Ny omfattende DNA-test for katt!

Information in Norwegian for now, main article also in English, follow link.

En helt ny og omfattende DNA-analyse for katter kommer nå på markedet: MyCatDNA.

Testpakken kan nå bestilles her!

Det mest revolusjonerende er at vi nå kan få målt den individuelle genetiske variasjonen til katten! Dette blir et verdifullt tilskudd til beregnet innavlskoeffisient COI, og kan spesielt være en hjelp for små raser og raser med liten genbase. Testen heter MyCatDNA og laboratoriet som har utviklet den er Genoscoper i Finland. Testen er en pakke, et såkalt testpanel der en stor mengde DNA fra katten analyseres. I tillegg til de vanlige sykdomsgener og farge, mønster osv, så inneholder altså testpakken også analyse av faktisk innavlsnivå, og et praktisk avlsverktøy for potensielle kombinasjoner. Testpakken koster 99 € + eventuell porto. MyCatDNA representerer en revolusjon innen DNA-testing for oppdrettere! Innhold i analysen:

  • over 20 forskjellige gener for farge, mønster, blodtype og egenskaper
  • over 40 sykdomsmutasjoner testet, med fokus på dem som er relevante for din rase
  • kattens faktiske genetiske variasjon, målt individuelt, og sammenlignet med rasen og andre raser
  • tilgang til avlsverktøyet Breeder Tool hvor man kan sammenligne mulige paringer for best mulig avkom

Genetic Diversity – genetisk variasjon

Genetisk variasjon, heterozygositet, kan beregnes statistisk som COI – innavlskoeffisient – gjennom å bruke stamtavlen til katten, så langt tilbake rasen er registrert. COI vil være identisk for helsøsken. Likevel vet vi jo at helsøsken i gjennomsnitt deler 50 % DNA, og er altså genetisk forskjellige. Med MyCatDNA så kan den individuelle innavlsgraden analyseres direkte i kattens DNA! Genetic Diversity, GDiv, er den observerte, individuelle “innavlsgraden” – genetisk variasjon – for hvert individ. GDiv er biologi der COI er statistikk. COI innavlskoeffisient:

Hva er disse “klonene”?

Klonene

I Maine Coon-oppdrett snakkes det mye om de såkalte “klonene”. Jeg har fått lov til å gjengi en god og informativ beskrivelse av hva klonene egentlig er, fra Ulrika Olsson, PawPeds grunnlegger og mangeårig oppdretter av Maine Coon.

Klonerna

– av Ulrika Olsson, S*Ylletrollets Maine Coon

Klonerna ja … Det är så här att det föddes en drös helsyskon, (minst) 7 kullar i samma kombination, från 1979 till 1982, som blev väldigt populära på utställning. Det är dessa syskon som kallades för “The Clones”. Föräldrarna var Heidi Ho Sonkey Bill och Tanstaafl Polly Adeline of Heidi Ho. Sonkey Bill var inavlad på två “noviser”, Andy Katt of Heidi Ho som var den enda långhåriga ungen i en kull på fyra efter en korthårshona i Maryland, och Bridget Katt of Heidi Ho som kom från Florida. Dessa två noviser och deras avkommor utgör den så kallade Heidi Ho-linjen. Polly Adeline var lindrigare “linjevlad” på en annan linje, men även hon hade 25% av Heidi Ho-linjen i sin stamtavla. Avkommorna till dessa två katter blev alltså inavlade/linjeavlade också, om än långt ifrån lika hårt inavlade som sin far.

Alle foto fra Maine Coon Heritage Site/PawPeds

  Klonerna blev väldigt populära, framför allt på TICA-utställningarna. Deras “feral look” var spektakulär, och de var större än vad som var vanligt. (“Feral look” kom förresten in i rasen från Andy Katt of Heidi Ho, innan dess och i andra linjer var det “sweet look” som var helt förhärskande. Kan vara intressant att veta när man hör en del domare säga att en Maine coon ser för snäll eller för söt ut, att Maine coonen ska se elak ut. Det är då alltså den ursprungliga looken på rasen …

Read more

Longhair genes – langhårsgener

The natural coat for the domestic cat is shorthair. However many cat breeds have developed longhair coats. There are 4 different types of mutations in the FGF5 gene, that give longhair cats: Type Mutation Found in Breeds M4 A475C All longhair and semilonghair M3 474delT Maine Coon, Ragdoll M2 C406T Norwegian Forest cat M1 ins356T Ragdoll Maine Coons are known to have two of these longhair genes in their population: M3 and M4. It is unknown if the other types also exist in Maine Coon. The Maine Coon standard (the original) says: The fur on the front shoulders is short and should become gradually longer along the back towards the tail, ending in a shaggy, heavy coat on the “britches”. The sides of the cat’s coat should gradually get longer until the stomach is reached, where it should be long and full. A full ruff is not expected, however, there should be a slight frontal ruff beginning at the base of the ears. The fur on the tail should be long and full. Feet should be tufted. Coat should be fine, heavy, lustrous, and should fall smoothly. A slight undercoat may be carried. This is the optimum coat and will vary with climate. As many have observed, Maine Coons have quite a bit of variation in coat length and texture. Since a cat inherits one copy of the gene from each parent, the possible longhair combinations for MCO are:

  • M3/M3
  • M3/M4
  • M4/M4

It is uncertain how much these differences actually influence each individual cat’s coat type. We do know that within the Maine Coon breed, the variation in coat length and structure is quite large.  Actual coat types are obviously also decided by many other genes. Some also believe colours have an influence. Laboratories that do testing of longhair …

Read more

To show or not to show

Katteutstilling – er det noen vits i?

Mange dyrevenner har fått med seg Jemima Harrisons BBC-dokumentarer “Pedigree Dogs Exposed” om rasehunder og utstillinger, med avsløringer av grovt uforstandige oppdrettere, og poengtering av hvilke helseskader overdreven fokus på utseende og utstilling kan få for våre kjæledyr. Utstillinger er i grunnen “missekonkurranser” – alt som teller der er hvordan man ser ut. For de elskede kattene våre, som er kjære familiemedlemmer, så har utseende lite å si, det er gemytt og personlighet, og at kattene er friske, som er det vesentlige.

Hvorfor stille ut kattene?

Noen fordeler:

  • møteplass for oppdrettere og katteinteresserte
  • mulighet til å treffe kattene og eierne man vurderer samarbeid med i avlen
  • mulighet til å se katter fra sjeldnere raser
  • få tilbakemelding på avlskatters type sammenlignet med standarden, som ledd i vurderingen av videre avl og kombinasjoner
  • viktig “observasjonsfase” når man skal starte med oppdrett, for å se hva andre som har rasen er opptatt av
  • hyggelige folk og interessante samtaler – moro å treffe andre med samme rase

  Noen ulemper:

  • sterkt fokus på vinnerkatter som ofte har mer “ekstrem” type enn vanlig i rasen
  • type-fokus vrir avlen i ekstrem retning, iblant også til helsemessig ulempe for kattene
  • kattenes helse har ingenting å si, utover at de ikke skal vise tegn på smittsom sykdom for å komme inn på utstilling
  • konkurranseelementet kan føre til dårlig stemning og feil fokus for enkelte (selv om det heldigvis er sjeldent)
  • katter som ikke oppnår god bedømmelse blir regnet som “stygge” eller kjedelige
  • ulne standarder, trynefaktor, kameraderi og dommeres personlige preferanser gjør at resultatene kan bli noe tilfeldige
  • lange utstillingsdager på gjerne 12-14 timer
  • utgifter til reise og overnatting i tillegg til selve påmeldingen
  • arbeidskrevende å showbade kattene som forberedelse til show

“Rasetypisk” – hva …

Read more

Hva er dette med lav innavl?

What is this about low inbreeding?

Read more about why a broader gene pool is important for Maine Coons.

Etter flere negative erfaringer med helseproblemer for kattene våre, er vi bestemte på at det må jobbes med genetisk variasjon for rasen. Mange oppdrettere mener at “å avle på friske dyr” alene er nok, men vitenskapen er klar på at det alene ikke holder i det lange løp. Maine Coon har dessverre en del helseproblemer, og for å arbeide mot en friskere rase uten for høy andel av disse sykdomsgenene, så må vi ha bred genbase, og lavere totalinnavlstall. Genetikere sier at: Beregnet innavlsprosent over tid i en rase som helhet, skal ikke overskride 6,25 % Gjennomsnittlig har Maine Coon innavlsprosent på 15 %. Dette betyr at de fleste vanlige Maine Coon er nærmere genetisk slekt med hverandre enn om alle var halvsøsken. Genbasen er på sikt for liten, og rasen vil bli mer utsatt for sykdommer.

  • Innavlsprosent for en paring mellom søskenbarn: 12,5 %
  • Innavlsprosent for en paring mellom bestefar/barnebarn: 12,5 %
  • innavlsprosent for en paring mellom halvsøsken: 12,5 %
  • Innavlsprosent for en paring mellom helsøsken: 25 %

Om man vil forbedre helse og egenskaper til en rase, må man ha genetisk variasjon, ellers er det ikke forskjeller å velge fra. Det er viktig å følge helseprogrammene og kun bruke testede katter i avlen, slik at vi får bukt med HD og HCM, men en stor nok genbase er vel så vesentlig.

Hvorfor er det slik?

Forklaringen ligger i de første tiår fra rasen begynte bli registrert i stambøker. Noen få av kattene ble veldig populære, og overbrukt i avl. Det ble foretatt en rekke med veldig tette paringer, og resultatet er de kattene man kaller “klonene” født mellom 1978 og 1982. Disse preger genpoolen til …

Read more

White cats, white spotting and deafness

New information on how white and white spotting works

In October 2014 a research paper on the genes for white cats and dominant piebald spotting was published. Now UC Davis (VGL) has developed a DNA-test for this locus.

What is new?

The genes for dominant white W (self-coloured white) and dominant white spotting ws (previously S) are found on the same locus, as different alleles – variations of the gene. Risk factors for white cats being deaf or hearing is dependent of which genes they carry:

  • Homozygous white cats WW are likely to be fully or partially deaf
  • White carrying white spotting Wws have a higher risk of being deaf than White carrying non-white Ww
  • White cats carrying non-white have a higher chance of hearing

The number of tested and controlled cats is not large (270 cats from 30 cat breeds), but the study indicates that

  • white cats should never be bred to other white cats (this is a rule in FIFe already)
  • white cats should not be bred to white spotted cats, only non-white to lower risk of deaf offspring

The different possibilities for this gene: Genotype Colour – Farge WW White cat – helhvit Wws White cat, carrier of white spotting – helhvit og bærer av hvitflekk Ww White cat, not carrier of white spotting – helhvit og ikke bærer av hvitflekk wsws White spotting (highwhite) – hvitflekk: van, harlekin eller bicolor wsw White spotting (bicolour or white paws/bib) – hvitflekk: bicolour eller hvitepoter+bryst/mage ww Not white or white spotting – ikke helhvit, ikke hvitflekk

DNA-testing

The locus can be tested at VGL, UC Davis for $50: Read more. Risk of deafness for white cats, according to VGL and the study:

  • WW – almost none normal hearing, around 25 % partially …

    Read more