Suki omplasseres

Vår vakre snille Maine Coon-jente Suki søker et varig hjem hos dyrekjære mennesker som kan gi henne masse oppmerksomhet og omsorg. Hun ønsker seg et rolig hjem, gjerne hos eldre med god tid til henne. Hun trenger også trygge utemuligheter, for hun har nok lyst til å begynne være litt ute.

Suki fylte 3 år i februar, og er mor til to av våre kull. Hun er nå ferdig med sine avlsoppgaver, og er nylig kastrert nå i august. Hun er utstillingschampion, men hun liker ikke kjøre bil eller bli badet, så showlivet er hun også ferdig med.

Suki 3,5 years old

Hun trenger nok litt tid til å bli vant til nytt hjem og ny familie. Hun er en rolig og noe forsiktig katt, men elsker å bli skjemt bort med litt kattegodteri. Noe av det beste hun vet er å sitte på kjøkkenet og følge med på matlaging og kanskje få en godbit innimellom. Det hender vi kaller henne Suki-Luki-Godtesjuki når vi synes hun tigger litt vel mye. Hun er ikke vant til småbarn eller hunder.

Hun har silkemyk og lettstelt pels, så vi har kun behøvd å kamme eller klippe floker en sjelden gang. Som de fleste Maine Coon er hun ingen direkte fangkatt, men hun liker ligge inntil i sofaen og bli klappet og kost og pratet med. Hun vil gjerne sove i sengen, i fotenden, men når hun er tryggere tar hun mer kontakt og krabber gjerne nærmere og nærmere.

Når Suki flytter er hun kastrert, sjekket av veterinær og vaksineprogrammet fulgt opp. Hun har stamtavle i NRR, veterinærpass, og en detaljert kontrakt vi blir enige om. Vi vil at ny eier overtar veterinærforsikringen på henne. Pris er 3000 kroner, og da får Suki med seg noen leker, kattedo, sand og mat for den første tiden. Hun skal følges opp med årlig veterinærkontroll, og ellers ha veterinærhjelp når hun trenger det.

2 years old

Ta kontakt med oss på epost med informasjon om hvem dere er, boforhold, familiemedlemmer og erfaring med dyr, så finner vi ut om dere kan være et bra hjem for henne. Når vi finner det rette hjemmet, så tar vi en prøveperiode på ca 4 uker, for å se om Suki og dere trives med hverandre før vi lar flyttingen være endelig.

Vi holder til på Torsnes utenfor Fredrikstad.

Når Suki er fylt 5 år, så skal hun HCM-scannes hos godkjent hjertespesialist, siden hun har avkom i avl. Dette ordnes praktisk og dekkes økominisk av oss i WesterosCats.

Sukis side med flere detaljer her.

F-litter is here

WesterosCat F-litter was born 8 August – 7 kittens born.

We have 2 boys and 5 girls  – det ble født 2 gutter og 5 jenter:

  1. jente MCO f 09 22 skilpaddetabby med hvitt
  2. jente MCO f 09 22 skilpaddetabby med hvitt
  3. jente MCO n 09 22 bruntabby med hvitt
  4. jente MCO n 09  svart med hvitt
  5. gutt MCO n 09 22 bruntabby med hvitt
  6. gutt MCO n 09 22 bruntabby med hvitt
  7. jente MCO n 09 22 bruntabby med hvitt

Names and details will be published later. Follow the F-litter page here.

Navn og detaljer kommer senere. Følg med på F-kullets egne side her.

For the first time we have a non-agouti kitten in the cattery: A black girl with white paws, chin and bib.

Girl black with white

 

Mormor Suki fylte 3,5 år samme dag som F-barnebarna ble født.  Grandmother Suki exactly 3,5 years old the day her grandchildren were born. Suki is now retired from breeding.

Suki 3,5 years old

 

 

Longhair genes – langhårsgener

The natural coat for the domestic cat is shorthair. However many cat breeds have developed longhair coats.

There are 4 different types of mutations in the FGF5 gene, that give longhair cats:

Type Mutation Found in Breeds
M4 A475C All longhair and semilonghair
M3 474delT Maine Coon, Ragdoll
M2 C406T Norwegian Forest cat
M1 ins356T Ragdoll

Maine Coons are known to have two of these longhair genes in their population: M3 and M4. It is unknown if the other types also exist in Maine Coon.

The Maine Coon standard (the original) says:

The fur on the front shoulders is short and should become gradually longer along the back towards the tail, ending in a shaggy, heavy coat on the “britches”. The sides of the cat’s coat should gradually get longer until the stomach is reached, where it should be long and full. A full ruff is not expected, however, there should be a slight frontal ruff beginning at the base of the ears. The fur on the tail should be long and full. Feet should be tufted. Coat should be fine, heavy, lustrous, and should fall smoothly. A slight undercoat may be carried. This is the optimum coat and will vary with climate.

As many have observed, Maine Coons have quite a bit of variation in coat length and texture.

Since a cat inherits one copy of the gene from each parent, the possible longhair combinations for MCO are:

  • M3/M3
  • M3/M4
  • M4/M4

It is uncertain how much these differences actually influence each individual cat’s coat type. We do know that within the Maine Coon breed, the variation in coat length and structure is quite large.  Actual coat types are obviously also decided by many other genes. Some also believe colours have an influence.

Laboratories that do testing of longhair types:

  • VGL/UC Davies
  • MyCatDNA/Genoscoper
  • Orivet (AnimalsDNA)
  • Labogen/Laboklin

 

Our cats:

We do extensive DNA-testing of most of our cats, and this is what we know of their coat type. What I describe as “all-weather coat” is a bit more coarse and greasy with more protection, and also a little less silky than the softer coats – unless just bathed.

Name Type EMS Description
Hieronymus M4/M4 MCO e 09 Very long coat, lots of underwool
Viggo M3/M3 MCO n 22 Medium long all-weather coat
Suki M3/M3 MCO n 09 24 Medium long extremely silky
Olenna M3/M3 MCO a 22 Medium long, soft silky plush quality, developed late
Arya M3/M4 MCO n 09 22 Still a bit short all-weather coat
Aegon M3/M4 MCO n 09 22 Medium long all-weather coat
Betzy M3/ MCO f 09 22 Medium long all-weather coat
Brie M3/M3 MCO f 03 22 Medium long, very silky
Fleming M4/M4 MCO n 22 Fairly long, all-weather coat
William M3/M3 MCO e 03 23 Medium long fluffy, all-weather coat
Daenerys M3/M3 MCO a 03 22 Kitten coat still, does not seem the very long type
Drogon M3/ MCO n 09 24 Kitten coat still, seems very short yet

Other factors that can influence coat type: Colours and patterns. Some people say dilute, especially blue, have coats the get matted more easily, others believe to see this in silver and smoke. Traditionally brown tabbies are said to have the easiest coats to care for.

Kattungesommer

Kitten Summer – kattungesommer!

NO*WesterosCat E-kull kom 1. juli; hele 8 kattunger, og selv om to var faretruende små er mor Betzy fantastisk dyktig førstegangsfødende, og ungene vokser. E-kullets side med mer informasjon her.

E-litter 2 days old

NO*WesterosCat D-kull er blitt 10 uker gamle og er reiseklare midt i august. Det er fire vakre katter altså, og Daenerys blir her i oppdrettet, mens Dorea skal til en annen oppdretter.

Skjønne Dyanna Dayne er nå reservert:

Dyanna

Drogon vurderes fremdeles til avl utenfor Norge-Sverige, men det er godt mulig han blir ledig til selskap. Han har tøff look og er vakker, rett og slett!

Drogon 5,5 weeks old

5,5 weeks old

Drogon might be available for breeding outside Norway-Sweden, for a breeder following the PawPeds health programmes with public results in the database.

Vi ser forøvrig ikke bort i fra at det kan komme flere kattungeoverraskelser utover året …

Another Cream Dream!

Welcome to Norway, dear William!

We have a new boy in the house, Greygables William Wordsworth. He is sweet and talkative, and we find him very pretty. He is a very light cream, mackerel tabby pattern, and white bicolour with high stockings on all four legs.

William’s page can be found here

Siden vår aller første Jeronimus huskatt på 70-tallet, har vi hatt en enorm svakhet for kremgutter med hvitt. Vår aller nyeste unghanne i hus er enda en kremgutt med hvitt.

Vi har en travel sommer foran oss  –  We have a busy summer indeed!

Photo Shoot with Glassrosens

Friends in NO*Glassrosens Ragdoll have visited and arranged a photoshoot! Berit and Cecilie breed Ragdolls, and live 15 minutes away from us in Fredrikstad.

At the moment I do not have a good working camera, so fresh photos with the help of experienced cat photographer Cecilie is super service! Here are some of the results: Photographer Cecilie Midtgaard at NO*Glassrosens.

Name – Navn

Colour

Status

NO*WesterosCat Drogon Dracarys MCO n 09 24 Black spotted tabby with white Under evaluation
NO*WesterosCat Dyanna Dayne MCO a 09 22 Blue classic tabby with white Reserved
NO*WesterosCat Daenerys Stormborn MCO a 03 22 Blue classic tabby white bicolour Stays in cattery
NO*WesterosCat Dorea Sand of Dorne MCO n 03 24 Black spotted tabby white bicolour Sold
Click the kittens’ names to see more photos   –    Klikk på kattungenes navn for å se flere bilder.

To show or not to show

Katteutstilling – er det noen vits i?

Mange dyrevenner har fått med seg Jemima Harrisons BBC-dokumentarer “Pedigree Dogs Exposed” om rasehunder og utstillinger, med avsløringer av grovt uforstandige oppdrettere, og poengtering av hvilke helseskader overdreven fokus på utseende og utstilling kan få for våre kjæledyr.

Utstillinger er i grunnen “missekonkurranser” – alt som teller der er hvordan man ser ut. For de elskede kattene våre, som er kjære familiemedlemmer, så har utseende lite å si, det er gemytt og personlighet, og at kattene er friske, som er det vesentlige.

Hvorfor stille ut kattene?

Noen fordeler:

  • møteplass for oppdrettere og katteinteresserte
  • mulighet til å treffe kattene og eierne man vurderer samarbeid med i avlen
  • mulighet til å se katter fra sjeldnere raser
  • få tilbakemelding på avlskatters type sammenlignet med standarden, som ledd i vurderingen av videre avl og kombinasjoner
  • viktig “observasjonsfase” når man skal starte med oppdrett, for å se hva andre som har rasen er opptatt av
  • hyggelige folk og interessante samtaler – moro å treffe andre med samme rase

 

Noen ulemper:

  • sterkt fokus på vinnerkatter som ofte har mer “ekstrem” type enn vanlig i rasen
  • type-fokus vrir avlen i ekstrem retning, iblant også til helsemessig ulempe for kattene
  • kattenes helse har ingenting å si, utover at de ikke skal vise tegn på smittsom sykdom for å komme inn på utstilling
  • konkurranseelementet kan føre til dårlig stemning og feil fokus for enkelte (selv om det heldigvis er sjeldent)
  • katter som ikke oppnår god bedømmelse blir regnet som “stygge” eller kjedelige
  • ulne standarder, trynefaktor, kameraderi og dommeres personlige preferanser gjør at resultatene kan bli noe tilfeldige
  • lange utstillingsdager på gjerne 12-14 timer
  • utgifter til reise og overnatting i tillegg til selve påmeldingen
  • arbeidskrevende å showbade kattene som forberedelse til show

“Rasetypisk” – hva er det?

Begrepet rasetypisk brukes av mange oppdrettere som et kvalitetsstempel. Men hva betyr det egentlig? Det vil bare si at katten har et utseende som stemmer godt overens med det som beskrives i standarden,  – eller – at en dommer på utstilling vil gi en god bedømmelse av denne kattens utseende.

Maine-katt eller “Euro-Coon”?

Kattene i Maine som er grunnlaget for rasen har og hadde et mye mer “vanlig” utseende enn de Maine Coon man ser på utstillinger i Europa i dag. De opprinnelige kattene var store og bamsete, men hadde hverken så digre og høye ører, eller så markert hake og snuteparti (“boks”) som mange ønsker på Maine Coon i FIFe i dag.

Flere amerikanske oppdrettere som ønsker bevare den opprinnelige Maine Coon-rasen misliker utviklingen i Europa, og kaller de ekstreme europeiske showkattene for “Euro Coons”. De har lite til felles med den opprinnelige rasen som oppsto naturlig i Maine og omkringliggende stater i nordøstre USA og tilgrensende deler av Canada.

Maine US

Staten Maine i USA

Les mer om rasens opprinnelse og historie her

Avlsmål og utstilling

Mål og hovedfokus for oppdrettet vårt er helse. Westeros Maine Coon ønsker jobbe for at genbasen i rasen holdes mye større enn den er for de fleste europeiske Maine Coon i dag. Vi ønsker også jobbe for å bevare den opprinnelige kattens utseende og type, og ikke bidra til “mer-og-mer”-avlen som forandrer rasen til en ekstrem katt helt ulik de gamle Maine Coon.

Våre avlsmål går dermed på tvers av målet om “rasetypisk” utseende, som i praksis kan bety ganske ekstremavlede katter.

Utstillinger:

  • bare utseende teller, ikke innavlsgrad, helsetester og generelt friske linjer
  • dommere velger ofte ut helt ekstreme katter som er langt fra de opprinnelige kattene i Maine

Våre avlsmål:

  • lavinnavl ifølge moderne populasjonsgenetikk, bredde i genbasen og helsetester etter PawPeds helseprogram
  • utseende mer som de opprinnelige amerikanske kattene, og ikke ekstremtypede katter

Er det da noen vits i å dra på utstilling, der våre “moderattype” katter skal konkurrere og bli sammenlignet med katter som er avlet fram først og fremst for å være “rasetypiske”? Våre katter har stort sett ingen sjanse til å komme videre fra grunnbedømmelsen og iblant vil de nok også bli vurdert til ikke å holde 88 poeng (av de maksimalt 100) og ikke engang bli vurdert til Excellent.

Tross dette drar vi avgårde iblant til utstillinger, for å få en dommers vurdering av hvordan han/hun evaluerer kattens utseende mot standarden. Dette kan være nyttig for å bli oppmerksom på kattens eventuelle utseendemessige svakheter, men vi tar mindre hensyn til dette i selve avlen og kombinasjonene; helse og innavlsgrad, og gemytt, blir prioritert først.

Rundt 90 % av all aktivitet i regi av katteklubbene og NRR handler om utstillingene. For å holde kontakt med miljøene må man altså delta på utstillinger. Enn så lenge stilles våre katter ut sporadisk.

 

Hips – HD og myter

Maine Coons are at risk for Hip Dysplasia. In this page some myths about HD are debunked. Page in Norwegian.

Maine Coon er en rase som har risiko for hoftedysplasi – HD.

Myter om HD

– HD er ikke arvelig.

Galt. HD er kjent både hos menneske, hund og andre arter, og det er arvelig. Noe forskning på hund viser at miljøfaktorer kan forverre og påvirke graden av HD (Krontveit 2012), men utgangspunktet er genetisk. Hos hundevalper fins muligens en sårbar periode rundt 3-4 uker, som kan påvirke om hunden senere utvikler hofteproblemer (Beuchat, ICB). Hos katt er avviket i hoftene tilstede allerede ved fødselen (Perry 2016).

– Det er ingen vits å røntge en katt som kan hoppe opp på bord og løper og herjer.

Galt. De aller fleste yngre katter med selv alvorlig HD vil fint løpe og hoppe. De gjør alt de kan for å skjule svakheter, og det er faktisk svært sjelden at man kan oppdage HD hos en ung katt basert på fysiske symptomer. Det vanligste er å oppdage endring i atferden først, at katten blir mer innadvendt, forsiktig overfor andre katter eller aggressiv overfor andre katter.

– Det er ingen vits i å røntge en katt under 3 år.

Galt. Anbefalt alder er minst 10 mnd og før katten brukes i avl – dvs 18 mnd for de fleste. Les egen artikkel om anbefalt alder og hvorfor det er slik.

– Alle veterinærer kan lese av hofterøntgenbilder.

Tja. Enhver veterinær og enhver erfaren oppdretter vil lett se forskjell på perfekte hofter og hofter med alvorlig HD. Men lang erfaring fra hofterøntgen på hund både i kennelklubbene og i OFA viser at man bør ha spesialister som avleser på samme måte for å få mest mulig korrekte og sammenlignbare resultater.

Det vanskelige er å avgjøre de som ligger i grenseland mellom forsvarlig å bruke i avl og ikke forsvarlig.

HD hos katt har et annet uttrykk enn hos hund, med grunne hofteskåler som viktigste faktor, ikke luksasjon av hoftekulen. Evaluering må gjøres ut fra andre kriterier enn HD hos hund (Keller 1999, Perry 2016), så spesialist med erfaring på katt er viktig.

HD normal

Cat with normal hips

– Bare katter med perfekte/normale hofter bør brukes i avl.

Galt. For Maine Coon viser tallene (rundt 6000 katter røntget i PP og OFA gjennom 15 år) at mellom 25 og 30 % av alle MCO  har HD i en eller annen grad. Dette er altfor mange til at alle som har lett HD kan tas ut av avl; det vil skade genbasen. Rådet er derfor at kun de med moderat og alvorlig grad tas ut av avl, de med mild grad pares med katt som har normale hofter. Om man er usikker på skillet mellom mild og moderat så er det viktig å se på nære slektninger.

– Når foreldrene begge har normale hofter vil alt avkom også ha det.

Galt. Årsaken er at man regner HD for å arves polygent recessivt. Det betyr at katter som selv har bra hofter kan være bærere av gener som gir dårlige hofter, og i kombinasjon med en annen katt som bærer samme feil kan kattungene utvikle HD. Dette er årsaken til at

  1. flest mulig katter bør røntges for å vite status for så mange som mulig i slekten til avlskattene (HD-indeks, Indrebø 2013),
  2. innavl generelt er ekstra skadelig siden det får fram de recessive genene som fins i en rase, og
  3. et offentlig helseprogram der alle HD-resultater er åpne for alle er essensielt slik at alle kan finne bred informasjon
– Patellaluksasjon er bare et problem hos små hunderaser og har ingenting med hofteproblemer å gjøre

Galt. Dessverre ser man at PL fins hos Maine Coon, og det er en viss korrelasjon (sammenfall) med HD – hofteproblemer (Smith 1999). PL-status kan en trent veterinær (NKK-godkjent veterinær) avgjøre gjennom klinisk undersøkelser. PL vil komplisere sykdomsbildet for en katt med HD og begrense muligheter for behandling. 

– Avlesing hos OFA og PawPeds er like bra

Nja. Det er store forskjeller på disse to systemene for avlesing:

OFA:

  • laget for hund, tar ikke hensyn til anatomiforskjellen for katt
  • katten må være over 2 år for å få gjeldende resultat og avlesning av 3 ortopeder
  • avlesning før 2 år av bare en tilfeldig veterinær blant 20-30; ikke konsistent resultat
  • resultater er private og offentligjøres bare hvis de er bra, og eiere vil det
  • avlesningen koster $ 35 (ca 280 NOK)

PawPeds:

  • laget for og tilpasset katt og forskjellene i anatomi
  • endelig resultat fra katten er 10 mnd, unntatt der det observeres slappe ledd
  • fast avleser for konsistente resultater
  • åpent helseprogram der alle resultater er offentlige, til nytte for oppdrettere over hele verden
  • avlesningen koster 150 SEK (ca 140 NOK)

 

Les mer: Kilder og referanser i hovedartikkelen om HD

Oppdatert juli 2017

Hva er dette med lav innavl?

What is this about low inbreeding?

Read more about why a broader gene pool is important for Maine Coons.

Etter flere negative erfaringer med helseproblemer for kattene våre, er vi bestemte på at det må jobbes med genetisk variasjon for rasen. Mange oppdrettere mener at “å avle på friske dyr” alene er nok, men vitenskapen er klar på at det alene ikke holder i det lange løp. Maine Coon har dessverre en del helseproblemer, og for å arbeide mot en friskere rase uten for høy andel av disse sykdomsgenene, så må vi ha bred genbase, og lavere totalinnavlstall.

Genetikere sier at:

Beregnet innavlsprosent over tid i en rase som helhet, skal ikke overskride 6,25 %

Gjennomsnittlig har Maine Coon innavlsprosent på 15 %. Dette betyr at de fleste vanlige Maine Coon er nærmere genetisk slekt med hverandre enn om alle var halvsøsken. Genbasen er på sikt for liten, og rasen vil bli mer utsatt for sykdommer.

  • Innavlsprosent for en paring mellom søskenbarn: 12,5 %
  • Innavlsprosent for en paring mellom bestefar/barnebarn: 12,5 %
  • innavlsprosent for en paring mellom halvsøsken: 12,5 %
  • Innavlsprosent for en paring mellom helsøsken: 25 %

Om man vil forbedre helse og egenskaper til en rase, må man ha genetisk variasjon, ellers er det ikke forskjeller å velge fra.

Det er viktig å følge helseprogrammene og kun bruke testede katter i avlen, slik at vi får bukt med HD og HCM, men en stor nok genbase er vel så vesentlig.

Hvorfor er det slik?

Forklaringen ligger i de første tiår fra rasen begynte bli registrert i stambøker. Noen få av kattene ble veldig populære, og overbrukt i avl. Det ble foretatt en rekke med veldig tette paringer, og resultatet er de kattene man kaller “klonene” født mellom 1978 og 1982. Disse preger genpoolen til rasen i altfor høy grad.

Les vår artikkel om innavl og genetisk variasjon

Det fins enda mer om historien til rasen på sidene til Maine Coon-ringen, med fotografier av de første Foundation-kattene og de såkalte “klonene”.

Klonenes stamtavle - Pedigree of the "Clones"

Klonenes stamtavle – Pedigree of the “Clones”

 

White cats, white spotting and deafness

New information on how white and white spotting works

In October 2014 a research paper on the genes for white cats and dominant piebald spotting was published. Now UC Davis (VGL) has developed a DNA-test for this locus.

What is new?

The genes for dominant white W (self-coloured white) and dominant white spotting ws (previously S) are found on the same locus, as different alleles – variations of the gene.

Risk factors for white cats being deaf or hearing is dependent of which genes they carry:

  • Homozygous white cats WW are likely to be fully or partially deaf
  • White carrying white spotting Wws have a higher risk of being deaf than White carrying non-white Ww
  • White cats carrying non-white have a higher chance of hearing

The number of tested and controlled cats is not large (270 cats from 30 cat breeds), but the study indicates that

  • white cats should never be bred to other white cats (this is a rule in FIFe already)
  • white cats should not be bred to white spotted cats, only non-white to lower risk of deaf offspring

The different possibilities for this gene:

Genotype Colour – Farge
WW White cat – helhvit
Wws White cat, carrier of white spotting – helhvit og bærer av hvitflekk
Ww White cat, not carrier of white spotting – helhvit og ikke bærer av hvitflekk
wsws White spotting (highwhite) – hvitflekk: van, harlekin eller bicolor
wsw White spotting (bicolour or white paws/bib) – hvitflekk: bicolour eller hvitepoter+bryst/mage
ww Not white or white spotting – ikke helhvit, ikke hvitflekk

DNA-testing

The locus can be tested at VGL, UC Davis for $50: Read more.

Risk of deafness for white cats, according to VGL and the study:

  • WW – almost none normal hearing, around 25 % partially deaf and 75 % deaf
  • Wws – 33 % normal hearing, 33 % partially deaf, and 33 % deaf
  • Ww – 60 % normal hearing, 17 % partially deaf and 21 % deaf

Ny informasjon om hvordan helhvitt og hvitflekk virker

I oktober 2014 ble det publisert en forskningsartikkel om genetikken for helhvite og hvitflekkede katter. Nå har UC Davis (VGL) utviklet en DNA-test for disse egenskapene.

Hva er nytt?

Genene for dominant helhvit W og dominant hvitflekk ws (tidligere S) ligger på samme lokus, som forskjellige alleler – variasjoner av genet.

Risikofaktorer for om helhvite katter er døve eller hørende avhenger blant annet av hvilken genvariant de er bærere av:

  • Homozygot helhvite katter WW er sannsynsynligvis helt eller delvis døve
  • Helhvite som er bærere av hvitflekk Wws har høyere risiko for å være døve enn helhvite som er bærere av ikke-hvitt Ww
  • Helhvite katter som er bærere av ikke-hvitt Ww har høyere sjanse for å være hørende

Antall undersøkte katter i studien er ikke så høyt, men studien antyder at:

  • helhvite katter må ikke pares med andre helhvite katter (dette er regel innen FIFe allerede)
  • helhvite katter bør ikke pares med hvitflekk, bare katter uten dominant hvitflekk, for å minske risiko for å få avkom som er døve

Reference

David. 2014. “Endogenous Retrovirus Insertion in the KIT Oncogene Determines White and White spotting in Domestic Cats.” In: Genetics. Vol. 4, Oct 2014.

Les mer om kattefargegenetikk

D-litter is born!

Welcome to the second generation of WesterosCats! The D-litter is here. Suki and Aegon’s babies arrived 23 April. Our dear Olenna is now a grandmother! Vi ønsker andre generasjon med WesterosCats velkommen, D-kullet er født! Suki og Aegons kattunger ankom 23. april. Vår kjære Olenna er nå blitt farmor! We have two blue tabbies and two black tabbies, all four with white.

D-litter 1 day old

  So far it seems we have one boy and three girls. The boy has been named Drogon, names for the girls will be decided.

All details can be found on the D-litter page here. Alle detaljer om kullet på D-kullets side her.  

Read more

New beginnings

Our D-litter is born! Suki is a caring mother as usual. More news about the kittens soon. This is surely a time for new beginnings for our cattery; a lot has happened these last months. We have moved, and used winter to get settled in our new home, a big old house in the countryside. There is still a lot or work to do, building cat runs, a garage and storage, painting, planting fruit trees and making a garden, so we have more than enough to do for the months coming. The years coming, actually …

WesterosCat house home

Our new home! Holmgaard outside Fredrikstad. Lots of plans for catruns, garage and more …

Olenna is now temporarily neutered, on hormone implant, to give her a break after the C-litter and caesarean. She has gained weight and is quite happy. She will be considered for further litters next year or when the implant has burned out. Olenna 3 years old The B-girls, Brienne and Betzy (Betha Blackwood) have passed their first HCM-scannings, and HD results back for both of them: 1-1 (Betzy) and 1-normal (Brienne). The plan is to mate both with Fleming, and then keep 1 or 2 kittens for evaluation (perhaps in a foster home). Fleming has perfect hips, as has his mother, sister and brother, so we feel this is a good choice. Fleming and Arya has been dating without results so far; they are both teenagers yet. We hope for a very interesting litter between the two this summer. Aegon who lives in …

Read more

News, plans and evaluations

Planning when you breed cats is essential, but also virtually impossible, as plans will have to be changed so often. Page mainly in Norwegian. Planlegging for katteoppdrettet er helt vesentlig, men også så godt som umulig, siden man så ofte er nødt til å endre planene. Kattene kommer først, og mye endres over tid.

B-jentene Brie og Betzy:

Planen med kombinasjonen var å beholde en jente til videre avl. De som har fulgt med på nyheter og oppdateringer om kullet har sett at valget ikke har vært lett. En stund lå Brie ute til salgs, men av forskjellige grunner fant vi aldri den rette familien for henne. En periode trodde vi også Brie hadde en feil med det ene øyet, men grundige undersøkelser av øyespesialist viste at dette kun var et optisk bedrag på grunn av det todelte ansiktet. Med tiden kom bedre pigmentering rundt det røde øyet også, og alt er i orden med henne. Personligheten deres har også vært viktig, og har endret seg med utviklingen. Begge jentene var noe reserverte en stund. Etter hvert viser det seg at Brie er blitt en veldig snill og kosete fangkatt, mens Betzy er mer bestemt av seg. En Maine Coon skal ha sterk kropp og kraftig benstamme, og fra jentene var ca 12 uker gamle har Betzy dratt fra. Nå ved 6 mnd alder veier Betzy en hel kilo mer enn søster Brie. Søstrene har også vært på utstilling, og begge fikk fine bedømmelser, men dommerne begge dager var enige om at Betzy har best type, kanskje mest fordi hun har kommet lenger i utviklingen. Så ble vi klokere?  Egentlig ikke! Begge jentene har sine sterke og svakere sider, og siden vi ikke har klart å lande hittil, så blir jentene i oppdrettet inntil de er 10 …

Read more