New large cat study: 11 036 cats

«Genetic epidemiology of blood type, disease and trait variants, and genome-wide genetic diversity in over 11,000 domestic cats» Anderson et al 2022 Heidi Anderson at WisdomPanel/MyCatDNA and her colleagues have just published the largest cat study to date on cats genetics. 11036 cats, 90 breeds/types, a total of 10419 pedigree cats, 617 cats housecats/non-pedigree were analyzed. Here are some short impressions with excerpts from the paper, which can be found in full-text here. Samples came from MyCatDNA and Optimal Selection Feline tests done between 2016 and 2021 (Wisdom Panel of Helsinki, Finland and Vancouver, WA, USA. The tested cats were from: USA (54.9%) Finland (17.4%) Canada (5.3%) United Kingdom (3.5%) Norway (3.5%) Sweden (3.3%) Russia (2.5%) France (1%) «The maximum number of different disease-associated variants present in a single breed was 9; this was observed in the Maine Coon, which was the breed that was represented by the most individuals (N = 1971) tested in this dataset.» (p 9) The cat fancy can learn a lot from the results. For instance it is clear that broad panel tests help breeders make good choices for combinations, without losing genetic variation in the breed. «For more than a decade, it has been common practice to eradicate disease-associated variants from pedigreed cat breeding populations using DNA testing. However, the focus on eradicating single DNA variants from a breed could contribute to severe loss of genetic diversity, especially if implemented strictly instead of thoughtfully.» (p 3) «Our data indicate that known disease-associated variant frequencies are now lower for many conditions (GM2 and Hypokalemia in Burmese, Glycogen Storage Disease in Norwegian Forest Cats, HCM and Spinal Muscular Atrophy in Maine Coon, HCM in Ragdoll and PKD in Persian) compared to the frequencies at the time of their discovery, perhaps reflecting change over time within the…

Read more

Screening of breeding cats – test av avlskatter

Screening: Which tests – Hvilke tester? Nye oppdrettere spør ofte: Hva bør jeg teste for? Hvorfor skal jeg teste for akkurat dette? Svarene vil ofte sprike, for oppdrettere mener mye, har forskjellige erfaringer, og forteller deg forskjellig når du spør, så det er ikke alltid lett å vite hva man bør gjøre selv. For å ha faglige retningslinjer er det derfor utviklet helseprogrammer, gjennom den uavhengige stiftelsen PawPeds. Det fins også en god del forskning som gjelder katter og avl generelt, som man kan bruke som basis for en fornuftig avgjørelse. Her kommer en oversikt over anbefalt testing, basert på tall, forskning, og faktisk helserisiko. Screening betyr helseundersøkelse av mange/alle individer i en rase, for å vite status og risiko for et helseproblem. New breeders often ask: What should we test for? Why should I test for this? Answers will typically vary a lot, since breeders have differing opinions, experiences, and will tell you different things when you ask, so it is not easy to know what you should do. In order to have qualified guidelines, the independent society PawPeds has developed health programmes. There is also some good research on cats and breeding in general, which makes a basis for a good decision. Here is an overview of recommended testing, based on numbers, research, and actual health risk. Screening means: Systematic testing of all individuals (in a breed) to check prevalence and minimize health risks. What should we screen for?  –  Hva bør man teste? For Maine Coon er det i hovedsak to alvorlige lidelser som fins i rasen, og generell DNA-screening man bør teste. For Maine Coon it is mainly two serious conditions in the breed and general DNA screening one should test. HCM HD DNA-screening Total Risk Total Cost – Kostnad HCM HCM er en hjertesykdom som…

Read more

To show or not to show

Katteutstilling – er det noen vits i? Mange dyrevenner har fått med seg Jemima Harrisons BBC-dokumentarer “Pedigree Dogs Exposed” om rasehunder og utstillinger, med avsløringer av grovt uforstandige oppdrettere, og poengtering av hvilke helseskader overdreven fokus på utseende og utstilling kan få for våre kjæledyr. Utstillinger er i grunnen “missekonkurranser” – alt som teller der er hvordan man ser ut. For de elskede kattene våre, som er kjære familiemedlemmer, så har utseende lite å si, det er gemytt og personlighet, og at kattene er friske, som er det vesentlige. Hvorfor stille ut kattene? Noen fordeler: møteplass for oppdrettere og katteinteresserte mulighet til å treffe kattene og eierne man vurderer samarbeid med i avlen mulighet til å se katter fra sjeldnere raser få tilbakemelding på avlskatters type sammenlignet med standarden, som ledd i vurderingen av videre avl og kombinasjoner viktig “observasjonsfase” når man skal starte med oppdrett, for å se hva andre som har rasen er opptatt av hyggelige folk og interessante samtaler – moro å treffe andre med samme rase   Noen ulemper: sterkt fokus på vinnerkatter som ofte har mer “ekstrem” type enn vanlig i rasen type-fokus vrir avlen i ekstrem retning, iblant også til helsemessig ulempe for kattene kattenes helse har ingenting å si, utover at de ikke skal vise tegn på smittsom sykdom for å komme inn på utstilling konkurranseelementet kan føre til dårlig stemning og feil fokus for enkelte (selv om det heldigvis er sjeldent) katter som ikke oppnår god bedømmelse blir regnet som “stygge” eller kjedelige ulne standarder, trynefaktor, kameraderi og dommeres personlige preferanser gjør at resultatene kan bli noe tilfeldige lange utstillingsdager på gjerne 12-14 timer utgifter til reise og overnatting i tillegg til selve påmeldingen arbeidskrevende å showbade kattene som forberedelse til show “Rasetypisk” – hva er det? Begrepet rasetypisk brukes av mange…

Read more

Word is wind …

What you say – or what you do Have you ever come across a breeder who does not say that they are focusing on healthy cats? Here is what we do at WesterosCat Maine Coon cattery, based on what is known – to better the health status in the Maine Coon breed: broader gene base – the 15 % inbreeding most MCO have today is way too high, we need a broader gene pool HD x-rays before mating, to check status – preferably for as many relatives of the cat as possible, to get an overview of risk in the lines HCM scans according to the program – before breeding, and then every 2 years until old age, also preferably of as many relatives of the cat as possible, to get an overview of risk in the lines DNA status for all known diseases, to be able to plan matings and avoid affected cats When choosing a breeder, make sure you check what they actually do. Word is wind …  

Read more

Hips – HD og myter

Maine Coons are at risk for Hip Dysplasia. In this page some myths about HD are debunked. (article updated November 2021) Maine Coon er en rase som har risiko for hoftedysplasi – HD. Dessverre sirkulerer en hel del myter om HD, som ikke bare er feil, men som gjør at folk lar være å røntge på grunn av misforståelser og feilinformasjon. Her tar vi for oss mytene: Myter om HD  –  Myths about HD – HD er ikke arvelig. Galt. HD er kjent både hos menneske, hund og andre arter, og det er arvelig. Noe forskning på hund viser at miljøfaktorer kan forverre og påvirke graden av HD (Krontveit 2012), men utgangspunktet er genetisk. Hos hundevalper fins muligens en sårbar periode rundt 3-4 uker, som kan påvirke om en hund som er disponert senere utvikler hofteproblemer (Beuchat, ICB). Hos katt er avviket i hoftene tilstede allerede ved fødselen (Perry 2016). Statistikk fra PawPeds viser at HD hos katt har mye høyere grad av arvbarhet (heritability) enn HD hos mange hunderaser. En ny studie på over 5000 røntgede MCO viser at det er sterk arvbarhet for HD i rasen, og at seleksjon på gode hofter over flere generasjoner gir gode resultater (Low 2019). – HD is not genetic/hereditary. Wrong. HD is known in both humans, dogs and other species, and it is hereditary. One study for dogs shows that environmental factors can worsen and increase the degree of HD (Krontveit 2012), while the basis is genetic. For dog puppies there is possibly a vulnerable period around 3-4 weeks age, that will influence if a dog predisposed for hip problems will later develop hip problems (Beuchat, ICB). For cats the anomaly in the hip is present already at birth. (Perry 2016). Statistics from PawPeds show that feline HD has a higher degree…

Read more

Hva er dette med lav innavl?

What is this about low inbreeding? Read more about why a broader gene pool is important for Maine Coons. Etter flere negative erfaringer med helseproblemer for kattene våre, er vi bestemte på at det må jobbes med genetisk variasjon for rasen. Mange oppdrettere mener at “å avle på friske dyr” alene er nok, men vitenskapen er klar på at det alene ikke holder i det lange løp. Maine Coon har dessverre noen helseproblemer, og for å arbeide mot en friskere rase uten for høy andel av disse sykdomsgenene, så må vi ha bred genbase, og lavere totalinnavlstall. Genetikere sier at: Beregnet innavlsprosent over tid i en rase som helhet, skal ikke overskride 6,25 % Gjennomsnittlig har Maine Coon innavlsprosent på 15 %. Dette betyr at de fleste vanlige Maine Coon er nærmere genetisk slekt med hverandre enn om alle var halvsøsken. Genbasen er på sikt for liten, og rasen vil bli mer utsatt for sykdommer. Innavlsprosent for en paring mellom søskenbarn: 12,5 % Innavlsprosent for en paring mellom bestefar/barnebarn: 12,5 % innavlsprosent for en paring mellom halvsøsken: 12,5 % Innavlsprosent for en paring mellom helsøsken: 25 % Om man vil forbedre helse og egenskaper til en rase, må man ha genetisk variasjon, ellers er det ikke forskjeller å velge fra. Det er viktig å følge helseprogrammene og kun bruke testede katter i avlen, slik at vi får bukt med HD og HCM, men en stor nok genbase er vel så vesentlig. Hvorfor er det slik? Forklaringen ligger i de første tiår fra rasen begynte bli registrert i stambøker. Noen få av kattene ble veldig populære, og overbrukt i avl. Det ble foretatt en rekke med veldig tette paringer, og resultatet er de kattene man kaller “klonene” født mellom 1978 og 1982. Disse preger genpoolen til rasen i altfor høy grad.…

Read more

Sukis Baby …

Planen for A-kullet på forsommeren var tidlig klar: Olenna fra flere gamle linjer utenom klonene og topp 5, kombinert med kraftige og fine Osiris fra en kombinasjon av nyere foundation og andre gamle lavinnavlslinjer, ville kunne gi et kull med drømmestamtavle. Den 15. april ble søknad om lån av Osiris sendt, og papirer var snart i orden. Samtidig kom en uforutsett mulighet for vår andre avlshunn Suki. Oppdretter NO*Gaianes Maine Coon skulle få tilbake en avlshann som opprinnelig var solgt til Tyskland, men som dessverre ikke kunne beholdes der han var. I så fall burde han kunne brukes på flere hunnkatter enn den ene ubeslektede de selv hadde. I tillegg var det et spørsmål om timing; han måtte reise fra Tyskland senest 13. mai, men oppdretter hadde egentlig ikke mulighet til å ta han inn før uti juni. Jeg kikket på stamtavle, bilder og kalenderen, og innså raskt at han kunne være en match for Suki. Totalinnavl for kombinasjonen er lav, linjene hans er testet for HD og HCM i mange generasjoner, og han er en kraftig og veldig sosial gutt. Etter noen uker var Muffin installert på gutterommet hos oss, der han skulle tilbringe en måneds tid. Veterinærsjekken 15. mai gikk fint, og Muffin slo seg raskt til ro i vårt hjem. Suki gikk i løp etter kort tid, og etter seks dager fikk hun slippe inn. De to er begge tenåringer og nybegynnere i gamet, og etter litt observasjon av heller klønete teknikker vurderte jeg det til at dette ville de ikke få til uten hjelp. Muffin er kortere i ryggen en Suki, og det bød på problemer å rekke bak når han tok nakketak. En del gode råd ble mottatt, men samtidig skulle Olenna hentes hjem fra paringsbesøk så det ble travelt. Etter ca halvannet døgn sammen…

Read more

White cats, white spotting and deafness

New information on how white and white spotting works In October 2014 a research paper on the genes for white cats and dominant piebald spotting was published. Now UC Davis (VGL) has developed a DNA-test for this locus. What is new? The genes for dominant white W (self-coloured white) and dominant white spotting ws (previously S) are found on the same locus, as different alleles – variations of the gene. Risk factors for white cats being deaf or hearing is dependent of which genes they carry: Homozygous white cats WW are likely to be fully or partially deaf White carrying white spotting Wws have a higher risk of being deaf than White carrying non-white Ww White cats carrying non-white have a higher chance of hearing The number of tested and controlled cats is not large (270 cats from 30 cat breeds), but the study indicates that white cats should never be bred to other white cats (this is a rule in FIFe already) white cats should not be bred to white spotted cats, only non-white to lower risk of deaf offspring The different possibilities for this gene: Genotype Colour – Farge WW White cat – helhvit Wws White cat, carrier of white spotting – helhvit og bærer av hvitflekk Ww White cat, not carrier of white spotting – helhvit og ikke bærer av hvitflekk wsws White spotting (highwhite) – hvitflekk: van, harlekin eller bicolor wsw White spotting (bicolour or white paws/bib) – hvitflekk: bicolour eller hvitepoter+bryst/mage ww Not white or white spotting – ikke helhvit, ikke hvitflekk DNA-testing The locus can be tested at VGL, UC Davis for $50: Read more. The test is now (2018) also offered by Laboklin/Labogen, and included in the test panel at MyCatDNA. Risk of deafness for white cats, according to VGL and the study:…

Read more

India er omplassert

CH (N) Zifina India omplassert Vår vakre snille Maine Coon-jente India trenger etter hvert et nytt hjem. Hun har dessverre HD i moderat form, og kan ikke brukes i avl som opprinnelig planlagt. Hun er derfor nå kastrert, og vi har funnet et varig hjem til henne hos dyrekjære mennesker som kan gi henne masse oppmerksomhet og omsorg, og fine, trygge utemuligheter. India is now neutered and rehomed. India fylte 2 år i november 2014 og er en ung katt. Hun er ca 4,5 kg, lang og slank, kan godt legge på seg litt. Hun trives godt med barn, er nysgjerrig og leken. Hun kan gjerne ha selskap av en annen snill katt. India har et fantastisk mildt gemytt og ville kunne passe fint i både barnefamilie eller hos eldre med god tid til henne. Det er også viktig at hun får trygge utemuligheter, for hun elsker være ute i naturen. Hun har ingen synlige symptomer på hofteproblemene, men det kan komme når hun blir eldre. Nye eiere må være forberedt på dette. Så lenge hun får være i aktivitet, og holdes i god kondisjon med sunt fôr så bør hun være frisk og rørlig til hun blir gammel. India skal følges opp med årlig veterinærkontroll, og ellers ha veterinærhjelp når hun trenger det. India er også svært vakker, hun er Champion, og med rolig gemytt er hun en drøm å ta med på utstilling. Om noen har lyst til å fortsette stille henne ut som kastrat er hun ypperlig til det. Hun har lang pels med en del underull, og trenger ukentlig kamming, noe hyppigere i røyteperioder så det ikke dannes tover. Bading innimellom vil lette på røytingen. Når India flytter er hun kastrert, sjekket av veterinær og vaksineprogrammet fulgt opp. Hun har stamtavle i NRR, veterinærpass, og en…

Read more