teknikker vurderte jeg det til at dette ville de ikke få til uten hjelp. Muffin er kortere i ryggen en Suki, og det bød på problemer å rekke bak når han tok nakketak. En del gode råd ble mottatt, men samtidig skulle Olenna hentes hjem fra paringsbesøk så det ble …

    Read more

    White cats, white spotting and deafness

    New information on how white and white spotting works

    In October 2014 a research paper on the genes for white cats and dominant piebald spotting was published. Now UC Davis (VGL) has developed a DNA-test for this locus.

    What is new?

    The genes for dominant white W (self-coloured white) and dominant white spotting ws (previously S) are found on the same locus, as different alleles – variations of the gene. Risk factors for white cats being deaf or hearing is dependent of which genes they carry:

    • Homozygous white cats WW are likely to be fully or partially deaf
    • White carrying white spotting Wws have a higher risk of being deaf than White carrying non-white Ww
    • White cats carrying non-white have a higher chance of hearing

    The number of tested and controlled cats is not large (270 cats from 30 cat breeds), but the study indicates that

    • white cats should never be bred to other white cats (this is a rule in FIFe already)
    • white cats should not be bred to white spotted cats, only non-white to lower risk of deaf offspring

    The different possibilities for this gene: Genotype Colour – Farge WW White cat – helhvit Wws White cat, carrier of white spotting – helhvit og bærer av hvitflekk Ww White cat, not carrier of white spotting – helhvit og ikke bærer av hvitflekk wsws White spotting (highwhite) – hvitflekk: van, harlekin eller bicolor wsw White spotting (bicolour or white paws/bib) – hvitflekk: bicolour eller hvitepoter+bryst/mage ww Not white or white spotting – ikke helhvit, ikke hvitflekk

    DNA-testing

    The locus can be tested at VGL, UC Davis for $50: Read more. The test is now (2018) also offered by Laboklin/Labogen, and included in the test panel at MyCatDNA. Risk of deafness for …

    Read more