To show or not to show

Katteutstilling – er det noen vits i?

Mange dyrevenner har fått med seg Jemima Harrisons BBC-dokumentarer “Pedigree Dogs Exposed” om rasehunder og utstillinger, med avsløringer av grovt uforstandige oppdrettere, og poengtering av hvilke helseskader overdreven fokus på utseende og utstilling kan få for våre kjæledyr. Utstillinger er i grunnen “missekonkurranser” – alt som teller der er hvordan man ser ut. For de elskede kattene våre, som er kjære familiemedlemmer, så har utseende lite å si, det er gemytt og personlighet, og at kattene er friske, som er det vesentlige.

Hvorfor stille ut kattene?

Noen fordeler:

  • møteplass for oppdrettere og katteinteresserte
  • mulighet til å treffe kattene og eierne man vurderer samarbeid med i avlen
  • mulighet til å se katter fra sjeldnere raser
  • få tilbakemelding på avlskatters type sammenlignet med standarden, som ledd i vurderingen av videre avl og kombinasjoner
  • viktig “observasjonsfase” når man skal starte med oppdrett, for å se hva andre som har rasen er opptatt av
  • hyggelige folk og interessante samtaler – moro å treffe andre med samme rase

  Noen ulemper:

  • sterkt fokus på vinnerkatter som ofte har mer “ekstrem” type enn vanlig i rasen
  • type-fokus vrir avlen i ekstrem retning, iblant også til helsemessig ulempe for kattene
  • kattenes helse har ingenting å si, utover at de ikke skal vise tegn på smittsom sykdom for å komme inn på utstilling
  • konkurranseelementet kan føre til dårlig stemning og feil fokus for enkelte (selv om det heldigvis er sjeldent)
  • katter som ikke oppnår god bedømmelse blir regnet som “stygge” eller kjedelige
  • ulne standarder, trynefaktor, kameraderi og dommeres personlige preferanser gjør at resultatene kan bli noe tilfeldige
  • lange utstillingsdager på gjerne 12-14 timer
  • utgifter til reise og overnatting i tillegg til selve påmeldingen
  • arbeidskrevende å showbade kattene som forberedelse til show

“Rasetypisk” – hva …

Read more

Word is wind …

What you say – or what you do

Have you ever come across a breeder who does not say that they are focusing on healthy cats? Here is what we do at WesterosCat Maine Coon cattery, based on what is known – to better the health status in the Maine Coon breed:

  • broader gene base – the 15 % inbreeding most MCO have today is way too high, we need a broader gene pool
  • HD x-rays before mating, to check status – preferably for as many relatives of the cat as possible, to get an overview of risk in the lines
  • HCM scans according to the program – before breeding, and then every 2 years until old age, also preferably of as many relatives of the cat as possible, to get an overview of risk in the lines
  • DNA status for all known diseases, to be able to plan matings and avoid affected cats
  • When choosing a breeder, make sure you check what they actually do. Word is wind … Blue flowers  

    Read more

    Hips – HD og myter

    Maine Coons are at risk for Hip Dysplasia. In this page some myths about HD are debunked. Page in Norwegian. Maine Coon er en rase som har risiko for hoftedysplasi – HD.

    Myter om HD

    – HD er ikke arvelig.

    Galt. HD er kjent både hos menneske, hund og andre arter, og det er arvelig. Noe forskning på hund viser at miljøfaktorer kan forverre og påvirke graden av HD (Krontveit 2012), men utgangspunktet er genetisk. Hos hundevalper fins muligens en sårbar periode rundt 3-4 uker, som kan påvirke om hunden senere utvikler hofteproblemer (Beuchat, ICB). Hos katt er avviket i hoftene tilstede allerede ved fødselen (Perry 2016).

    – Det er ingen vits å røntge en katt som kan hoppe opp på bord og løper og herjer.

    Galt. De aller fleste yngre katter med selv alvorlig HD vil fint løpe og hoppe. De gjør alt de kan for å skjule svakheter, og det er faktisk svært sjelden at man kan oppdage HD hos en ung katt basert på fysiske symptomer. Det vanligste er å oppdage endring i atferden først, at katten blir mer innadvendt, forsiktig overfor andre katter eller aggressiv overfor andre katter.

    – Det er ingen vits i å røntge en katt under 3 år.

    Galt. Anbefalt alder er minst 10 mnd og før katten brukes i avl – dvs 18 mnd for de fleste. Les egen artikkel om anbefalt alder og hvorfor det er slik.

    – Alle veterinærer kan lese av hofterøntgenbilder.

    Tja. Enhver veterinær og enhver erfaren oppdretter vil lett se forskjell på perfekte hofter og hofter med alvorlig HD. Men lang erfaring fra hofterøntgen på hund både i kennelklubbene og i OFA viser at man bør ha spesialister som avleser på samme måte for å få mest mulig korrekte og sammenlignbare resultater. Det …

    Read more

    Hva er dette med lav innavl?

    What is this about low inbreeding?

    Read more about why a broader gene pool is important for Maine Coons.

    Etter flere negative erfaringer med helseproblemer for kattene våre, er vi bestemte på at det må jobbes med genetisk variasjon for rasen. Mange oppdrettere mener at “å avle på friske dyr” alene er nok, men vitenskapen er klar på at det alene ikke holder i det lange løp. Maine Coon har dessverre en del helseproblemer, og for å arbeide mot en friskere rase uten for høy andel av disse sykdomsgenene, så må vi ha bred genbase, og lavere totalinnavlstall. Genetikere sier at: Beregnet innavlsprosent over tid i en rase som helhet, skal ikke overskride 6,25 % Gjennomsnittlig har Maine Coon innavlsprosent på 15 %. Dette betyr at de fleste vanlige Maine Coon er nærmere genetisk slekt med hverandre enn om alle var halvsøsken. Genbasen er på sikt for liten, og rasen vil bli mer utsatt for sykdommer.

    • Innavlsprosent for en paring mellom søskenbarn: 12,5 %
    • Innavlsprosent for en paring mellom bestefar/barnebarn: 12,5 %
    • innavlsprosent for en paring mellom halvsøsken: 12,5 %
    • Innavlsprosent for en paring mellom helsøsken: 25 %

    Om man vil forbedre helse og egenskaper til en rase, må man ha genetisk variasjon, ellers er det ikke forskjeller å velge fra. Det er viktig å følge helseprogrammene og kun bruke testede katter i avlen, slik at vi får bukt med HD og HCM, men en stor nok genbase er vel så vesentlig.

    Hvorfor er det slik?

    Forklaringen ligger i de første tiår fra rasen begynte bli registrert i stambøker. Noen få av kattene ble veldig populære, og overbrukt i avl. Det ble foretatt en rekke med veldig tette paringer, og resultatet er de kattene man kaller “klonene” født mellom 1978 og 1982. Disse preger genpoolen til …

    Read more

    Sukis Baby …

    Planen for A-kullet på forsommeren var tidlig klar: Olenna fra flere gamle linjer utenom klonene og topp 5, kombinert med kraftige og fine Osiris fra en kombinasjon av nyere foundation og andre gamle lavinnavlslinjer, ville kunne gi et kull med drømmestamtavle. Den 15. april ble søknad om lån av Osiris sendt, og papirer var snart i orden. Samtidig kom en uforutsett mulighet for vår andre avlshunn Suki. Oppdretter NO*Gaianes Maine Coon skulle få tilbake en avlshann som opprinnelig var solgt til Tyskland, men som dessverre ikke kunne beholdes der han var. I så fall burde han kunne brukes på flere hunnkatter enn den ene ubeslektede de selv hadde. I tillegg var det et spørsmål om timing; han måtte reise fra Tyskland senest 13. mai, men oppdretter hadde egentlig ikke mulighet til å ta han inn før uti juni. Jeg kikket på stamtavle, bilder og kalenderen, og innså raskt at han kunne være en match for Suki. Totalinnavl for kombinasjonen er lav, linjene hans er testet for HD og HCM i mange generasjoner, og han er en kraftig og veldig sosial gutt. Etter noen uker var Muffin installert på gutterommet hos oss, der han skulle tilbringe en måneds tid. Veterinærsjekken 15. mai gikk fint, og Muffin slo seg raskt til ro i vårt hjem. Suki gikk i løp etter kort tid, og etter seks dager fikk hun slippe inn. De to er begge tenåringer og nybegynnere i gamet, og etter litt observasjon av heller klønete teknikker vurderte jeg det til at dette ville de ikke få til uten hjelp. Muffin er kortere i ryggen en Suki, og det bød på problemer å rekke bak når han tok nakketak. En del gode råd ble mottatt, men samtidig skulle Olenna hentes hjem fra paringsbesøk så det ble …

    Read more

    White cats, white spotting and deafness

    New information on how white and white spotting works

    In October 2014 a research paper on the genes for white cats and dominant piebald spotting was published. Now UC Davis (VGL) has developed a DNA-test for this locus.

    What is new?

    The genes for dominant white W (self-coloured white) and dominant white spotting ws (previously S) are found on the same locus, as different alleles – variations of the gene. Risk factors for white cats being deaf or hearing is dependent of which genes they carry:

    • Homozygous white cats WW are likely to be fully or partially deaf
    • White carrying white spotting Wws have a higher risk of being deaf than White carrying non-white Ww
    • White cats carrying non-white have a higher chance of hearing

    The number of tested and controlled cats is not large (270 cats from 30 cat breeds), but the study indicates that

    • white cats should never be bred to other white cats (this is a rule in FIFe already)
    • white cats should not be bred to white spotted cats, only non-white to lower risk of deaf offspring

    The different possibilities for this gene: Genotype Colour – Farge WW White cat – helhvit Wws White cat, carrier of white spotting – helhvit og bærer av hvitflekk Ww White cat, not carrier of white spotting – helhvit og ikke bærer av hvitflekk wsws White spotting (highwhite) – hvitflekk: van, harlekin eller bicolor wsw White spotting (bicolour or white paws/bib) – hvitflekk: bicolour eller hvitepoter+bryst/mage ww Not white or white spotting – ikke helhvit, ikke hvitflekk

    DNA-testing

    The locus can be tested at VGL, UC Davis for $50: Read more. Risk of deafness for white cats, according to VGL and the study:

    • WW – almost none normal hearing, around 25 % partially …

      Read more

    India er omplassert

    CH (N) Zifina India omplassert

    Vår vakre snille Maine Coon-jente India trenger etter hvert et nytt hjem. Hun har dessverre HD i moderat form, og kan ikke brukes i avl som opprinnelig planlagt. Hun er derfor nå kastrert, og vi har funnet et varig hjem til henne hos dyrekjære mennesker som kan gi henne masse oppmerksomhet og omsorg, og fine, trygge utemuligheter. India is now neutered and rehomed. India 2014 juli India fylte 2 år i november 2014 og er en ung katt. Hun er ca 4,5 kg, lang og slank, kan godt legge på seg litt. Hun trives godt med barn, er nysgjerrig og leken. Hun kan gjerne ha selskap av en annen snill katt. India har et fantastisk mildt gemytt og ville kunne passe fint i både barnefamilie eller hos eldre med god tid til henne. Det er også viktig at hun får trygge utemuligheter, for hun elsker være ute i naturen. Hun har ingen synlige symptomer på hofteproblemene, men det kan komme når hun blir eldre. Nye eiere må være forberedt på dette. Så lenge hun får være i aktivitet, og holdes i god kondisjon med sunt fôr så bør hun være frisk og rørlig til hun blir gammel. India skal følges opp med årlig veterinærkontroll, og ellers ha veterinærhjelp når hun trenger det. Skilpaddefarget Maine Coon India er også svært vakker, hun er Champion, og med rolig gemytt er hun en drøm å ta med på utstilling. Om noen har lyst til å fortsette stille henne ut som kastrat er hun ypperlig til det. Hun har lang pels med en del underull, og trenger ukentlig kamming, noe hyppigere i røyteperioder så …

    Read more

    Hip Results for the Girls

    Hip X-ray results are now ready for our girls:

    We check all cats for Hip Dysplasia before breeding.   PawPeds HD Health programme, Dr Per Eksell. Olenna: Normal (L), Normal (R) Suki: Normal (L), Normal (R)  

    It means the two young girls are ready for their HCM echocardiography in February. Depending on the results, we will start to plan possible matings in 2015. For our beautiful India the results are not good, unfortunately. India has moderate HD, 2-2, and cannot be used for breeding. She will hopefully become a very happy neutered pet later and be allowed to stay more outdoors, hunt and climb trees.  

    Read more