G-litter – G-kullet!

The third generation of WesterosCats

The four kittens in our G-litter is 11 weeks old already, and all are spoken for. The two girls will stay in the cattery, one probably in a foster home. One of the boys will travel to a breeder friend abroad, the other will be a companion for one of the F-cats from last summer.

Vårt G-kull er tredjegenerasjons Westeros-katter. De fire kattungene er blitt 11 uker gamle, og det fins planer for alle sammen. De to jentene blir i oppdrettet, Gersimi her hos oss, og Gilly antagelig hos fôrfamilie. En av guttene reiser til en oppdrettervenn utenlands, den andre blir kompis til en katt fra F-kullet i fjor sommer.

G-litter 11 weeks old

Name – Navn

Colour

Status

NO*WesterosCat Gersimi the Goddess MCO g 02 21 (23) 62 Blue torbie white harlequin Stays in the cattery
NO*WesterosCat Gaemon Targaryen the Glorious MCO a 09 23 Blue mackerel tabby with white Reserved
NO*WesterosCat Gilly of the Freefolk MCO g 09 23 Blue mackerel torbie with white Stays, in foster home
NO*WesterosCat Gendry my Secret Prince MCO a 09 23 Blue mackerel tabby with white Reserved

 

All the kittens in this litter are mackerel tabby. Mother Daenerys is classic tabby, and we wonder if daddy William could be homozygous mackerel, and not carry classic (blotched) tabby. His next litters will show.

The G-litter could not have happened without the good help and mentoring from my breeder friend Sibylle at Greygables Maine Coon. Our wonderful primadonna Greygables Olenna Oldgrey is the great grandmother of these four G-youngsters. She was the mother of our very first kittens, and her son Aegon Dragonlord is their grandfather. Daddycat is Greygables William Wordsworth, his first litter.

Alle disse fire er reserverte, og ble det tidlig. Vi har flere planer, og kanskje er det ikke så veldig lenge til det kommer enda flere kattunger her:

Plans are updated – Planer er oppdaterte

Screening of breeding cats – test av avlskatter

Screening: Which tests – Hvilke tester?

Nye oppdrettere spør ofte:

Hva bør jeg teste for? Hvorfor skal jeg teste for akkurat dette?

Svarene vil ofte sprike, for oppdrettere mener mye, har forskjellige erfaringer, og forteller deg forskjellig når du spør, så det er ikke alltid lett å vite hva man bør gjøre selv.

For å ha faglige retningslinjer er det derfor utviklet helseprogrammer, gjennom den uavhengige stiftelsen PawPeds. Det fins også en god del forskning som gjelder katter og avl generelt, som man kan bruke som basis for en fornuftig avgjørelse.

Her kommer en oversikt over anbefalt testing, basert på tall, forskning, og faktisk helserisiko.

Screening betyr helseundersøkelse av mange/alle individer i en rase, for å vite status og risiko for et helseproblem.

New breeders often ask:

What should we test for? Why should I test for this?

Answers will typically vary a lot, since breeders have differing opinions, experiences, and will tell you different things when you ask, so it is not easy to know what you should do.

In order to have qualified guidelines, the independent society PawPeds has developed health programmes. There is also some good research on cats and breeding in general, which makes a basis for a good decision.

Here is an overview of recommended testing, based on numbers, research, and actual health risk.

Screening means: Systematic testing of all individuals (in a breed) to check and lessen health risks.

What should we screen for?  –  Hva bør man teste?

For Maine Coon er det i hovedsak to alvorlige lidelser som fins i rasen, og generell DNA-screening man bør teste.

For Maine Coon it is mainly two serious conditions in the breed and general DNA screening one should test.

  1. HCM
  2. HD
  3. DNA-screening
  4. Total Risk
  5. Total Cost – Kostnad

HCM

HCM er en hjertesykdom som kan ramme alle katter, og der Maine Coon er en av de utsatte rasene. Avlskatter må både ha  gjentatte ultralydundersøkelser hos godkjent kardiolog veterinær, og kjent DNA-status for en mutasjon som øker risiko.

  • Actual risk of HCM – Faktisk risiko for HCM: around 5-15 %
  • Cost of testing – Kostnader for testingen: ca 10 000 NOK – approx 1200 €

HCM is a heart disorder that almost any cat can get, and Maine Coon is a breed at risk. Both repeated ultrasound screenings, and known DNA status for HCM1-A31P is needed.

HCM ultrasound – ultralyd

Dette er den dyreste testingen for oppdretteren, ettersom ultralydundersøkelsene med kardiologspesialist (helst PawPeds-godkjent) er dyrt, og trenger utføres rundt 5 ganger for hver avlskatt, den siste screeningen skal gjøres etter at katten er fylt 5 år. Undersøkelsene vil beløpe seg til rundt 10 000 NOK totalt gjennom kattens liv, sjekk priser i listen over veterinærer.

This is the most expensive screening you make as a breeder, as ultrasound (echocardiogram) with a cardiologist veterinarian (PawPeds approved recommended) is expensive, and needs to be done around 5 times for each breeding cat, the last screening after the cat is more than 5 years old. This will amount to about 10 000 NOK or perhaps 1200 € total for all the scans. Check prices at the List of veterinaries in PawPeds.

HCM

Note: Some breeders sell their kittens writing “Free of HCM” – this is an impossible promise or claim to make. Status NN for the HCM1-A31P mutation is good, but no guarantee for the other causes. Normal screening only once, or at young age, is no guarantee, half of the cases of HCM develop after the cat is 4-5 years old.

DNA status for HCM1-A31P – risk:

HCM risk from research A31P and echo

Read more about HCM

HD

Røntging for hofteleddsdysplasi bør gjøres for alle Maine Coon før de brukes i avl. Røntgingen skjer hos en dyktig veterinær som har erfaring med korrekt posisjonering, og bildene sendes inn til avlesning i helseprogrammet.

X-rays for hip dysplasia should be done for all Maine Coon before they are used in breeding. X-rays can be done by any good veterinary with experience of correct positioning. Images are sent for evaluation within the health programme.

  • Actual risk: 25-30 %
  • Cost: 1000-2000 NOK  – approx 75 – 200 €

Paringer gjøres etter avlsanbefalinger: Grad 2 og 3 tas ut av avl, grad 1 pares kun med normale hofter. Risiko vurderes etter hver katts individuelle resultater, men også “HD index”, å se helheten i bred testing av slekten, foreldre og kullsøsken.

Matings should be done according to the recommendations: Grade 2 and 3 should not be used for breeding, and Grade 1 only mated to Normal. To assess risk, the individual result for each cat is considered, but also “HD index”, meaning seeing the public results of as many cats related to yours as possible, especially parents and siblings.

Read more about HD

DNA-screening

Minimum DNA-screening for Maine Coon er å vite status for:

Minimum DNA-screening for a Maine Coon is to know status for:

  • HCM1-A31P – actual risk around 10 % now in 2018
  • SMA – actual risk of carrier status 1-2 %
  • Blood type: actual risk of B carrier status ca 15 %
  • PK-def: actual risk of carrier status 10-15 %

Additional rare diseases that can be found in the breed, included in some test panels:

  • Cystinuria SCL7A9 – actual risk of carrier status less than 1 %
  • Blood-brain barrier dysfunction MDR1 – actual risk of carrier status less than 1 %
  • Factor XII deficiency – actual risk of carrier status less than 1 %

Sjeldne sykdommer med under 1 % risk er det ingen grunn til å kjøpe separate tester for, men fins de i en pakke er det greit å vite status. I tillegg kan det være interessant å kjenne status på gener for farge, mønster og annet. Testpakken MyCatDNA inneholder alt dette og mer.

Rare disorders with less than 1 % risk are not worth buying separate tests for, but when they are included in a package, knowing stauts is OK. In addition it can be interesting to know status for genes for colour, pattern and more. A complete test at MyCatDNA covers all this and also much more.

Sometimes the status for a cat is N/N (negative) for the important mutations by parent status, and new testing might be unnecessary. Other times only one single test is needed, and the cost is lower.

  • Cost – Kostnad: ca 800-1000 NOK – 89-99 € (MyCatDNA)
  • Cost – Kostnad single test: ca 250 NOK – 25 €
Read more about MyCatDNA screening

Total Risk – Risiko

En oppsummering og sortering i rekkefølge etter risiko.  Summary of risk sorted by numbers and actual risk:

  • HD: Actual risk: 25-30 %
  • HCM: Actual risk: around 5-15 %
  • HCM1-A31P – actual risk now in 2018 around 10 %
  • Blood type: actual risk of B carrier status ca 15 %
  • PK-def: actual risk of carrier status 10-15 %
  • SMA – actual risk of carrier status 1-2 %
  • Cystinuria SCL7A9 – actual risk of carrier status less than 1 %
  • Blood-brain barrier dysfunction MDR1 – actual risk of carrier status less than 1 %
  • Factor XII deficiency – actual risk of carrier status less than 1 %

Total Cost – Kostnad

Å drive ansvarlig oppdrett og teste etter anbefalinger er dyrt. Hver avlskatt koster rundt 12 000 NOK i testing. Alle priser er grove overslag, og kan variere stort, men poenget kommer vel fram: Det er dyrt å være ansvarlig oppdretter.

Being a responsible breeder and testing according to recommendations is expensive. Each breeding cat will cost around 1500 € in testing. All prices are rough estimates.

  • HCM: ca 10 000 NOK – approx 1200 €
  • HD: ca 1000-2000 NOK  – approx 75 – 200 €
  • DNA-screening: ca 800-1000 NOK – 89-99 € (MyCatDNA)
  • Total:  ca 12 000 NOK  –  appr 1500 €
Helsetesting er en investering i rasens fremtid, og i helsen til kattunger som fødes i ditt oppdrett.
Health testing is an investment in the future of the breed, and in the health of the kittens born in your cattery.

For references, research and numbers, see each main article linked. DNA gene frequency from Genoscoper/MyCatDNA.

Ny omfattende DNA-test for katt!

Information in Norwegian for now, main article also in English, follow link.

En helt ny og omfattende DNA-analyse for katter kommer nå på markedet: MyCatDNA.

Testpakken kan nå bestilles her!

Det mest revolusjonerende er at vi nå kan få målt den individuelle genetiske variasjonen til katten! Dette blir et verdifullt tilskudd til beregnet innavlskoeffisient COI, og kan spesielt være en hjelp for små raser og raser med liten genbase.

Testen heter MyCatDNA og laboratoriet som har utviklet den er Genoscoper i Finland. Testen er en pakke, et såkalt testpanel der en stor mengde DNA fra katten analyseres. I tillegg til de vanlige sykdomsgener og farge, mønster osv, så inneholder altså testpakken også analyse av faktisk innavlsnivå, og et praktisk avlsverktøy for potensielle kombinasjoner. Testpakken koster 99 € + eventuell porto.

MyCatDNA representerer en revolusjon innen DNA-testing for oppdrettere!

Innhold i analysen:

  • over 20 forskjellige gener for farge, mønster, blodtype og egenskaper
  • over 40 sykdomsmutasjoner testet, med fokus på dem som er relevante for din rase
  • kattens faktiske genetiske variasjon, målt individuelt, og sammenlignet med rasen og andre raser
  • tilgang til avlsverktøyet Breeder Tool hvor man kan sammenligne mulige paringer for best mulig avkom

Genetic Diversity – genetisk variasjon

Genetisk variasjon, heterozygositet, kan beregnes statistisk som COI – innavlskoeffisient – gjennom å bruke stamtavlen til katten, så langt tilbake rasen er registrert. COI vil være identisk for helsøsken. Likevel vet vi jo at helsøsken i gjennomsnitt deler 50 % DNA, og er altså genetisk forskjellige.

Med MyCatDNA så kan den individuelle innavlsgraden analyseres direkte i kattens DNA!

Genetic Diversity, GDiv, er den observerte, individuelle “innavlsgraden” – genetisk variasjon – for hvert individ. GDiv er biologi der COI er statistikk.

COI innavlskoeffisient:

  • best når lavest mulig
  • teori
  • statistikk, matematikk
  • identisk for alle helsøsken

Genetic Diversity GDiv:

  • best når høyest mulig
  • praksis
  • biologi, genetikk
  • variasjon på opptil 3 % for helsøsken

Pilotstudie før lansering

Jeg har vært med å organisere en gruppe på totalt 60 Maine Coon, som har deltatt i pilottesting for Genoscoper. Vi har fått tester til rabattpris, og i testgruppen har vi samlet et bredt utvalg av Maine Coon, fra topp showlinjer og ny foundation ned til F2, fra gamle linjer som representerer noen av de første Maine Coon i Skandinavia, til ungkatter i mer vanlige europeiske linjer som evalueres til avl.

Genoscoper i Finland har utviklet testpakken i samarbeid med Mars Veterinary i USA, der testen selges under navnet WisdomPanel – Optimal Selection. De har et samarbeid med TICA og det har vært organisert flere pilotgrupper både gjennom TICA, USA og raseklubber i Finland (FIFe).

I pilotstudien er det hele 12 katter i og fra vårt oppdrett som er testet. I grafen kan man velge å vise alle sine testede katter som punkter på kurven.

Diversity for our Drogon with our other tested cats shown in the graph.

På kurven for Maine Coon danner kattene fra såkalte lavinnavlslinjer og nyere Foundation en egen topp med større genetisk variasjon enn hovedtyngden av kattene i rasen. Dette er som forventet.

Westeros-kattene:

Tabellen viser en sammenligning av beregnede innavlstall og analysert Genetisk Diversity GDiv. Vi har tatt med flere kullsøsken i studien, der COI er identisk, mens GDiv, diversity, er forskjellig:

 

Katt COI Kloner Top 5 Gen GDiv
Suki 9,6 28,4 64,1 F7 37,2
Brienne

Betzy

7,94 25,6 55,8 F7 40,0

38,7

Olenna 6,54 22,9 52,7 F8 skal testes
Daenerys

Drogon

Dorea

5,9 22,1 51,2 F7 38,8

37,5

39,4

William 1,55 16,3 36,2 F3 38,6
Arya

Aegon

3,07 15,9 38,3 F6 skal testes

39,2

Fleming 2,64 12,4 26,4 F4 37,8
Edmure Tully

Eddard Stark

4,12 19 41,1 F5 37,6

37,1

Fair Sansa

Fantastic Meera Reed

4,12 19 41,1 F5 38,2

39,2

Rodrik 4,21 19,7 42,7 F5 38,0

“Gen” viser hvor mange generasjoner vi må tilbake for å finne ny Foundation i tavlen.

“GDiv” er analysert Genetic Diversity fra MyCatDNA.

Les også artikkel om Avlstrategier og hvordan vi jobber med utparing og linjer med ny foundation i rasen:

Breeding Strategies – Avlstrategier

Katteraser: Mest og minst innavlet

Foreløpige tall for rasene som er testet hittil, viser at det er stor forskjell på rasene. Genetic Diversity-funksjonen peker ut raser der oppdrettere bør jobbe ekstra med å unngå for høy innavl i rasen, og om mulig øke genbasen.

Kattens individuelle Diversity tall, analysert gjennom tusener av basepar i DNAet til katten, blir plassert i en kurve og sammenlignet med de andre testede innen rasen, innen rasekatter generelt, og andre katter.

Her er figurene for vår rase Maine Coon, og rasene som hittil viser høyest og lavest GDiv; mange flere figurer for mange raser i den større artikkelen.

Grafene for median innavlstall for en rase justeres jo flere katter innen rasen som er testet.

Les mer om MyCatDNA

Hva er disse “klonene”?

Klonene

I Maine Coon-oppdrett snakkes det mye om de såkalte “klonene”. Jeg har fått lov til å gjengi en god og informativ beskrivelse av hva klonene egentlig er, fra Ulrika Olsson, PawPeds grunnlegger og mangeårig oppdretter av Maine Coon.

Klonerna

– av Ulrika Olsson, S*Ylletrollets Maine Coon

Klonerna ja … Det är så här att det föddes en drös helsyskon, (minst) 7 kullar i samma kombination, från 1979 till 1982, som blev väldigt populära på utställning. Det är dessa syskon som kallades för “The Clones”. Föräldrarna var Heidi Ho Sonkey Bill och Tanstaafl Polly Adeline of Heidi Ho. Sonkey Bill var inavlad på två “noviser”, Andy Katt of Heidi Ho som var den enda långhåriga ungen i en kull på fyra efter en korthårshona i Maryland, och Bridget Katt of Heidi Ho som kom från Florida. Dessa två noviser och deras avkommor utgör den så kallade Heidi Ho-linjen.

Polly Adeline var lindrigare “linjevlad” på en annan linje, men även hon hade 25% av Heidi Ho-linjen i sin stamtavla. Avkommorna till dessa två katter blev alltså inavlade/linjeavlade också, om än långt ifrån lika hårt inavlade som sin far.

Alle foto fra Maine Coon Heritage Site/PawPeds

 

Klonerna blev väldigt populära, framför allt på TICA-utställningarna. Deras “feral look” var spektakulär, och de var större än vad som var vanligt. (“Feral look” kom förresten in i rasen från Andy Katt of Heidi Ho, innan dess och i andra linjer var det “sweet look” som var helt förhärskande. Kan vara intressant att veta när man hör en del domare säga att en Maine coon ser för snäll eller för söt ut, att Maine coonen ska se elak ut. Det är då alltså den ursprungliga looken på rasen som man säger att är fel, vilken den egentligen inte alls är.)

Klonerna vann alltså på utställning en massa, och det gjorde att många uppfödare ville ha en egen “klon”. Eller två. De som inte kunde få en “klon” skaffade sig istället en avkomma till en “klon”, eller kanske med lite tur någon katt som var inavlad på kloner till och med.

Som vanligt trodde folk att om lite av klonerna var bra så skulle mycket av klonerna vara ännu bättre. Man parade avkommor till kloner tillbaka på sina klon-föräldrar. Man parade klon-avkommor med andra kloner, och avkomman där med avkomman till en klon, etc etc.

Klonenes stamtavle – Pedigree of the “Clones” – Klikk for å komme til tavlen i PawPeds

 

Tre exempel på de stamtavlor som åstadkoms:

(Klikk kattens navn for å komme til PawPeds stamtavler)

Meunerie Thaddeus C of Donnahugh

I P2 har du klonen Heidi Ho Lovey Mero of Meunerie.
I P3 är klonen Heidi Ho Just Plain Bill Katt.
I P4 hittas klonen Heidi Ho Percival of Meunerie fyra gånger och klonen Heidi Ho Molly B. of Tanstaafl en gång.
68,8% av stamtavlan kommer från klonerna.

Willowplace Anna Arabella

I P3 klonerna Heidi Ho Richard III of Charmalot och Heidi Ho Molly B. of Tanstaafl.
I P4 klonerna Heidi Ho Molly B. of Tanstaafl och Heidi Ho Richard III of Charmalot två gånger var.
50% av generna kommer från klonerna.

MtKittery Cooper

Klonen Heidi Ho Aurora of MtKittery ligger 2 gånger i P2, 1 gång i P3 och 1 gång i P4.
68,8% av generna kommer från klonerna.

 

Så här såg det alltså ut. Och katter med denna typ av stamtavlor parade man sedan med varandra. Andra linjer som fanns blev åsidosatta och deras gener förlorades i rätt stor utsträckning. Det blev alltså lite av en genetisk flaskhals här!

Idag kommer väl ca 30-35% av genpoolen på maine coon från klonerna. Till detta får läggas andra avkommor till Sonkey Bill, och Polly Adeline hade en kull med en annan hane av rena Heidi Ho-linjer också. Dessa katter var förstås nära släkt med klonerna och användes också de rätt flitigt.

Självklart ledde denna överanvändning av en viss linje till problem i rasen. Alla katter bär ju på någon svaghet, och det gjorde också Sonkey Bill och Polly Adeline. Sonkey Bill dog knall och fall av kardiomyopati, av allt att döma hypertrofisk, vid 6 års ålder. Polly Adeline mådde finfint, men det såg ut som om de fall av plattbröst/pectus man fick hos många kattungar i mitten av 1980-talet kunde härledas till henne och till hennes far. Henne ägare lät kastrera henne av denna anledning. Och det är klart, om man börjar överavla på det här viset på enstaka katter så sprids ju deras individuella svagheter till massor av individer, och sedan dubbleras det på dessa svagheter. Så får rasen som helhet ett problem, istället för att det hela stannade som en liten svaghet/brist hos en enskild katt och några av dess avkommor, vilket antagligen inte skulle ha lett till några problem alls just eftersom det inte skulle ha dubblerats och uppförstorats.

När det upptäcktes hur stor dominans klonerna hade fått i vår genpool började man titta på hur man kunde begränsa skadan så gott det gick. Helt kan man ju inte eliminera denna genetiska flaskhals utan att ta in massor med noviser. Och noviser kan alltid tas in senare, lite successivt. Men det som var mest akut var att försöka ta vara på det som fanns kvar av andra etablerade gamla linjer. Katter med låga andelar kloner i sina stamtavlor och höga andelar av andra linjer. Det fanns då rätt skapliga variationer i klonandelar hos olika katter och linjer (det finns fortfarande ordentliga skillnader, men dessa skillnader krymper med tiden). Det gällde att tillvarata dem med låga klonandelar och vara mer sparsam med att använda katter med de högsta klonandelarna innan allt med tiden blandas ihop och alla hamnar på samma, rätt höga klonandel. Om vi kunde använda de “lågklonade” lite mer skulle denna slutliga klonandel i rasen som helhet kunna bli lite lägre, den genetiska variationen större. En medveten fokusering på detta var extra nödvändig eftersom katterna med höga andelar kloner i stamtavlorna fortsatte att gå bäst på utställning. Man fick helt enkelt lov att offra en del av den nu önskade typen och storleken (katterna var mindre tidigare, innan klonerna fick så stort inflytande, och de var även något kortare i huvud och kropp) för att främja rasens genetiska variation, och därmed dess framtida förutsättningar att hålla sig frisk och sund.

Parallellt med detta har man velat påbörja arbetet med att ta in lite noviser i aveln för att förbättra den genetiska variationen i rasen på det viset.

Alltihop handlar alltså om ett långsiktigt hälsoarbete. Det är inte så att en katt med lägre andel kloner automatiskt är en friskare katt än en med högre andelar kloner. Däremot kan en katt med låga klonandelar bidra till att öka den genetiska variationen i rasen, tack vare de andra, mer ovanliga, linjerna/generna den katten bär. Och av den anledningen kan katten långsiktigt bidra till en bättre hälsa för rasen i stort.

Stor takk til Ulrika for tillatelse til å legge ut teksten!

S*Ylletrollet på Facebook

Klonene i dag

De fleste katter som vinner på FIFe-utstillinger i dag har mellom 35 % og 40 % kloner.

De som regner seg som outcross-oppdretter  jobber i hovedsak med katter og kombinasjoner der klonene ligger under 20 %. (Fra PawPeds/Maine Coon Heritage Site, Outcross catteries list.)

Les mer om avl, innavl og genbase i rasen:

The Maine Coon Heritage Site – PawPeds

Hva er dette med lav innavl?

Innavl og genetisk variasjon

Avlstrategier – Breeding Strategies

WesterosCat Breeding Philosophy

 

Ideell alder for kattunger – ideal age

Fins en ideell alder for når kattunger er mest klare for å flytte til sitt nye hjem?

When are kittens ready to move to their new homes?

Article in Norwegian – see link to research paper in English below.

Gjennom tidene har det vært stor forskjell i hva man anser som ideell alder for å flytte kattunger bort fra mor og kullsøsken, og til nytt hjem. I “gamle dager” trodde mange at 8 uker gamle kattunger kunne flyttes, i dag er minstealder 12 uker:

Mattilsynet skriver:

Kattunger skal ikke leveres før de er tidligst 12 uker gamle. Frem til denne alderen trenger de å være sammen med mor og søsken for å utvikle seg normalt.

Hvorfor trodde folk 8 uker var bra nok?

Det er vanlig at mor slutter å die kattungene når de er rundt 8 uker, selv om mange kattemødre lar ungene få noe melk lenge etter dette også. Fra 8 ukers alder spiser kattunger mat og kan klare seg på det. Dessverre var det da slik tidligere at man trodde det var greit å ta ungene fra mor i den alderen.

Det vi vet i dag er at mat og melk ikke er det eneste behovet en kattunge har fra mor. Det meste av læringen om katters atferd skjer i perioden kattungen er 8-13 uker gammel.

I perioden fra kattungen er 8 til 12-13 uker vil en god kattemor avvise ungen og øve den til selvstendighet, og ta ungen tilsynelatende hardt om den har oppførsel som ikke skal tolereres. Dette er viktig oppdragelse slik at katten skal bli en god, trygg og sosial katt!

Ny viten om ideell alder

I dag vet vi altså mye mer, og kravene til dyrevelferd er høyere enn før. Forskere i Finland har nylig publisert en forskningsstudie som forteller oss mer: Hvilke problemer oppstår når man tar kattene fra mor for tidlig, og hvilken alder er den aller mest ideelle for kattunger til å flytte til sine nye hjem?

Forskerne har kommet fram til at kattungen bør være 14-16 uker gammel før den flytter!

Her er de viktigste fra resultatene:

  • Generell aggresjon hos kattene øker om de tas bort fra mor før 12-13 ukers alder
  • Risiko for aggresjon overfor mennesker stor for kattunger tatt fra mor før 8-10 ukers alder, men liten for kattunger tatt fra mor etter 14-15 ukers alder, og enda mindre om voksen
  • Risiko for aggresjon overfor andre katter er lavere for kattunger tatt fra mor etter 16 ukers alder
  • Risiko for overdrevent stell og vasking stor for kattunger tatt fra mor før 14-15 ukers alder
  • Risiko for ullsutting[1] stor for kattunger tatt fra mor før 12-13 ukers alder, liten for katter tatt fra mor som voksen
  • Risiko for skyhet overfor fremmede var lik for alle katter uansett alder de ble tatt fra mor
  • Risiko for alle problemene er mye høyere for kattunger tatt fra mor før 8-9 ukers alder

 

WesterosCat E-litter 7 weeks old

Seriøst katteoppdrett bra for katters velferd

Om du kjøper en rasekatt fra en seriøs og registert oppdretter, vil kattungene alltid være minimum 12 uker gamle, og som oftest 13-16 uker når den er flytteklar. Oppdretteren vil ha brukt mye tid og energi på å sosialisere kullet.

Kattunger fra seriøse oppdrett er også vaksinerte – les mer om vaksiner og hvorfor de er viktige for alle katter.

For folk som har uønskede og tilfeldige huskattkull er det dessverre ofte ikke alltid slik. Da er det typisk at man heller vil ha kattungene ut av huset så tidlig som mulig, og ikke ønsker spandere bra fôr, kattesand, vaksiner og stell helt til kattene er 12-16 uker. Kattunger på 9-10 uker spiser like mye som en voksen katt!

For kort tid med mor og søsken kan forklare hvorfor mange som skaffer seg katt etter hvert opplever katten som problematisk, og til slutt kvitter seg med den fordi den er redd og aggressiv. Mange av kattene havner til slutt på gata og må klare seg selv. Det er en av årsakene til at det dessverre fins titusener av hjemløse katter i Norge.

Om du kjøper katt av en seriøs oppdretter kan du dermed bidra til bedre kattevelferd for katter i Norge. En godt sosialisert katt med vennlig og tillitsfult gemytt vil være et godt familiemedlem hele sitt 12-18 år lange liv.

Les: “Før du kjøper Maine Coon

Sources – Kilder

Ahola. 2017. “Early weaning increases aggression and stereotypic behavious in cats” In: Scientific Reports,(Article number: 10412, 2017) doi:10.1038/s41598-017-11173-5

Mattilsynets veileder om hold av katt.

1. “Ullsutting”, at katten har et sterkt behov for å sutte på ull, handler om at den ble tatt fra mor så tidlig at den fremdeles har suttebehov.

Longhair genes – langhårsgener

The natural coat for the domestic cat is shorthair. However many cat breeds have developed longhair coats.

There are 4 different types of mutations in the FGF5 gene, that give longhair cats:

Type Mutation Found in Breeds
M4 A475C All longhair and semilonghair
M3 474delT Maine Coon, Ragdoll
M2 C406T Norwegian Forest cat
M1 ins356T Ragdoll

Maine Coons are known to have two of these longhair genes in their population: M3 and M4. It is unknown if the other types also exist in Maine Coon.

The Maine Coon standard (the original) says:

The fur on the front shoulders is short and should become gradually longer along the back towards the tail, ending in a shaggy, heavy coat on the “britches”. The sides of the cat’s coat should gradually get longer until the stomach is reached, where it should be long and full. A full ruff is not expected, however, there should be a slight frontal ruff beginning at the base of the ears. The fur on the tail should be long and full. Feet should be tufted. Coat should be fine, heavy, lustrous, and should fall smoothly. A slight undercoat may be carried. This is the optimum coat and will vary with climate.

As many have observed, Maine Coons have quite a bit of variation in coat length and texture.

Since a cat inherits one copy of the gene from each parent, the possible longhair combinations for MCO are:

  • M3/M3
  • M3/M4
  • M4/M4

It is uncertain how much these differences actually influence each individual cat’s coat type. We do know that within the Maine Coon breed, the variation in coat length and structure is quite large.  Actual coat types are obviously also decided by many other genes. Some also believe colours have an influence.

Laboratories that do testing of longhair types:

  • VGL/UC Davies
  • MyCatDNA/Genoscoper
  • Labogen/Laboklin

 

Our cats:

We do extensive DNA-testing of most of our cats, and this is what we know of their coat type. What I describe as “all-weather coat” is a bit more coarse and greasy with more protection, and also a little less silky than the softer coats – unless just bathed.

Name Type EMS Description
Hieronymus M4/M4 MCO e 09 Very long coat, lots of underwool
Viggo M3/M3 MCO n 22 Medium long all-weather coat
Suki M3/M3 MCO n 09 24 Medium long extremely silky
Olenna M3/M3 MCO a 22 Medium long, soft silky plush quality, developed late
Arya M3/M4 MCO n 09 22 Still a bit short all-weather coat
Aegon M3/M4 MCO n 09 22 Medium long all-weather coat
Betzy M3/M3 MCO f 09 22 Medium long all-weather coat
Brie M3/M3 MCO f 03 22 Medium long, very silky
Fleming M4/M4 MCO n 22 Fairly long, all-weather coat
William M3/M3 MCO e 03 23 Medium long fluffy, all-weather coat
Daenerys M3/M3 MCO a 03 22 Fairly short, soft silky plush like grandmother Olenna
Drogon M3/M4 MCO n 09 24 Medium length, very silky like mother Suki

Other factors that can influence coat type: Colours and patterns. Some people say dilute, especially blue, have coats the get matted more easily, others believe to see this in silver and smoke. Traditionally brown tabbies are said to have the easiest coats to care for.

To show or not to show

Katteutstilling – er det noen vits i?

Mange dyrevenner har fått med seg Jemima Harrisons BBC-dokumentarer “Pedigree Dogs Exposed” om rasehunder og utstillinger, med avsløringer av grovt uforstandige oppdrettere, og poengtering av hvilke helseskader overdreven fokus på utseende og utstilling kan få for våre kjæledyr.

Utstillinger er i grunnen “missekonkurranser” – alt som teller der er hvordan man ser ut. For de elskede kattene våre, som er kjære familiemedlemmer, så har utseende lite å si, det er gemytt og personlighet, og at kattene er friske, som er det vesentlige.

Hvorfor stille ut kattene?

Noen fordeler:

  • møteplass for oppdrettere og katteinteresserte
  • mulighet til å treffe kattene og eierne man vurderer samarbeid med i avlen
  • mulighet til å se katter fra sjeldnere raser
  • få tilbakemelding på avlskatters type sammenlignet med standarden, som ledd i vurderingen av videre avl og kombinasjoner
  • viktig “observasjonsfase” når man skal starte med oppdrett, for å se hva andre som har rasen er opptatt av
  • hyggelige folk og interessante samtaler – moro å treffe andre med samme rase

 

Noen ulemper:

  • sterkt fokus på vinnerkatter som ofte har mer “ekstrem” type enn vanlig i rasen
  • type-fokus vrir avlen i ekstrem retning, iblant også til helsemessig ulempe for kattene
  • kattenes helse har ingenting å si, utover at de ikke skal vise tegn på smittsom sykdom for å komme inn på utstilling
  • konkurranseelementet kan føre til dårlig stemning og feil fokus for enkelte (selv om det heldigvis er sjeldent)
  • katter som ikke oppnår god bedømmelse blir regnet som “stygge” eller kjedelige
  • ulne standarder, trynefaktor, kameraderi og dommeres personlige preferanser gjør at resultatene kan bli noe tilfeldige
  • lange utstillingsdager på gjerne 12-14 timer
  • utgifter til reise og overnatting i tillegg til selve påmeldingen
  • arbeidskrevende å showbade kattene som forberedelse til show

“Rasetypisk” – hva er det?

Begrepet rasetypisk brukes av mange oppdrettere som et kvalitetsstempel. Men hva betyr det egentlig? Det vil bare si at katten har et utseende som stemmer godt overens med det som beskrives i standarden,  – eller – at en dommer på utstilling vil gi en god bedømmelse av denne kattens utseende.

Maine-katt eller “Euro-Coon”?

Kattene i Maine som er grunnlaget for rasen har og hadde et mye mer “vanlig” utseende enn de Maine Coon man ser på utstillinger i Europa i dag. De opprinnelige kattene var store og bamsete, men hadde hverken så digre og høye ører, eller så markert hake og snuteparti (“boks”) som mange ønsker på Maine Coon i FIFe i dag.

Flere amerikanske oppdrettere som ønsker bevare den opprinnelige Maine Coon-rasen misliker utviklingen i Europa, og kaller de ekstreme europeiske showkattene for “Euro Coons”. De har lite til felles med den opprinnelige rasen som oppsto naturlig i Maine og omkringliggende stater i nordøstre USA og tilgrensende deler av Canada.

Maine US

Staten Maine i USA

Les mer om rasens opprinnelse og historie her

Avlsmål og utstilling

Mål og hovedfokus for oppdrettet vårt er helse. Westeros Maine Coon ønsker jobbe for at genbasen i rasen holdes mye større enn den er for de fleste europeiske Maine Coon i dag. Vi ønsker også jobbe for å bevare den opprinnelige kattens utseende og type, og ikke bidra til “mer-og-mer”-avlen som forandrer rasen til en ekstrem katt helt ulik de gamle Maine Coon.

Våre avlsmål går dermed på tvers av målet om “rasetypisk” utseende, som i praksis kan bety ganske ekstremavlede katter.

Utstillinger:

  • bare utseende teller, ikke innavlsgrad, helsetester og generelt friske linjer
  • dommere velger ofte ut helt ekstreme katter som er langt fra de opprinnelige kattene i Maine

Våre avlsmål:

  • lavinnavl ifølge moderne populasjonsgenetikk, bredde i genbasen og helsetester etter PawPeds helseprogram
  • utseende mer som de opprinnelige amerikanske kattene, og ikke ekstremtypede katter

Er det da noen vits i å dra på utstilling, der våre “moderattype” katter skal konkurrere og bli sammenlignet med katter som er avlet fram først og fremst for å være “rasetypiske”? Våre katter har stort sett ingen sjanse til å komme videre fra grunnbedømmelsen og iblant vil de nok også bli vurdert til ikke å holde 88 poeng (av de maksimalt 100) og ikke engang bli vurdert til Excellent.

Tross dette drar vi avgårde iblant til utstillinger, for å få en dommers vurdering av hvordan han/hun evaluerer kattens utseende mot standarden. Dette kan være nyttig for å bli oppmerksom på kattens eventuelle utseendemessige svakheter, men vi tar mindre hensyn til dette i selve avlen og kombinasjonene; helse og innavlsgrad, og gemytt, blir prioritert først.

Rundt 90 % av all aktivitet i regi av katteklubbene og NRR handler om utstillingene. For å holde kontakt med miljøene må man altså delta på utstillinger. Enn så lenge stilles våre katter ut sporadisk.

 

Hips – HD og myter

Maine Coons are at risk for Hip Dysplasia. In this page some myths about HD are debunked. Page in Norwegian.

Maine Coon er en rase som har risiko for hoftedysplasi – HD.

Myter om HD

– HD er ikke arvelig.

Galt. HD er kjent både hos menneske, hund og andre arter, og det er arvelig. Noe forskning på hund viser at miljøfaktorer kan forverre og påvirke graden av HD (Krontveit 2012), men utgangspunktet er genetisk. Hos hundevalper fins muligens en sårbar periode rundt 3-4 uker, som kan påvirke om hunden senere utvikler hofteproblemer (Beuchat, ICB). Hos katt er avviket i hoftene tilstede allerede ved fødselen (Perry 2016).

– Det er ingen vits å røntge en katt som kan hoppe opp på bord og løper og herjer.

Galt. De aller fleste yngre katter med selv alvorlig HD vil fint løpe og hoppe. De gjør alt de kan for å skjule svakheter, og det er faktisk svært sjelden at man kan oppdage HD hos en ung katt basert på fysiske symptomer. Det vanligste er å oppdage endring i atferden først, at katten blir mer innadvendt, forsiktig overfor andre katter eller aggressiv overfor andre katter.

– Det er ingen vits i å røntge en katt under 3 år.

Galt. Anbefalt alder er minst 10 mnd og før katten brukes i avl – dvs innen 18 mnd alder for de fleste. Les egen artikkel om anbefalt alder og hvorfor det er slik.

– Alle veterinærer kan lese av hofterøntgenbilder.

Tja. Enhver veterinær og enhver erfaren oppdretter vil lett se forskjell på perfekte hofter og hofter med alvorlig HD. Men lang erfaring fra hofterøntgen på hund både i kennelklubbene og i OFA viser at man bør ha spesialister som avleser på samme måte for å få mest mulig korrekte og sammenlignbare resultater.

Det vanskelige er å avgjøre de som ligger i grenseland mellom forsvarlig å bruke i avl og ikke forsvarlig.

HD hos katt har et annet uttrykk enn hos hund, med grunne hofteskåler som viktigste faktor, ikke luksasjon av hoftekulen. Evaluering må gjøres ut fra andre kriterier enn HD hos hund (Keller 1999, Perry 2016), så spesialist med erfaring på katt er viktig.

HD normal

Cat with normal hips

– Bare katter med perfekte/normale hofter bør brukes i avl.

Galt. For Maine Coon viser tallene (rundt 6000 katter røntget i PP og OFA gjennom 15 år) at mellom 25 og 30 % av alle MCO  har HD i en eller annen grad. Dette er altfor mange til at alle som har lett HD kan tas ut av avl; det vil skade genbasen. Rådet er derfor at kun de med moderat og alvorlig grad tas ut av avl, de med mild grad pares med katt som har normale hofter. Om man er usikker på skillet mellom mild og moderat så er det viktig å se på nære slektninger.

– Når foreldrene begge har normale hofter vil alt avkom også ha det.

Galt. Årsaken er at man regner HD for å arves polygent recessivt. Det betyr at katter som selv har bra hofter kan være bærere av gener som gir dårlige hofter, og i kombinasjon med en annen katt som bærer samme feil kan kattungene utvikle HD. Dette er årsaken til at

  1. flest mulig katter bør røntges for å vite status for så mange som mulig i slekten til avlskattene (HD-indeks, Indrebø 2013),
  2. innavl generelt er ekstra skadelig siden det får fram de recessive genene som fins i en rase, og
  3. et offentlig helseprogram der alle HD-resultater er åpne for alle er essensielt slik at alle kan finne bred informasjon
– Patellaluksasjon er bare et problem hos små hunderaser og har ingenting med hofteproblemer å gjøre

Galt. Dessverre ser man at PL fins hos Maine Coon, og det er en viss korrelasjon (sammenfall) med HD – hofteproblemer (Smith 1999). PL-status kan en trent veterinær (NKK-godkjent veterinær) avgjøre gjennom klinisk undersøkelser. PL vil komplisere sykdomsbildet for en katt med HD og begrense muligheter for behandling. 

– Avlesing hos OFA og PawPeds er like bra

Nja. Det er store forskjeller på disse to systemene for avlesing:

OFA:

  • katten må være over 2 år  for å få gjeldende resultat og avlesning av 3 ortopeder
  • avlesning før 2 år av bare én veterinær, preliminary resultat; Fair, Borderline og Mild skal ikke brukes i avl, men røntges på nytt etter 2 års alder
  • resultater er private og offentligjøres bare hvis de er bra, og/eller eiere ber om det; hovedprinsipp er at dårlige resultater skjules
  • avlsanbefalinger i hovedsak for hund
  • avlesningen koster $ 35 (ca 300 NOK)

PawPeds:

  • laget for og tilpasset katt og forskjellene i anatomi
  • endelig resultat fra katten er 10 mnd, unntatt der det observeres slappe ledd
  • fast avleser for konsistente resultater
  • åpent helseprogram der alle resultater er offentlige, til nytte for oppdrettere over hele verden
  • gir klare og entydige avlsanbefalinger
  • avlesningen koster 150 SEK (ca 140 NOK)

 

Les mer: Kilder og referanser i hovedartikkelen om HD

Oppdatert mai 2018

Hva er dette med lav innavl?

What is this about low inbreeding?

Read more about why a broader gene pool is important for Maine Coons.

Etter flere negative erfaringer med helseproblemer for kattene våre, er vi bestemte på at det må jobbes med genetisk variasjon for rasen. Mange oppdrettere mener at “å avle på friske dyr” alene er nok, men vitenskapen er klar på at det alene ikke holder i det lange løp. Maine Coon har dessverre en del helseproblemer, og for å arbeide mot en friskere rase uten for høy andel av disse sykdomsgenene, så må vi ha bred genbase, og lavere totalinnavlstall.

Genetikere sier at:

Beregnet innavlsprosent over tid i en rase som helhet, skal ikke overskride 6,25 %

Gjennomsnittlig har Maine Coon innavlsprosent på 15 %. Dette betyr at de fleste vanlige Maine Coon er nærmere genetisk slekt med hverandre enn om alle var halvsøsken. Genbasen er på sikt for liten, og rasen vil bli mer utsatt for sykdommer.

  • Innavlsprosent for en paring mellom søskenbarn: 12,5 %
  • Innavlsprosent for en paring mellom bestefar/barnebarn: 12,5 %
  • innavlsprosent for en paring mellom halvsøsken: 12,5 %
  • Innavlsprosent for en paring mellom helsøsken: 25 %

Om man vil forbedre helse og egenskaper til en rase, må man ha genetisk variasjon, ellers er det ikke forskjeller å velge fra.

Det er viktig å følge helseprogrammene og kun bruke testede katter i avlen, slik at vi får bukt med HD og HCM, men en stor nok genbase er vel så vesentlig.

Hvorfor er det slik?

Forklaringen ligger i de første tiår fra rasen begynte bli registrert i stambøker. Noen få av kattene ble veldig populære, og overbrukt i avl. Det ble foretatt en rekke med veldig tette paringer, og resultatet er de kattene man kaller “klonene” født mellom 1978 og 1982. Disse preger genpoolen til rasen i altfor høy grad.

Les vår artikkel om innavl og genetisk variasjon

Det fins enda mer om historien til rasen på sidene til Maine Coon-ringen, med fotografier av de første Foundation-kattene og de såkalte “klonene”.

Klonenes stamtavle - Pedigree of the "Clones"

Klonenes stamtavle – Pedigree of the “Clones”

 

F-litter is here

WesterosCat F-litter was born 8 August – 7 kittens born.

We have 2 boys and 5 girls  – det ble født 2 gutter og 5 jenter:

  • jente MCO f 09 22 skilpaddetabby med hvitt
  • jente MCO f 09 22 skilpaddetabby med hvitt
  • jente MCO n 09 22 bruntabby med hvitt
  • jente MCO n 09  svart med hvitt
  • gutt MCO n 09 22 bruntabby med hvitt
  • gutt MCO n 09 22 bruntabby med hvitt
  • jente MCO n 09 22 bruntabby med hvitt
  • Names and details will be published later. Follow the F-litter page here. Navn og detaljer kommer senere. Følg med på F-kullets egne side her. For the first time we have a non-agouti kitten in the cattery: A black girl with white paws, chin and bib.

    Girl black with white

      Mormor Suki fylte 3,5 år samme dag som F-barnebarna ble født.  Grandmother Suki exactly 3,5 years old the day her grandchildren were born. Suki is now retired from breeding.

    Suki 3,5 years old

       

    Read more

    Kattungesommer

    Kitten Summer – kattungesommer!

    NO*WesterosCat E-kull kom 1. juli; hele 8 kattunger, og selv om to var faretruende små er mor Betzy fantastisk dyktig førstegangsfødende, og ungene vokser. E-kullets side med mer informasjon her.

    E-litter 2 days old

    NO*WesterosCat D-kull er blitt 10 uker gamle og er reiseklare midt i august. Det er fire vakre katter altså, og Daenerys blir her i oppdrettet, mens Dorea skal til en annen oppdretter.

    Skjønne Dyanna Dayne er nå reservert:

    Dyanna

    Drogon vurderes fremdeles til avl utenfor Norge-Sverige, men det er godt mulig han blir ledig til selskap. Han har tøff look og er vakker, rett og slett!

    Drogon 5,5 weeks old

    5,5 weeks old

    Drogon might be available for breeding outside Norway-Sweden, for a breeder following the PawPeds health programmes with public results in the database. Vi ser forøvrig ikke bort i fra at det kan komme flere kattungeoverraskelser utover året …

    Another Cream Dream!

    Welcome to Norway, dear William!

    We have a new boy in the house, Greygables William Wordsworth. He is sweet and talkative, and we find him very pretty. He is a very light cream, mackerel tabby pattern, and white bicolour with high stockings on all four legs.

    William’s page can be found here

    Siden vår aller første Jeronimus huskatt på 70-tallet, har vi hatt en enorm svakhet for kremgutter med hvitt. Vår aller nyeste unghanne i hus er enda en kremgutt med hvitt.

    Vi har en travel sommer foran oss  –  We have a busy summer indeed!

    Read more

    Photo Shoot with Glassrosens

    Friends in NO*Glassrosens Ragdoll have visited and arranged a photoshoot! Berit and Cecilie breed Ragdolls, and live 15 minutes away from us in Fredrikstad. At the moment I do not have a good working camera, so fresh photos with the help of experienced cat photographer Cecilie is super service! Here are some of the results: Photographer Cecilie Midtgaard at NO*Glassrosens.

    Name – Navn

    Colour

    Status

    NO*WesterosCat Drogon Dracarys MCO n 09 24 Black spotted tabby with white Under evaluation NO*WesterosCat Dyanna Dayne MCO a 09 22 Blue classic tabby with white Reserved NO*WesterosCat Daenerys Stormborn MCO a 03 22 Blue classic tabby white bicolour Stays in cattery NO*WesterosCat Dorea Sand of Dorne MCO n 03 24 Black spotted tabby white bicolour Sold

    Click the kittens’ names to see more photos   –    Klikk på kattungenes navn for å se flere bilder.

    Read more